'Middagen er snart klar', 'timen er snart over'...vi har alle møtt, hørt og irritert oss over dette begrepet 'snart'. Hvor lenge er det egentlig snakk om? Vær mer presise! Behovet for en klar og tydelig definisjon av begrepet står tydelig.
Definisjon: 'Snart' dreier seg om noe som skal inntreffe 20+ år i framtiden.
Forklaring av definisjonen: Da jeg gikk på ungdomskolen var det veldig populært å ha et klistremerke på sekken hvor det stod 'Jesus kommer snart'. Siden dette enda ikke har inntruffet, så er det altså et behov for å putte et + tegn på årstallet, kun for sikkerhets skyld, da ingen kan garantere at hendelsen vil inntreffe i år.
Da var den saken klar.
onsdag 9. november 2011
mandag 15. august 2011
Rompebløff?
Etter å ha utført komparative analyser av bilder før og etter det kongelige bryllupet i England, kan Dagbladet melde at det er sjanser for at Pippa har jukset seg til større og rundere rompe i den hvite kjolen. Vi er kanskje blitt utsatt for en rompebløff. Dette krever innsyn og oppmerksomhet.
Her er sjokkartikkelen:
http://www.kjendis.no/2011/08/15/kjendis/kongelige/prinsebryllup/pippa_middleton/17689761/
Jeg er tydeligvis ikke alene i å mene at Pippa er en av de viktigste og mest innflytelsesrike personene i Vesten i disse dager. Hennes status er bygd opp som følge av formen på rompen hennes under bryllupet, det er derfor ikke en liten detalj om hun faktisk har bløffet seg til en rundere og mer fyldigere rompe enn hva hun vanligvis har. Men la oss på noen problemer med denne påstanden fra Dagbladet, er vi faktisk utsatt for en rompebløff?
Ut i fra bildene som Dagbladet har trykket i artikkelen kan det være litt vanskelig å måle nøyaktige bredde og høyemål på bakenden pga. ulik vinkel. Bryllupsbildene er tatt bakfra, privatbildet er fra siden! Jeg synes det er rimelig uproft av en såpass seriøs avis som Dagbladet å ikke trykke bilder som er mer egnet for komparative analyser. Skal man felle engler bør man sørge for å ikke tukle med bevismaterialet.
Ideelt sett burde Pippa blitt undersøkt av et ekspert-team fra leger uten grenser (de skal jo være upartiske), som så kunne gitt oss harde data om rompas form og størrelse. Jeg snakker så klart ikke om å trykke bilder av den nakne bakdelen til Pippa, det ville skapt en større skandale enn et dusin blottede brystvorter under Superbowl i USA. Men det er neppe for mye å spørre journalisten om å trykke litt bedre bilder før han trekker kjære Pippa gjennom søla.
Som avslutning vil jeg bare si at det ikke er meningen å bagatelisere brystvort-skandalene som har rammet vårt samfunn og kultur i disse tider. Men jeg står for det jeg skriver fordi jeg tolker Pippa som en av de viktigste menneskene i vår tid. Hun gir så mange av oss en høyere mening, betydning og inspirasjon. For å sette det litt i perspektiv, jeg er villig til å gi mitt liv hvis det ville betydd en mindre brysvorte på tv i prime-time, da forstår du kanskje hvor mye jeg ville gitt for å komme til bunns i denne 'rompebløff' saken.
Sar
Her er sjokkartikkelen:
http://www.kjendis.no/2011/08/15/kjendis/kongelige/prinsebryllup/pippa_middleton/17689761/
Jeg er tydeligvis ikke alene i å mene at Pippa er en av de viktigste og mest innflytelsesrike personene i Vesten i disse dager. Hennes status er bygd opp som følge av formen på rompen hennes under bryllupet, det er derfor ikke en liten detalj om hun faktisk har bløffet seg til en rundere og mer fyldigere rompe enn hva hun vanligvis har. Men la oss på noen problemer med denne påstanden fra Dagbladet, er vi faktisk utsatt for en rompebløff?
Ut i fra bildene som Dagbladet har trykket i artikkelen kan det være litt vanskelig å måle nøyaktige bredde og høyemål på bakenden pga. ulik vinkel. Bryllupsbildene er tatt bakfra, privatbildet er fra siden! Jeg synes det er rimelig uproft av en såpass seriøs avis som Dagbladet å ikke trykke bilder som er mer egnet for komparative analyser. Skal man felle engler bør man sørge for å ikke tukle med bevismaterialet.
Ideelt sett burde Pippa blitt undersøkt av et ekspert-team fra leger uten grenser (de skal jo være upartiske), som så kunne gitt oss harde data om rompas form og størrelse. Jeg snakker så klart ikke om å trykke bilder av den nakne bakdelen til Pippa, det ville skapt en større skandale enn et dusin blottede brystvorter under Superbowl i USA. Men det er neppe for mye å spørre journalisten om å trykke litt bedre bilder før han trekker kjære Pippa gjennom søla.
Som avslutning vil jeg bare si at det ikke er meningen å bagatelisere brystvort-skandalene som har rammet vårt samfunn og kultur i disse tider. Men jeg står for det jeg skriver fordi jeg tolker Pippa som en av de viktigste menneskene i vår tid. Hun gir så mange av oss en høyere mening, betydning og inspirasjon. For å sette det litt i perspektiv, jeg er villig til å gi mitt liv hvis det ville betydd en mindre brysvorte på tv i prime-time, da forstår du kanskje hvor mye jeg ville gitt for å komme til bunns i denne 'rompebløff' saken.
Sar
lørdag 13. august 2011
Olje og framtiden
Nylig skrev Aftenposten om Saudi-Arabia, oljebeholdning og en dyster framtid:
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article4198059.ece
Personlig blir jeg litt irritert når media overfokuserer på slike saker og dysser ned f.eks. hva slags tøy en kjendis går i på en sommerfestival. Olje er kjedelig og kjendiser inspirerer og sprer lykke, sier seg selv hvor fokus bør ligge. Olje er også klissete og brukes jo bare til å få biler til å kjøre. Kan vi ikke bare tenke grønt og la bilen stå en dag eller to og på den måten vise at det er viktigere ting enn olje. Tenk alternativt!
Men når først Aftenposten overfokuserer på denne saken, la oss raskt gå igjennom noen av punktene i artikkelen.
Innen 2030 vil nemlig Saudi-Arabia være avhengig av en oljepris på 320 dollar fatet for å få statsfinansene til å gå i balanse, heter det i rapporten.
- Noe artikkelen heldigvis gjør tydelig og klart, er at Saudi-Arabias oljeproblemer kun gjelder internt i landet. Hvis oljen i landet begynner å gå mot slutten, så vil ikke dette påvirke noe annet enn hvordan styre og stell i Saudi alene. Dette er en grunn til at jeg synes fokus på denne saken er for stor, det gjelder jo kun Saudi-Arabia. Noen vil kanskje hevde at Saudi sitter på jordens største oljelager og at hva som skjer med dette oljelageret er ubønnhørlig knyttet opp til hvordan olje kjøpes og selges på det globale markedet, en tidobling av oljepris vil neppe skje uten enorme samfunnsomveltninger på global basis ... men hadde dette vært viktig ville vel artikkelen ha nevnt det, så dette ser vi bort fra.
Hvis kongefamilien ikke lykkes med å få kontroll på det innenlandske energiforbruket og diversifisere økonomien, vil det ikke være mulig å opprettholde dagens levestandard og offentlige goder med en raskt økende befolkning. Det kan true kongefamiliens posisjon på mellomlang sikt, skriver den norske diplomaten.
- Ja, det er en kjent sak at levestandard og goder til folk flest i Saudi-Arabia er godt spredt og fordelt. Folk der lever vel slik vi i Norge, siden vi er to oljenasjoner, liksom. Det er bra at artikkelen framhever at det ikke er problemer i samfunnet der nå, men at det kan bli, da ligger det i kortene at vi kan løse problemet med f.eks. bønn eller teknologi. Personlig synes jeg kongefamilien i Saudi bør beholde makten, siden de er så like det norske kongehuset, de er så folkelige etc., så det er veldig synd om litt mangel på olje skal påvirke dem negativt. Urettferdig er det også, de som har jobbet så hardt for befolkningen sin.
Men hvorfor er dette en sak i det hele tatt når Norge nettopp har gjort et gigant-funn av olje utenfor vår egen kyst? Kan ikke bare vi gi noe av dette til vår broderlige kongefamilie i Saudi-Arabia og hjelpe dem hvis det skulle bli vanskelig for dem å opprettholde sin høye levestandard for befolkningen sin?
Til slutt vil jeg bare si at jeg håper media slutter å overfokusere på olje og spesielt Saudi-Arabia. Saudi er veldig langt vekke fra Norge, og det vi har til felles er et folkelig kongehus, men vi har tross alt saker her til lands som er viktigere. Det er sommer og festivalsesong, mens vi leser og skriver om dette så gjør Anne Anka noe (hva?!) og kjendiser vandrer rundt på festivaler ubemerket.
Det er behagelig å leve i en verden hvor uendelig vekst er realiteten, det gjør at alt vi trenger å fokusere på er egen stimuli i form av kontinuerlig konsum og selvrealiseringsdrømmer. Man kan si mye om media, men de gjør en fin jobb i å gi oss akkurat dette.
Sar
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article4198059.ece
Personlig blir jeg litt irritert når media overfokuserer på slike saker og dysser ned f.eks. hva slags tøy en kjendis går i på en sommerfestival. Olje er kjedelig og kjendiser inspirerer og sprer lykke, sier seg selv hvor fokus bør ligge. Olje er også klissete og brukes jo bare til å få biler til å kjøre. Kan vi ikke bare tenke grønt og la bilen stå en dag eller to og på den måten vise at det er viktigere ting enn olje. Tenk alternativt!
Men når først Aftenposten overfokuserer på denne saken, la oss raskt gå igjennom noen av punktene i artikkelen.
Innen 2030 vil nemlig Saudi-Arabia være avhengig av en oljepris på 320 dollar fatet for å få statsfinansene til å gå i balanse, heter det i rapporten.
- Noe artikkelen heldigvis gjør tydelig og klart, er at Saudi-Arabias oljeproblemer kun gjelder internt i landet. Hvis oljen i landet begynner å gå mot slutten, så vil ikke dette påvirke noe annet enn hvordan styre og stell i Saudi alene. Dette er en grunn til at jeg synes fokus på denne saken er for stor, det gjelder jo kun Saudi-Arabia. Noen vil kanskje hevde at Saudi sitter på jordens største oljelager og at hva som skjer med dette oljelageret er ubønnhørlig knyttet opp til hvordan olje kjøpes og selges på det globale markedet, en tidobling av oljepris vil neppe skje uten enorme samfunnsomveltninger på global basis ... men hadde dette vært viktig ville vel artikkelen ha nevnt det, så dette ser vi bort fra.
Hvis kongefamilien ikke lykkes med å få kontroll på det innenlandske energiforbruket og diversifisere økonomien, vil det ikke være mulig å opprettholde dagens levestandard og offentlige goder med en raskt økende befolkning. Det kan true kongefamiliens posisjon på mellomlang sikt, skriver den norske diplomaten.
- Ja, det er en kjent sak at levestandard og goder til folk flest i Saudi-Arabia er godt spredt og fordelt. Folk der lever vel slik vi i Norge, siden vi er to oljenasjoner, liksom. Det er bra at artikkelen framhever at det ikke er problemer i samfunnet der nå, men at det kan bli, da ligger det i kortene at vi kan løse problemet med f.eks. bønn eller teknologi. Personlig synes jeg kongefamilien i Saudi bør beholde makten, siden de er så like det norske kongehuset, de er så folkelige etc., så det er veldig synd om litt mangel på olje skal påvirke dem negativt. Urettferdig er det også, de som har jobbet så hardt for befolkningen sin.
Men hvorfor er dette en sak i det hele tatt når Norge nettopp har gjort et gigant-funn av olje utenfor vår egen kyst? Kan ikke bare vi gi noe av dette til vår broderlige kongefamilie i Saudi-Arabia og hjelpe dem hvis det skulle bli vanskelig for dem å opprettholde sin høye levestandard for befolkningen sin?
Til slutt vil jeg bare si at jeg håper media slutter å overfokusere på olje og spesielt Saudi-Arabia. Saudi er veldig langt vekke fra Norge, og det vi har til felles er et folkelig kongehus, men vi har tross alt saker her til lands som er viktigere. Det er sommer og festivalsesong, mens vi leser og skriver om dette så gjør Anne Anka noe (hva?!) og kjendiser vandrer rundt på festivaler ubemerket.
Det er behagelig å leve i en verden hvor uendelig vekst er realiteten, det gjør at alt vi trenger å fokusere på er egen stimuli i form av kontinuerlig konsum og selvrealiseringsdrømmer. Man kan si mye om media, men de gjør en fin jobb i å gi oss akkurat dette.
Sar
mandag 8. august 2011
8. mars, børsen og 'bad apples'
8. mars 2011 var dagen Oslo børs raste ned 5,56%
Jeg forstår ikke hvorfor noen prater om finanskrisen i 2008 i forbindelsen med hendelsen som skjedde 8. mars. Noen vil kanskje hevde at ting henger sammen, men har de sjekkt sine fakta ordentlig? Heldigvis vet vi at børsen raste som følge av at USA fikk sin kredittverdighet (feilaktig) nedjustert, og at dette er en unik hendelse i verdenshistorien og at den neppe vil gjentas.
8. mars var med andre ord et tilfelle av 'bad apples' i finansverdenen. For å si det på en annen måte: ville menneskeheten fortsatt med kapitalisme hvis det viste seg at hele systemet var et gigantisk korrupt pyramidespill? Neppe, vi er da ikke en gjeng med idioter. Bad apples.
Sar
Jeg forstår ikke hvorfor noen prater om finanskrisen i 2008 i forbindelsen med hendelsen som skjedde 8. mars. Noen vil kanskje hevde at ting henger sammen, men har de sjekkt sine fakta ordentlig? Heldigvis vet vi at børsen raste som følge av at USA fikk sin kredittverdighet (feilaktig) nedjustert, og at dette er en unik hendelse i verdenshistorien og at den neppe vil gjentas.
8. mars var med andre ord et tilfelle av 'bad apples' i finansverdenen. For å si det på en annen måte: ville menneskeheten fortsatt med kapitalisme hvis det viste seg at hele systemet var et gigantisk korrupt pyramidespill? Neppe, vi er da ikke en gjeng med idioter. Bad apples.
Sar
søndag 26. juni 2011
Janteloven og lederlønninger
Dette er en liten kommentar til en artikkel i E24 som omhandler norske ledere og lønningene deres:
http://e24.no/jobb/norske-lederloenninger-er-lave/20071519
Som vi ser fra artikkel er det åpenbart at norske ledere tjener altfor lite sammenlignet med internasjonal standard. Før vi ler hånelig og anvender motargumenter som går på rettferdighet og grunnleggende fornuft som vi alle er født med, så bør vi ta en nærmere titt på argumentene i artikkelen. Det tyngste kruttet blir så klart brukt på slutten, og la meg her sitere det fellende argumentet i sin helhet:
Motivasjonsfaktor
Skalpe sier høye lederlønninger kan fungere som en motivasjonsfaktor for de ansatte.
- Hvis man har en leder som tjener mye, så kan dette motivere de ansatte til å jobbe hardere for å oppnå det samme som sjefen, sier han.
Dette argumentet kommer fra en professor, så det må da være sant. Heldigvis trenger vi ikke begrense argumentet til kun å gjelde norske lønninger, for dette her må jo kunne generaliseres. Vi kan derfor med hevet hode og klart sinn hevde at:
- ujevn fordeling av verdens goder er positivt for de aller fattigste da de får en løpende god motivasjon for å tilstrebe seg det de mangler.
- og enda mer generelt: man må alltid sørge for å gi noen få mye, fordi gevinsten for de fleste blir da positiv motivasjon.
Er du uenig i dette så er du tilhenger og et talerør for janteloven. Da ingen vil være jantelov-fan, kan vi fortsette med å implementere denne teorien i andre deler av våre og andres liv. Jeg vil hevde at argumentet er såpass viktig og sentralt at vi må bruke den der den virkelig får endringspotensiale for framtiden. Nærmere bestemt, på barna våre.
Barn som anti-agenter for janteloven
Hvis noe er viktig og sant, som argumentet over, så skulle det bare mangle at vi ikke anvendte det på barn, da de er framtiden og alt det der. I praksis er det å bruke professor Skalpes logikk på barn heldigvis lekende lett:
- Barn må så tidlig som mulig lære at belønning følger innsats og kompetanse (grunnleggende kausalitet).
- Har man flere barn er det ekstremt viktig at man skiller sterkt mellom dem, og gir ukelønn, is, godterier etc. fordelt på innsats og kompetanse. Det barnet som gråter fordi det får for lite (pga. manglende innsats eller kompetanse) må da sitte i skammekroken med en hatt som sier 'agent for janteloven'. Med tid og stunder vil dette barnet skjønne (forhåpentligvis) at det må bytte ut tårer med konkurranseinnstinkt og riktig holdning til næringslivet.
- Barn må lære tidlig at hvis det ikke får god nok belønning, så er det riktig å gi fingeren til den som ber en gjøre noe. Man skal ikke gi sin gode kompetanse til hundene (eller perler for svin). Hvis foreldre kun betaler småpenger i ukelønn, er det viktig at barnet finner seg en annen familie å bo hos, en familie som betaler mer for grunnleggende og viktig arbeidsinnsats fra barnet. Man ønsker ikke at barn skal lære at de kan arbeide uten å få rikelig med belønning. Lojalitet til en familie er underordnet belønning for innsats.
- Barnehager må innføre dette konseptet så vi får en samlet utvikling i befolkningen. Skoler må følge opp, og deretter skal universiteter og høyere utdanningsinstitusjoner hamre inn den siste logikk og argumentasjon for konseptet. Det blir litt for dumt at man skal møte denne virkelighet som et slag i ansiktet når man blir voksen og næringslivets realiteter banker på døren.
Følger man disse retningslinjene vil samfunnet vårt endelig kunne svelge slike artikler uten å krangle så fælt i kommentarfeltene, og det er jo et mål i seg selv.
Til slutt vil jeg bare minne om at penger er ikke roten til alt vondt, det er roten til all motivasjon. Dette vil du forstå når du en dag blir voksen og leder i næringslivet. Får du ikke millionlønninger på nivå med internasjonal målestokk vil det bli umulig å gjøre en god arbeidsinnsats. Rett og slett umulig.
Sar
http://e24.no/jobb/norske-lederloenninger-er-lave/20071519
Som vi ser fra artikkel er det åpenbart at norske ledere tjener altfor lite sammenlignet med internasjonal standard. Før vi ler hånelig og anvender motargumenter som går på rettferdighet og grunnleggende fornuft som vi alle er født med, så bør vi ta en nærmere titt på argumentene i artikkelen. Det tyngste kruttet blir så klart brukt på slutten, og la meg her sitere det fellende argumentet i sin helhet:
Motivasjonsfaktor
Skalpe sier høye lederlønninger kan fungere som en motivasjonsfaktor for de ansatte.
- Hvis man har en leder som tjener mye, så kan dette motivere de ansatte til å jobbe hardere for å oppnå det samme som sjefen, sier han.
Dette argumentet kommer fra en professor, så det må da være sant. Heldigvis trenger vi ikke begrense argumentet til kun å gjelde norske lønninger, for dette her må jo kunne generaliseres. Vi kan derfor med hevet hode og klart sinn hevde at:
- ujevn fordeling av verdens goder er positivt for de aller fattigste da de får en løpende god motivasjon for å tilstrebe seg det de mangler.
- og enda mer generelt: man må alltid sørge for å gi noen få mye, fordi gevinsten for de fleste blir da positiv motivasjon.
Er du uenig i dette så er du tilhenger og et talerør for janteloven. Da ingen vil være jantelov-fan, kan vi fortsette med å implementere denne teorien i andre deler av våre og andres liv. Jeg vil hevde at argumentet er såpass viktig og sentralt at vi må bruke den der den virkelig får endringspotensiale for framtiden. Nærmere bestemt, på barna våre.
Barn som anti-agenter for janteloven
Hvis noe er viktig og sant, som argumentet over, så skulle det bare mangle at vi ikke anvendte det på barn, da de er framtiden og alt det der. I praksis er det å bruke professor Skalpes logikk på barn heldigvis lekende lett:
- Barn må så tidlig som mulig lære at belønning følger innsats og kompetanse (grunnleggende kausalitet).
- Har man flere barn er det ekstremt viktig at man skiller sterkt mellom dem, og gir ukelønn, is, godterier etc. fordelt på innsats og kompetanse. Det barnet som gråter fordi det får for lite (pga. manglende innsats eller kompetanse) må da sitte i skammekroken med en hatt som sier 'agent for janteloven'. Med tid og stunder vil dette barnet skjønne (forhåpentligvis) at det må bytte ut tårer med konkurranseinnstinkt og riktig holdning til næringslivet.
- Barn må lære tidlig at hvis det ikke får god nok belønning, så er det riktig å gi fingeren til den som ber en gjøre noe. Man skal ikke gi sin gode kompetanse til hundene (eller perler for svin). Hvis foreldre kun betaler småpenger i ukelønn, er det viktig at barnet finner seg en annen familie å bo hos, en familie som betaler mer for grunnleggende og viktig arbeidsinnsats fra barnet. Man ønsker ikke at barn skal lære at de kan arbeide uten å få rikelig med belønning. Lojalitet til en familie er underordnet belønning for innsats.
- Barnehager må innføre dette konseptet så vi får en samlet utvikling i befolkningen. Skoler må følge opp, og deretter skal universiteter og høyere utdanningsinstitusjoner hamre inn den siste logikk og argumentasjon for konseptet. Det blir litt for dumt at man skal møte denne virkelighet som et slag i ansiktet når man blir voksen og næringslivets realiteter banker på døren.
Følger man disse retningslinjene vil samfunnet vårt endelig kunne svelge slike artikler uten å krangle så fælt i kommentarfeltene, og det er jo et mål i seg selv.
Til slutt vil jeg bare minne om at penger er ikke roten til alt vondt, det er roten til all motivasjon. Dette vil du forstå når du en dag blir voksen og leder i næringslivet. Får du ikke millionlønninger på nivå med internasjonal målestokk vil det bli umulig å gjøre en god arbeidsinnsats. Rett og slett umulig.
Sar
onsdag 4. mai 2011
Osama RIP - gledens år! Konsekvenser?
Som vi alle har fått med oss er døden selv bekjempet av Guds sønn(er). Vi snakker ikke om det som skjedde for ca. 2000 år siden, men det som skjedde i Pakistan for et par dager siden. USA fikk'n.
Nå som gledesrusen har begynt å legge seg kan vi begynne å skissere hva dette vil bety for verden i framtiden. I denne forbindelsen har jeg fått et lite intervju med en ambassadør for USA over telefon.
Sar: Gratulerer!
Amb.: Takk takk.
Sar: Hvordan føles det å ha gjort verden tryggere?
Amb.: Det føles litt som rutine egentlig, vi har på en måte jobbet for dette her siden trumandoktrinen ble hamret fast som vår ledetråd i utenrikspolitikken, eneste forskjell er at terrorister nå er kommunistene. Så vi kan vel kalle det for 'just another day at the job'.
Sar: Tror du ga ordboksdefinisjonen på ydmykhet akkurat nå.
Amb.: Vi er ikke ute etter ydmykhet, men å gjøre det rette. Du ville prate om konsekvenser av denne handlingen hvis jeg forstod deg rett?
Sar: Ja.
Amb.: Den første konsekvensen er, som du sa, at verden blir tryggere. Den andre er at vi som nasjon vil innføre en ny universell lov og regel. Rettferdighetshevn. Denne loven sier at enhver som har laget seg en fiende har rett til å avlive denne, uten det administrative rotet som følger en rettsak.
Sar: ...hva?
Amb.: Dette skal gjelde både for nasjoner og individer. Vi kommer til å tvinge gjennom denne loven til å gjelde også i internasjonale organisasjoner også, bl.a. FN.
Sar: Jeg forstår. I min iver og glede over at hovedfienden var død, så glemte jeg at dere handler etter prinsipper og tanken om at gode handlinger må generaliseres.
Amb.: Korrekt.
Sar: Men vil ikke dette i prinsippet si at alle kan drepe alle uten rettslig etterfølge av noe slag?
Amb.: Ikke putt ord i munnen på meg, det har jeg aldri sagt. Hvis en kristen bror dreper en annen kristen bror så vil det bli rettslig etterfølge.
Sar: Hva med dam..
Amb: Det er rett og slett bare snakk om å endre noe fokus, ikke å forkaste hele rettsvesenet.
Sar: Dere legger opp til åpen religionskrig? Herregud..
Amb.: Ikke misbruk Herrens navn.
Sar: Noen vil kanskje si at dette er galskap? Hvordan kan dere rettferdiggjøre dette?
Amb.: Enkelt. For det første så må våre handlinger kunne generaliseres, noe annet ville være å forkaste alle grunnprinsipper av en god moralsk ledetråd. For det andre så henter vi vår moral og etikk fra den kristne bibel. Det første, og viktigste, budet lyder 'du skal ikke ha andre guder enn meg'. Jeg er overrasket over at du ikke så denne logiske konsekvensen av handlingene våre.
Sar: Jeg er litt sjokkert over at dere faktisk handler slik logikken ville tilsi, det må jeg innrømme.
Amb.: Ironisk at dette kommer fra en som kaller seg rasjonalitetens mester.
Sar: Ja.
Amb.: Jeg må løpe. Å innføre et nytt verdensbilde i Guds navn tar både tid og krefter, men vi vet at vi handler rettferdig så jobben er en glede og saliggjørelse. Gå med Gud, Sar. Den kristen Gud, noe annet ville kunne bli ubehagelig for deg.
Sar: Eh, ja, såklart. Jeg er døpt og...
Amb.: Hvilket trossamfunn?
Sar: Protestantisk, Luthersk. Alle i Norge blir født inn i...
Amb.: Bra. Dyrk troen din. Adjø.
***
Og der har dere det. Logiske konsekvenser knyttet sammen til moral og etikk. Hvem skulle tro at dødens død ville få denne konsekvensen. Jeg gjorde ikke, men jeg ser nå at jeg burde ha gjort det.
Er bare en ting å gjøre, fukte fingrene og finne fram den gode boken.
Sar
Nå som gledesrusen har begynt å legge seg kan vi begynne å skissere hva dette vil bety for verden i framtiden. I denne forbindelsen har jeg fått et lite intervju med en ambassadør for USA over telefon.
Sar: Gratulerer!
Amb.: Takk takk.
Sar: Hvordan føles det å ha gjort verden tryggere?
Amb.: Det føles litt som rutine egentlig, vi har på en måte jobbet for dette her siden trumandoktrinen ble hamret fast som vår ledetråd i utenrikspolitikken, eneste forskjell er at terrorister nå er kommunistene. Så vi kan vel kalle det for 'just another day at the job'.
Sar: Tror du ga ordboksdefinisjonen på ydmykhet akkurat nå.
Amb.: Vi er ikke ute etter ydmykhet, men å gjøre det rette. Du ville prate om konsekvenser av denne handlingen hvis jeg forstod deg rett?
Sar: Ja.
Amb.: Den første konsekvensen er, som du sa, at verden blir tryggere. Den andre er at vi som nasjon vil innføre en ny universell lov og regel. Rettferdighetshevn. Denne loven sier at enhver som har laget seg en fiende har rett til å avlive denne, uten det administrative rotet som følger en rettsak.
Sar: ...hva?
Amb.: Dette skal gjelde både for nasjoner og individer. Vi kommer til å tvinge gjennom denne loven til å gjelde også i internasjonale organisasjoner også, bl.a. FN.
Sar: Jeg forstår. I min iver og glede over at hovedfienden var død, så glemte jeg at dere handler etter prinsipper og tanken om at gode handlinger må generaliseres.
Amb.: Korrekt.
Sar: Men vil ikke dette i prinsippet si at alle kan drepe alle uten rettslig etterfølge av noe slag?
Amb.: Ikke putt ord i munnen på meg, det har jeg aldri sagt. Hvis en kristen bror dreper en annen kristen bror så vil det bli rettslig etterfølge.
Sar: Hva med dam..
Amb: Det er rett og slett bare snakk om å endre noe fokus, ikke å forkaste hele rettsvesenet.
Sar: Dere legger opp til åpen religionskrig? Herregud..
Amb.: Ikke misbruk Herrens navn.
Sar: Noen vil kanskje si at dette er galskap? Hvordan kan dere rettferdiggjøre dette?
Amb.: Enkelt. For det første så må våre handlinger kunne generaliseres, noe annet ville være å forkaste alle grunnprinsipper av en god moralsk ledetråd. For det andre så henter vi vår moral og etikk fra den kristne bibel. Det første, og viktigste, budet lyder 'du skal ikke ha andre guder enn meg'. Jeg er overrasket over at du ikke så denne logiske konsekvensen av handlingene våre.
Sar: Jeg er litt sjokkert over at dere faktisk handler slik logikken ville tilsi, det må jeg innrømme.
Amb.: Ironisk at dette kommer fra en som kaller seg rasjonalitetens mester.
Sar: Ja.
Amb.: Jeg må løpe. Å innføre et nytt verdensbilde i Guds navn tar både tid og krefter, men vi vet at vi handler rettferdig så jobben er en glede og saliggjørelse. Gå med Gud, Sar. Den kristen Gud, noe annet ville kunne bli ubehagelig for deg.
Sar: Eh, ja, såklart. Jeg er døpt og...
Amb.: Hvilket trossamfunn?
Sar: Protestantisk, Luthersk. Alle i Norge blir født inn i...
Amb.: Bra. Dyrk troen din. Adjø.
***
Og der har dere det. Logiske konsekvenser knyttet sammen til moral og etikk. Hvem skulle tro at dødens død ville få denne konsekvensen. Jeg gjorde ikke, men jeg ser nå at jeg burde ha gjort det.
Er bare en ting å gjøre, fukte fingrene og finne fram den gode boken.
Sar
mandag 2. mai 2011
Absurditetsbarometer - fra morsomme hatter til russiske nynazister
Det kommer anklager i ny og ne om at denne bloggen ikke er på nett med ungdomskulturen og at den er 'kjip' eller 'lam'. Vanligvis overser jeg slike urasjonelle tilbakemeldinger, men jeg har tenkt å gjøre et unntak her. Siden unntak må til for å bekrefte regler er jeg jo også bundet til å gjøre et unntak, rent logisk sett.
Jeg har fått med meg at slike popularitets-barometere er populære, i hvert fall brukes de ofte i media og den musikkkanalen som viser 'YO - MTV raps' og 'Headbangers ball'. Disse tingene ser ut til å fenge blandt de unge, så her skal jeg presentere mitt eget absurditetsbarometer. La oss hoppe over videre dvelinger og introduksjoner og ta steget inn i underholdningens underfundige verden!
10. Hatter i kongelige bryllup. Hvor ofte ser vi en samling av 'would-be' mote som i kongelige bryllup? Et herlig sammensurium av måner (til hovedsakelig å gjelde mennene) til merkelige konstruksjoner på hodene til kvinnene. Den opprinnelige tanke bak å dekke hodet i kirken kommer fra å gi respekt til skaperen av universet så lenge man er i 'huset hans', mon tro om skaper'n digger post-moderne tolkninger av konseptet 'hatt'... bærerene av 'hattene' får vente til etter sin død med å se. Unødvendig gambling eller kult? Gud vet.
9. Kongelige bryllup. Hvorfor er kongelige bryllup så viktige for mange folk? Hva gjør de kongelige så opphøyet og verdige for vår tilbedelse og bunnløse respekt (og penger fra statskassa)? Etter å ha strippet vekk alle argumenter som går på rene følelser så står man vel egentlig igjen med tradisjon som bærebjelken til monarkiet. Altså at noe er bra å gjøre fordi det 'alltid' har vært slik. Og samtidig, at det ikke finnes noe egentlig 'alternativ' til å behandle en liten gruppe mennesker i samfunnet som adskilt fra oss andre. Argumentene dine er identiske med hva man forsvarte slaveri med i sin tid. Smak på absurditetene.
8. Å tro på usynlige himmelguder. Her kan man utbordere mangt og lenge, eller man kan gå inn i essensen av absurditetene og løfte fram en enkel og grei setning. 'Hvilken gud?'. Og vips var grunnlaget for de usynlige himmelgudene ødelagt. Allmektige guder høres ikke særlig allmektige ut hvis tid og geografi er hva som deler inn deres makt og sfære. Er det logisk at en eller flere guder har skapt mennesket, eller at mennesket har skapt en eller flere guder? Det skal visstnok være urettferdig å mobbe dem som ikke kan ta igjen, så jeg stopper her.
7. Mote. Mote er noe ekskulsivt som kun har sin verdi hvis et fåtall i samfunnet bærer det, samtidig oppfordres mange til å bære det (for å ikke virke teite og 'ute av tiden'). Hvis mange følge oppfordringene rives grunnlaget til hva som gjør mote til mote bort. Logikken er vakker, sirkulær og absurd. 'Hva er hot i Hollywood nå?', hvis svaret på dette spørsmålet virker interessant for deg og ditt liv så har du muligens en hjerneskade.
6. Norge er ikke i krig. Ingen kommentar nødvendig.
5. Nynazistiske russere. Litt historie: nazistisk ideologi innebærte blandt annet at tyskerene skulle røve til seg såkalt leverom for sin rase, og at andre raser som levde på denne jorden var undermennesker og rotter. Russland var på denne måten et legitimt og viktig mål for Hitler og gutta hans. I dag sitter det en håndfull russere og tenker 'allright, jeg liker denne ideologien, dette har mening for meg å ta del i'.
Nynazistiske russere vinner foreløpig denne absurdidetskonkurransen. De har gleden av å representere det reneste og høyeste innen absurditeter. Jeg vil røpe stigens videre innhold ved en senere anledning, samfunnet trenger bare å bygge opp litt mer absurditeter først, og kjenner jeg samfunnet rett vil ikke dette ta så lang tid.
Vi venter i spenning!
Sar
Jeg har fått med meg at slike popularitets-barometere er populære, i hvert fall brukes de ofte i media og den musikkkanalen som viser 'YO - MTV raps' og 'Headbangers ball'. Disse tingene ser ut til å fenge blandt de unge, så her skal jeg presentere mitt eget absurditetsbarometer. La oss hoppe over videre dvelinger og introduksjoner og ta steget inn i underholdningens underfundige verden!
10. Hatter i kongelige bryllup. Hvor ofte ser vi en samling av 'would-be' mote som i kongelige bryllup? Et herlig sammensurium av måner (til hovedsakelig å gjelde mennene) til merkelige konstruksjoner på hodene til kvinnene. Den opprinnelige tanke bak å dekke hodet i kirken kommer fra å gi respekt til skaperen av universet så lenge man er i 'huset hans', mon tro om skaper'n digger post-moderne tolkninger av konseptet 'hatt'... bærerene av 'hattene' får vente til etter sin død med å se. Unødvendig gambling eller kult? Gud vet.
9. Kongelige bryllup. Hvorfor er kongelige bryllup så viktige for mange folk? Hva gjør de kongelige så opphøyet og verdige for vår tilbedelse og bunnløse respekt (og penger fra statskassa)? Etter å ha strippet vekk alle argumenter som går på rene følelser så står man vel egentlig igjen med tradisjon som bærebjelken til monarkiet. Altså at noe er bra å gjøre fordi det 'alltid' har vært slik. Og samtidig, at det ikke finnes noe egentlig 'alternativ' til å behandle en liten gruppe mennesker i samfunnet som adskilt fra oss andre. Argumentene dine er identiske med hva man forsvarte slaveri med i sin tid. Smak på absurditetene.
8. Å tro på usynlige himmelguder. Her kan man utbordere mangt og lenge, eller man kan gå inn i essensen av absurditetene og løfte fram en enkel og grei setning. 'Hvilken gud?'. Og vips var grunnlaget for de usynlige himmelgudene ødelagt. Allmektige guder høres ikke særlig allmektige ut hvis tid og geografi er hva som deler inn deres makt og sfære. Er det logisk at en eller flere guder har skapt mennesket, eller at mennesket har skapt en eller flere guder? Det skal visstnok være urettferdig å mobbe dem som ikke kan ta igjen, så jeg stopper her.
7. Mote. Mote er noe ekskulsivt som kun har sin verdi hvis et fåtall i samfunnet bærer det, samtidig oppfordres mange til å bære det (for å ikke virke teite og 'ute av tiden'). Hvis mange følge oppfordringene rives grunnlaget til hva som gjør mote til mote bort. Logikken er vakker, sirkulær og absurd. 'Hva er hot i Hollywood nå?', hvis svaret på dette spørsmålet virker interessant for deg og ditt liv så har du muligens en hjerneskade.
6. Norge er ikke i krig. Ingen kommentar nødvendig.
5. Nynazistiske russere. Litt historie: nazistisk ideologi innebærte blandt annet at tyskerene skulle røve til seg såkalt leverom for sin rase, og at andre raser som levde på denne jorden var undermennesker og rotter. Russland var på denne måten et legitimt og viktig mål for Hitler og gutta hans. I dag sitter det en håndfull russere og tenker 'allright, jeg liker denne ideologien, dette har mening for meg å ta del i'.
Nynazistiske russere vinner foreløpig denne absurdidetskonkurransen. De har gleden av å representere det reneste og høyeste innen absurditeter. Jeg vil røpe stigens videre innhold ved en senere anledning, samfunnet trenger bare å bygge opp litt mer absurditeter først, og kjenner jeg samfunnet rett vil ikke dette ta så lang tid.
Vi venter i spenning!
Sar
søndag 1. mai 2011
2. mai: Sannhetsdagen!
Jeg vil her fremme ønsket om en ny merke- og helligdag. Vi kjenner alle til 1. mai og tradisjonene med denne dagen, men la oss følge opp denne dagen som er døpt i arbeideres blod og tårer med noe vel så viktig, prinsippet sannheten.
Sannhet er noe vi alle liker sånn til vanlig. Vi føler oss egentlig bedre når vi gir den til andre, og vi forventer mer eller mindre at andre gir den til oss også. Jo nærmere folk står oss, desto større krav har vi til graden av sannhet som kommer fra dem i retning av oss.
Det er unntaksmessig at vi hater sannheter og ønsker å slå den ihjel som ethvert skadedyr.
Folk som har utført såkalte 'crimes against humanity' og som beæres ved en langtekkelig og drøy rettsak i Haag vil kunne nikke anerkjennende til at sannhet kanskje ikke er helt ønskelig å legge fram på bordet. Forståelig nok.
Andre som ikke ønsker sannhet er den katolske kirke når det kommer til systematisert voldtekt av barn. Forståelig nok.
Politikere som vet de skal stille til valg i framtiden, ønsker så klart heller ikke at sannhet skal være bærebjelken i deres kommunikasjon med andre mennesker. Forståelig nok.
La oss prøve å ta sannhet seriøst minst en dag i året. Jeg mener at en 'ting' som er så viktig for de fleste av oss bør vi gi mye oppmerksomhet minst en dag i året, det er liksom det minste vi kan gjøre for et slikt viktig prinsipp som sannhet. Hva er så sannhetsdagen?
Sannhetsdagen er myntet på konseptet med at sannhet er en av våre viktigste verdier, og at vi bør tro på dens verdi og viktige funksjon. Vi skal hylle sannheten!
Sannhetsdagen er en dag i året hvor man tror på alt man blir fortalt.
Føles dette provoserende og/eller latterlig? Hvorfor i så fall? Har du ikke tillitt til at mennesker i hovedsak ønsker å fortelle deg sannheten? Er du en menneskehatende surpromp? Siden du ikke er en rasende misantrop så tar jeg for gitt at du i det minste vil prøve å gi denne dagen en sjanse.
Vurdering av merkedagens funksjon- og verdi satt i et tanke-eksperiment som fans av sci-fi sjangeren og moralsk teori kan like/forstå:
Aliens ankommer vårt solsystemt. Disse vesnene har teknologi og moralske overbevisninger som får oss til å se ut som en kollektiv gjeng med neandertalere. De konkluderer raskt med at menneskeheten er skadedyr. De finner ut at en person skal få lov til å prøve å forsvare menneskehetens videre eksistens. Deg. Vesnene ser ut til å ha prinsippet om sannhet som sin største verdi, og ber deg utbrodere om hvordan dette har fått plass blandt oss. Du retter deg opp i ryggen, ser dem rett i øynene og forteller om sannhetsdagen og 2. mai.
Vesnene drøfter seg i mellom om en dag er nok til å spare oss. De konkluderer med at en dag er bedre enn ingen dager, og at dette viser at vi i det minste skjønner hvor viktig sannhet er. De bestemmer seg for å dra og gi oss et par hundre generasjoner for å gjøre sannhetsdagen til å gjelde hele året.
Sannhetsdagen reddet menneskerasen, vår sivilisasjon og livsstil. Vi kan nå utrydde oss selv i vårt eget ønskelige tempo.
Bare tanken om at et slikt sci-fi kan bli realitet tvinger oss til å feste grepet rundt sannhetsdagen. Så la oss ta sannhet seriøst og gi den en dag i året.
Jeg ser fram til å lese erfaringer dere gjør i kommentarfeltet under! Ikke vær sjenerte, vis at dere tar dagen seriøst og del deres erfaringer med andre!
Fotnote og erfaringer:
Jeg kan så klart ikke fremme en slik merkedag uten å ha testet opplegget på forhånd. Jeg har den siste uken derfor trodd på alt jeg har blitt fortalt, slik at jeg kan gi en liten liste over anbefalinger og advarsler.
- Vær forsiktig med å lese e-posten din. Jeg har oppdaget i ettertid at diverse medikamenter var både på kant med loven og ikke spesiellt helsefrembringende. Jeg har heller ikke blitt større 'der nede' til tross for dusinvis av ulike piller. Jeg har også, så klart, fått tømt kontoen.
- Vær forsiktig med å høre på nyheter og lese aviser. Det tryggeste kan være å fokusere på sportssidene, tolk sporten som en til dels nøytral arena. Unngå alle former for debatter på tv, dette er det verste du kan se og høre på.
- Unngå å gå gjennom sentrum av byen din en lørdag formiddag. Jeg er nå medlem i 36 ulike trossamfunn og har sverget lojalitet til et sett med forskjellige usynlige himmelguder.
- For guds/guders skyld ikke se på tv på nattetid. Produktene jeg nå har fått levert på døra er sjeldent så gode som annonsert.
- Ikke les hellige religiøse tekster. Det kan bli trøbbel om du leser f.eks. to ulike hellig bøker som har noen ulike tanker om hvordan man bør leve. Det kan også, generellt sett, bli noe problematisk hvis du insisterer på å innføre slaveri i borettslaget. Slaveri oppfordres og utdypes i den kristne bibelen, gt + nt. Bedre å late som dette ikke står i boken, eller ikke lese det i hele tatt, så slipper du å få en litt amper stemning i nærmiljøet sammen med trusler om anmeldelser.
Følg disse generelle retningslinjene slik at du også kan nyte fruktene av sannhetsdagen! Ser fram til å lese dine erfaringer under.
Sar
Sannhet er noe vi alle liker sånn til vanlig. Vi føler oss egentlig bedre når vi gir den til andre, og vi forventer mer eller mindre at andre gir den til oss også. Jo nærmere folk står oss, desto større krav har vi til graden av sannhet som kommer fra dem i retning av oss.
Det er unntaksmessig at vi hater sannheter og ønsker å slå den ihjel som ethvert skadedyr.
Folk som har utført såkalte 'crimes against humanity' og som beæres ved en langtekkelig og drøy rettsak i Haag vil kunne nikke anerkjennende til at sannhet kanskje ikke er helt ønskelig å legge fram på bordet. Forståelig nok.
Andre som ikke ønsker sannhet er den katolske kirke når det kommer til systematisert voldtekt av barn. Forståelig nok.
Politikere som vet de skal stille til valg i framtiden, ønsker så klart heller ikke at sannhet skal være bærebjelken i deres kommunikasjon med andre mennesker. Forståelig nok.
La oss prøve å ta sannhet seriøst minst en dag i året. Jeg mener at en 'ting' som er så viktig for de fleste av oss bør vi gi mye oppmerksomhet minst en dag i året, det er liksom det minste vi kan gjøre for et slikt viktig prinsipp som sannhet. Hva er så sannhetsdagen?
Sannhetsdagen er myntet på konseptet med at sannhet er en av våre viktigste verdier, og at vi bør tro på dens verdi og viktige funksjon. Vi skal hylle sannheten!
Sannhetsdagen er en dag i året hvor man tror på alt man blir fortalt.
Føles dette provoserende og/eller latterlig? Hvorfor i så fall? Har du ikke tillitt til at mennesker i hovedsak ønsker å fortelle deg sannheten? Er du en menneskehatende surpromp? Siden du ikke er en rasende misantrop så tar jeg for gitt at du i det minste vil prøve å gi denne dagen en sjanse.
Vurdering av merkedagens funksjon- og verdi satt i et tanke-eksperiment som fans av sci-fi sjangeren og moralsk teori kan like/forstå:
Aliens ankommer vårt solsystemt. Disse vesnene har teknologi og moralske overbevisninger som får oss til å se ut som en kollektiv gjeng med neandertalere. De konkluderer raskt med at menneskeheten er skadedyr. De finner ut at en person skal få lov til å prøve å forsvare menneskehetens videre eksistens. Deg. Vesnene ser ut til å ha prinsippet om sannhet som sin største verdi, og ber deg utbrodere om hvordan dette har fått plass blandt oss. Du retter deg opp i ryggen, ser dem rett i øynene og forteller om sannhetsdagen og 2. mai.
Vesnene drøfter seg i mellom om en dag er nok til å spare oss. De konkluderer med at en dag er bedre enn ingen dager, og at dette viser at vi i det minste skjønner hvor viktig sannhet er. De bestemmer seg for å dra og gi oss et par hundre generasjoner for å gjøre sannhetsdagen til å gjelde hele året.
Sannhetsdagen reddet menneskerasen, vår sivilisasjon og livsstil. Vi kan nå utrydde oss selv i vårt eget ønskelige tempo.
Bare tanken om at et slikt sci-fi kan bli realitet tvinger oss til å feste grepet rundt sannhetsdagen. Så la oss ta sannhet seriøst og gi den en dag i året.
Jeg ser fram til å lese erfaringer dere gjør i kommentarfeltet under! Ikke vær sjenerte, vis at dere tar dagen seriøst og del deres erfaringer med andre!
Fotnote og erfaringer:
Jeg kan så klart ikke fremme en slik merkedag uten å ha testet opplegget på forhånd. Jeg har den siste uken derfor trodd på alt jeg har blitt fortalt, slik at jeg kan gi en liten liste over anbefalinger og advarsler.
- Vær forsiktig med å lese e-posten din. Jeg har oppdaget i ettertid at diverse medikamenter var både på kant med loven og ikke spesiellt helsefrembringende. Jeg har heller ikke blitt større 'der nede' til tross for dusinvis av ulike piller. Jeg har også, så klart, fått tømt kontoen.
- Vær forsiktig med å høre på nyheter og lese aviser. Det tryggeste kan være å fokusere på sportssidene, tolk sporten som en til dels nøytral arena. Unngå alle former for debatter på tv, dette er det verste du kan se og høre på.
- Unngå å gå gjennom sentrum av byen din en lørdag formiddag. Jeg er nå medlem i 36 ulike trossamfunn og har sverget lojalitet til et sett med forskjellige usynlige himmelguder.
- For guds/guders skyld ikke se på tv på nattetid. Produktene jeg nå har fått levert på døra er sjeldent så gode som annonsert.
- Ikke les hellige religiøse tekster. Det kan bli trøbbel om du leser f.eks. to ulike hellig bøker som har noen ulike tanker om hvordan man bør leve. Det kan også, generellt sett, bli noe problematisk hvis du insisterer på å innføre slaveri i borettslaget. Slaveri oppfordres og utdypes i den kristne bibelen, gt + nt. Bedre å late som dette ikke står i boken, eller ikke lese det i hele tatt, så slipper du å få en litt amper stemning i nærmiljøet sammen med trusler om anmeldelser.
Følg disse generelle retningslinjene slik at du også kan nyte fruktene av sannhetsdagen! Ser fram til å lese dine erfaringer under.
Sar
torsdag 28. april 2011
Kongelig bryllup og respekt.
Denne bloggen har nå en pause på grunn av det kongelige bryllupet i England. Hvorfor? Tillat meg å presisere litt nærmere:
Enhver mediastasjon med respekt for seg selv konsentrerer seg om én ting alene de kommende dagene, det kongelige bryllup i England. Dette er rett og rimelig. Hva er mer viktig enn dette bryllupet?
Jeg vil gå så langt som å si at hvis dommedag inntraff under bryllupet så ville det vært på sin plass å la den allmektige Gud (som sitter med dommedagsknappen og lar oss vente i spenning, plz ikke la det gå 2000 år til da) om å vennligst vente litt. Jeg har satt meg som mål å kjøpe inn alle samleobjekter i forbindelse med bryllupet, for vet dere hva, dette vil vi neppe oppleve igjen.
Jeg sier som russen, dette er en opplevelse som skjer en gang i livet, og man må dermed bruke enorme ressurser og krefter på det. Herlig prinsipp, merkelig at det ikke er noe knute for logikk og rasjonalitet som russen tydeligvis utviser i dette tilfellet. Men tilbake til saken...
I respekt for det som bør overskygge vår liv de neste dagene, lar jeg bloggen hvile. Det er noe som er større enn våre liv, og akkurat nå er det to personer av høyt viktig karakter som skal gifte seg. En engelsk prins, som vi ikke kjenner, og ei jente, som vi kjenner enda mindre, i et land som har en dyp og ærbødig tradisjon i å undertrykke halve verden og som nå fungerer i praksis som USAs vaktbikkje i Europa. Kjipt fall for en tidligere supermakt, men uansett: Jeg takker alle involverte i bryllupet for å bringe våre meningsløse liv med et glimt av stjernene.
En spesiell takk til de mediene som følger bryllupet 'for hvert minutt' og som lager grafiske oversikter over rutene kortesjen skal ta og slikt. Kan dere tenke dere noen viktigere jobb for journalister å gjøre enn akkurat dette? La oss takke dem som gjør denne opplevelsen tilgjengelig for oss. Uten dem ville vi bare måtte innbille oss storhetene og tilbedelsen.
Sar
Enhver mediastasjon med respekt for seg selv konsentrerer seg om én ting alene de kommende dagene, det kongelige bryllup i England. Dette er rett og rimelig. Hva er mer viktig enn dette bryllupet?
Jeg vil gå så langt som å si at hvis dommedag inntraff under bryllupet så ville det vært på sin plass å la den allmektige Gud (som sitter med dommedagsknappen og lar oss vente i spenning, plz ikke la det gå 2000 år til da) om å vennligst vente litt. Jeg har satt meg som mål å kjøpe inn alle samleobjekter i forbindelse med bryllupet, for vet dere hva, dette vil vi neppe oppleve igjen.
Jeg sier som russen, dette er en opplevelse som skjer en gang i livet, og man må dermed bruke enorme ressurser og krefter på det. Herlig prinsipp, merkelig at det ikke er noe knute for logikk og rasjonalitet som russen tydeligvis utviser i dette tilfellet. Men tilbake til saken...
I respekt for det som bør overskygge vår liv de neste dagene, lar jeg bloggen hvile. Det er noe som er større enn våre liv, og akkurat nå er det to personer av høyt viktig karakter som skal gifte seg. En engelsk prins, som vi ikke kjenner, og ei jente, som vi kjenner enda mindre, i et land som har en dyp og ærbødig tradisjon i å undertrykke halve verden og som nå fungerer i praksis som USAs vaktbikkje i Europa. Kjipt fall for en tidligere supermakt, men uansett: Jeg takker alle involverte i bryllupet for å bringe våre meningsløse liv med et glimt av stjernene.
En spesiell takk til de mediene som følger bryllupet 'for hvert minutt' og som lager grafiske oversikter over rutene kortesjen skal ta og slikt. Kan dere tenke dere noen viktigere jobb for journalister å gjøre enn akkurat dette? La oss takke dem som gjør denne opplevelsen tilgjengelig for oss. Uten dem ville vi bare måtte innbille oss storhetene og tilbedelsen.
Sar
søndag 10. april 2011
Pelsdyrvirksomheten - nødvendigheten av å torturere dyr
En kort artikkel om nødvendigheten av å opprettholde pelsdyrvirksomheten i landet. Hvorfor er dette livsviktig og hvordan kan det gjøres?
Arbeiderpartiet gikk nylig inn for å avvikle pelsdyrvirksomheten i Norge. Det er så klart ikke snakk om noe radikal og rask avslutning på torturleirene for dyr, men en gradvis avvikling. En slik nedtrapping er viktig slik at leirlederene og bøndene ikke skal lide unødvendige økonomiske tap og mental belastning, såklart.
Kilde: http://www.dagbladet.no/2011/04/10/nyheter/innenriks/pelsdyrneringa/politikk/arbeiderpartiet/16135916/
Tortur eller kos med dyr?
Ikke engang de mest ihugga forsvarere av pelsdyrnæringen kan unngå å kalle sin egen næring for systematiserte pining av dyr. Pelsdyrfarmene blir da torturleirer, og bøndene som driver med leirene blir leir-kommandanter. Noen ganger er virkeligheten enkel å beskrive. En spade er ofte kun en spade.
Men tortur er jo kjipt og uetisk, så hvorfor må vi fortsette med dette? Dette må vi finne ut av.
Hvorfor er tortur av dyr viktig?
Det hviler en del fundamentale misforståelser om hvorfor vi har en slik pelsdyrvirksomhet i Norge. Det kan virke som en del tror vi har dette for morro skyld, at det er for ren underholdning som koster skattebetalerene masse penger gjennom subsideringer. Det sier seg jo selv at når man har subsidering av en næring så betyr det to ting:
* Næringen klarer seg ikke på egen hånd og må ha økonomisk innsprøyting i form av penger fra din lomme (Frp er et parti som har noen sterke meninger om slike støtteordninger, men de er positive til pelsdyrnæringen, dette gir et lite hint om hvor ekstremt viktig næringen er)
* Næringen er så viktig å opprettholde at selv om den ikke klarer det på egen hånd, så er det politisk konsensus at viktige samfunssmessige forhold vil kollapse hvis ikke støtte blir gitt.
Det er det andre punktet som forklarer hvorfor pelsdyrvirksomheten eksisterer i Norge. Men hvorfor er næringen så viktig? Hva for samfunsmessige forhold er det som vil kollapse hvis støtten kuttes og torturistene må finne seg annet type arbeid?
Pelsydyrviksomheten er viktig av ulike grunner, la oss se på de viktigste argumentene for næringen:
1) Ikke alle bønder kan holde på med mat og kjedelige ting som å slå gress, vi trenger mangfold på landsbygda. Mangfold er av definisjon positivt, uansett form og sjanger.
2) Dyr kan ofte være noen villbasser som tror de kan holde på med hva de vil, det er derfor viktig at noen dyr settes i 'fengsel' som eksempler på hva som vil kunne skje om de ikke oppfører seg. Vi kaller dette for avskrekkingseksempler og ser også at dette er noe vi mennesker bruker mtp. rettferdighet og fengsling blandt oss selv. Du kan selv prøve å tenke deg hvordan ting ville vært om dyr ikke fryktet pelsnæringen og hvilke konsekvenser dette kunne fått for samfunnet vårt.
3) En del bønder har et så høyt ønske om å torturere dyr, og er da også meget gode i utførelsen av sin jobb (det er hva de kan), at tanken om å gjøre noe annet blir vanskelig for dem. Tenk deg selv hva man skal gjøre med bødler hvis henrettelser avskaffes, hvilke enkeltsjebner er det ikke slike forbud ramme? Hvem tenker på bødlenes tårer og angst?
4) Det er frelse gjennom lidelse, med referanse til Jesu død og lidelser. Hva har dette med pelsdyrnæringen å gjøre spør du nok nå, og da må jeg riste oppgitt på hodet og be deg sette deg litt bedre inn i vår egen kristne kultur og arv. Vi lever i en kristen stat, kongen vår kan ikke velge religion selv etc., vil det komme som et sjokk på deg om vi anvender kristen teologi når det kommer til visse politiske bestemmelser? Vi mennesker blir frelst som følge av Jesu lidelser og død, og er det ikke rimelig arrogant å tro at dyr ikke skal kunne finne frelse gjennom lidelse også? Er det ikke bare snakk om å pine mange nok av dem for å kanskje finne deres egen dyre-Jesus og veien ut av evig lidelser i dyre-helvete?
Det snakkes ikke høyt om denne forsvarsposisjonen av pelsdyrnæringen, men den er der. Det er heller ikke hvem som helst som støtter slike lidelseteorier om frelse, jeg kan nevne Moder Teresa som en av lidelse-teologiens frontsoldater. Spør deg selv om du hater Moder Teresa før du håner dette poenget som er så viktig for pelsdyrnæringen.
5) Vi har så mye penger her i landet at det blir inflasjon om vi ikke anvender en del på såkalte sorte hull av investeringer (altså evigslukende prosjekter som aldri gir konkrete ting tilbake). Heldigvis for oss gir pelsdyrvirksomhet mye tilbake (ref. punkt 1-4), så vi står igjen med kun det positive av dette punktet, en bekjempelse av inflasjon og andre økonomiske krumspring.
Samlet sett ser vi at pelsdyrviksomheten ikke bare bør bli, men utvides. La oss sette opp flere leirer, utdanne flere leir-kommandanter med fokus på industrualisert effektivitet og tortur. Hvem kan med hånden på hjertet si at de ikke vil støtte denne næringen med skattepengene sine?
Jeg så et intervju på fjernsynet med en stakkars leir-kommandant, han beklaget at 'de som stemmer for å avvikle dette her har neppe satt sin fot innenfor noen av låvene'. Nei, det tror jeg han har rett i. Noen vil kanskje hevde at de som faktisk satt sin fot innenfor låvene (Noah og ymse andre folk) også tok noen litt provoserende bilder og slikt, og som igjen førte til 'skandalene' som igjen førte til at mange mente næringen burde avvikles, men men, det var neppe slike folk 'bonden' ville ha i låven sin går jeg ut i fra. Bøndene bør vel strengt tatt ikke ønske flere føtter innenfor låvene sine, siden tortur er noe mange har problemer med å akseptere sånn uten videre.
Sar
Arbeiderpartiet gikk nylig inn for å avvikle pelsdyrvirksomheten i Norge. Det er så klart ikke snakk om noe radikal og rask avslutning på torturleirene for dyr, men en gradvis avvikling. En slik nedtrapping er viktig slik at leirlederene og bøndene ikke skal lide unødvendige økonomiske tap og mental belastning, såklart.
Kilde: http://www.dagbladet.no/2011/04/10/nyheter/innenriks/pelsdyrneringa/politikk/arbeiderpartiet/16135916/
Tortur eller kos med dyr?
Ikke engang de mest ihugga forsvarere av pelsdyrnæringen kan unngå å kalle sin egen næring for systematiserte pining av dyr. Pelsdyrfarmene blir da torturleirer, og bøndene som driver med leirene blir leir-kommandanter. Noen ganger er virkeligheten enkel å beskrive. En spade er ofte kun en spade.
Men tortur er jo kjipt og uetisk, så hvorfor må vi fortsette med dette? Dette må vi finne ut av.
Hvorfor er tortur av dyr viktig?
Det hviler en del fundamentale misforståelser om hvorfor vi har en slik pelsdyrvirksomhet i Norge. Det kan virke som en del tror vi har dette for morro skyld, at det er for ren underholdning som koster skattebetalerene masse penger gjennom subsideringer. Det sier seg jo selv at når man har subsidering av en næring så betyr det to ting:
* Næringen klarer seg ikke på egen hånd og må ha økonomisk innsprøyting i form av penger fra din lomme (Frp er et parti som har noen sterke meninger om slike støtteordninger, men de er positive til pelsdyrnæringen, dette gir et lite hint om hvor ekstremt viktig næringen er)
* Næringen er så viktig å opprettholde at selv om den ikke klarer det på egen hånd, så er det politisk konsensus at viktige samfunssmessige forhold vil kollapse hvis ikke støtte blir gitt.
Det er det andre punktet som forklarer hvorfor pelsdyrvirksomheten eksisterer i Norge. Men hvorfor er næringen så viktig? Hva for samfunsmessige forhold er det som vil kollapse hvis støtten kuttes og torturistene må finne seg annet type arbeid?
Pelsydyrviksomheten er viktig av ulike grunner, la oss se på de viktigste argumentene for næringen:
1) Ikke alle bønder kan holde på med mat og kjedelige ting som å slå gress, vi trenger mangfold på landsbygda. Mangfold er av definisjon positivt, uansett form og sjanger.
2) Dyr kan ofte være noen villbasser som tror de kan holde på med hva de vil, det er derfor viktig at noen dyr settes i 'fengsel' som eksempler på hva som vil kunne skje om de ikke oppfører seg. Vi kaller dette for avskrekkingseksempler og ser også at dette er noe vi mennesker bruker mtp. rettferdighet og fengsling blandt oss selv. Du kan selv prøve å tenke deg hvordan ting ville vært om dyr ikke fryktet pelsnæringen og hvilke konsekvenser dette kunne fått for samfunnet vårt.
3) En del bønder har et så høyt ønske om å torturere dyr, og er da også meget gode i utførelsen av sin jobb (det er hva de kan), at tanken om å gjøre noe annet blir vanskelig for dem. Tenk deg selv hva man skal gjøre med bødler hvis henrettelser avskaffes, hvilke enkeltsjebner er det ikke slike forbud ramme? Hvem tenker på bødlenes tårer og angst?
4) Det er frelse gjennom lidelse, med referanse til Jesu død og lidelser. Hva har dette med pelsdyrnæringen å gjøre spør du nok nå, og da må jeg riste oppgitt på hodet og be deg sette deg litt bedre inn i vår egen kristne kultur og arv. Vi lever i en kristen stat, kongen vår kan ikke velge religion selv etc., vil det komme som et sjokk på deg om vi anvender kristen teologi når det kommer til visse politiske bestemmelser? Vi mennesker blir frelst som følge av Jesu lidelser og død, og er det ikke rimelig arrogant å tro at dyr ikke skal kunne finne frelse gjennom lidelse også? Er det ikke bare snakk om å pine mange nok av dem for å kanskje finne deres egen dyre-Jesus og veien ut av evig lidelser i dyre-helvete?
Det snakkes ikke høyt om denne forsvarsposisjonen av pelsdyrnæringen, men den er der. Det er heller ikke hvem som helst som støtter slike lidelseteorier om frelse, jeg kan nevne Moder Teresa som en av lidelse-teologiens frontsoldater. Spør deg selv om du hater Moder Teresa før du håner dette poenget som er så viktig for pelsdyrnæringen.
5) Vi har så mye penger her i landet at det blir inflasjon om vi ikke anvender en del på såkalte sorte hull av investeringer (altså evigslukende prosjekter som aldri gir konkrete ting tilbake). Heldigvis for oss gir pelsdyrvirksomhet mye tilbake (ref. punkt 1-4), så vi står igjen med kun det positive av dette punktet, en bekjempelse av inflasjon og andre økonomiske krumspring.
Samlet sett ser vi at pelsdyrviksomheten ikke bare bør bli, men utvides. La oss sette opp flere leirer, utdanne flere leir-kommandanter med fokus på industrualisert effektivitet og tortur. Hvem kan med hånden på hjertet si at de ikke vil støtte denne næringen med skattepengene sine?
Jeg så et intervju på fjernsynet med en stakkars leir-kommandant, han beklaget at 'de som stemmer for å avvikle dette her har neppe satt sin fot innenfor noen av låvene'. Nei, det tror jeg han har rett i. Noen vil kanskje hevde at de som faktisk satt sin fot innenfor låvene (Noah og ymse andre folk) også tok noen litt provoserende bilder og slikt, og som igjen førte til 'skandalene' som igjen førte til at mange mente næringen burde avvikles, men men, det var neppe slike folk 'bonden' ville ha i låven sin går jeg ut i fra. Bøndene bør vel strengt tatt ikke ønske flere føtter innenfor låvene sine, siden tortur er noe mange har problemer med å akseptere sånn uten videre.
Sar
torsdag 7. april 2011
Voldtekt og den endelige løsning - fastleger og ubehagelige logiske slutninger
Voldtektsakene har herjet i Oslo den siste tiden, og da blir media fylt opp med artikler som går på årsaker og hva slags løsninger man bør gå for. I en tidligere blogg la jeg ned fakta om hvordan rettsstaten så på, og behandlet, problemet med voldtekt, men det er også viktig å se på hva andre eksperter har å si om saken, bare sånn i tilfelle vi har oversett noe.
Amir Tauqir Chandhary ved Stovner legesenter hevder i korte trekk at:
Amir Tauqir Chandhary ved Stovner legesenter hevder i korte trekk at:
- Kvinner kan sørge for å ikke overskride sine egne grenser i forbindelse med inntak av alkohol, narkotika eller i å komme i kontakt med fremmede personer. Da forsvinner hemningene, og dette kan føre til at de ender i en situasjon der det nesten er uunngåelig at de blir voldtatt.
Kilde: http://www.dagbladet.no/2011/04/07/nyheter/voldtekt/innenriks/16094833/
Fastlegen sier videre i artikkelen at jentene ikke er ansvarlige for voldtekten, men at de må passe seg litt for å ikke 'havne i vanskelige situasjoner'... hvis de unngår å kle seg 'anstendig' og havner i en situasjon der 'det nesten er uungåelig at de blir voldatt' hvordan kan man da hevde samtidig at de ikke har ansvar? Dette kan kanskje virker litt rart, men det fastlegen egentlig mener er at de har ansvar, såklart, menn mister jo hemninger hvis de ser kvinner kledd uanstendig, som han selv presiserer.
Den logiske slutningen av fastlegens uttalelser:
Hvis vi ser på fastlegens utsagn og anvender en helt grunnleggende fornuft til grunn, så er jeg redd for at vi kommer fram til et noe overraskende resultat.
Vi kan vanskelig si om fastlegen har universell sannhet i det han sier, men vi kan si med sikkerhet at han tror selv på det han sier. Dette er den første logiske slutningen.
Den andre er at det han selv tror på, er med på å forme hans egen adferd. Sagt med andre ord, det vi tror er sant gjør at vi handler anderledes i verden (veldig enkel logikk). Dette er andre logiske slutning.
Den første og andre logiske slutningen fører til en litt ubehagelig konklusjon:
Fastlegen selv ser ut til å ha et problem med å unngå å voldta kvinner som kler seg uanstendig. Han mener at menn (han er selv en mann) mister hemninger hvis de ser kvinner kledd uanstendig. Vi må legge til som forutsetning at han mest sannsynligvis har sett en håndfull uanstendig kledd kvinner i sin tid (det er ikke alle kvinner i Norge som går i burka, så han må dermed å ha sett en del uanstendighet), og dermed mistet hemningene og voldtatt.
Konklusjon og konsekvenser:
Er det ikke vakkert når eksperter ikke helt tenker over konsekvenense av hva de sier? Tror de at de selv aldri er påvirket av det de hevder er sant? Lever de i en boble utenfor den virkeligheten de selv beskriver?
Så hvem skal levere den første politianmeldelsene mot fastlegen?
Burde han ikke anmeldt seg selv umiddelbart etter å ha uttalt noe så grovt logisk krenkende?
Burde ikke politiet stormet kontoret hans i det denne saken 'gikk i trykken'?
Det er ikke ofte vi ser menn stå fram så tydelig å innrømme slike ting, men her har vi det altså.
San (San er gjestskribent og skriver i hovedsak artikler som går på å anvende logikk mot logikkens mestere)
onsdag 6. april 2011
Voldtekt og rettferdighet
Voldtekt er litt vanskelig for rettsstaten å håndtere. Denne artikkelen vil vise litt hvor vanskelig det kan være, og hva man egentlig bør gjøre for at folk skal sitte igjen med en følelse av rettferdighet.
Nylig voldtok en mann en kvinne ved Sinsen, Oslo. Han ble arrestert kort tid etterpå, men sluppet fri etter to dager på grunn av manglende grunnlag for varetektsfengsling.
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.7583232
Rettferdighet og borgervern?
Hvis gjerningsmannen blir identifisert av vitner og arrestert, og så slipper ut på gata etter to dager, føler du at det nykker litt i rettferdighetsbjellene da? Det er ikke så rart, fordi du mest sannsynligvis er opplært av det liberale media å synes synd på ofrene og ikke respektere gjerningsmennene godt nok. Hvis vi graver litt dypere inn i den etiske og filosofiske delen av lovverket vårt så vil vi se at linjene går i retning av at alle potensielle gjerningsmenn er de egentlig ofrene som må beskyttes, mens de som blir utsatt for litt vanskelige ting, må straffes hardt for å ha satt seg selv i en posisjon hvor de har lokket fram onde handlinger hos den uskylde gjerningsmannen.
At ofre må straffes hardere vet heldigvis psykologer som hele tiden jobber uavbrutt med hvordan de kan få livet til å bli litt mer jævlig for mennesker som har overlevd slike angrep. Noen ganger består løsningen i å slippe gjerningsmannen løs, andre ganger er det også aktuellt å bøtelegge ofrene for uanstending adferd på offentlig sted (man er neppe fullt påkledd når man blir voldtatt, og vi har lover mot blotting her i landet).
Noen vil kanskje si at slike handlinger fra rettsstaten er et lite vink om at folk bør danne borgerverngrupper og så sørge for at gjerningsmennene ikke fysisk kan gjenta handlingene sine... men her har heldigvis lovverket sørget for at slike tanker både er ulovlig i praksis og teorien (man skal ikke oppfordre folk å ta saker i egne hender). Gjør man slike handlinger, eks. angriper en voldtektsmann, så blir man heldigvis straffet hardt og lenge.
Her ser vi en god og effektiv kombinasjon av psykologer, politimyndigheter og rettsvesenet som arbeider utrettelig med å straffe såkalte liksom-ofre hardere.
Noen vil kanskje si at rettstaten Norge ikke fungerer, og at borgervern er eneste alternativ til å beskytte seg og sine nærmiljøer på, men da glemmer man at målet er å straffe liksom-ofrene hardere.
Tenk deg dagen du blir rammet av sykdom og må voldta noen, da er jeg rimelig sikker på at du også vil rette en stor takk til rettsstaten som virkelig forstår og løfter deg opp der du hører hjemme, i trygg- og frihet.
Jeg vil til slutt foreslå at vi samler inn penger til gjerningsmannen, for å gi den lille ekstra økonomiske støtten som han garantert ikke får fra liksom-ofret (rettsvesenet har fortsatt en vei å gå her, at liksom-ofrene betaler erstatning til gjerningsmennene). For å overføre penger og støtten, trenger vi derimot navn og adresse til gjerningsmannen, hvis noen har dette så vennligst mail dette direkte til meg. Jeg takker på forhånd.
Sar
Nylig voldtok en mann en kvinne ved Sinsen, Oslo. Han ble arrestert kort tid etterpå, men sluppet fri etter to dager på grunn av manglende grunnlag for varetektsfengsling.
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.7583232
Rettferdighet og borgervern?
Hvis gjerningsmannen blir identifisert av vitner og arrestert, og så slipper ut på gata etter to dager, føler du at det nykker litt i rettferdighetsbjellene da? Det er ikke så rart, fordi du mest sannsynligvis er opplært av det liberale media å synes synd på ofrene og ikke respektere gjerningsmennene godt nok. Hvis vi graver litt dypere inn i den etiske og filosofiske delen av lovverket vårt så vil vi se at linjene går i retning av at alle potensielle gjerningsmenn er de egentlig ofrene som må beskyttes, mens de som blir utsatt for litt vanskelige ting, må straffes hardt for å ha satt seg selv i en posisjon hvor de har lokket fram onde handlinger hos den uskylde gjerningsmannen.
At ofre må straffes hardere vet heldigvis psykologer som hele tiden jobber uavbrutt med hvordan de kan få livet til å bli litt mer jævlig for mennesker som har overlevd slike angrep. Noen ganger består løsningen i å slippe gjerningsmannen løs, andre ganger er det også aktuellt å bøtelegge ofrene for uanstending adferd på offentlig sted (man er neppe fullt påkledd når man blir voldtatt, og vi har lover mot blotting her i landet).
Noen vil kanskje si at slike handlinger fra rettsstaten er et lite vink om at folk bør danne borgerverngrupper og så sørge for at gjerningsmennene ikke fysisk kan gjenta handlingene sine... men her har heldigvis lovverket sørget for at slike tanker både er ulovlig i praksis og teorien (man skal ikke oppfordre folk å ta saker i egne hender). Gjør man slike handlinger, eks. angriper en voldtektsmann, så blir man heldigvis straffet hardt og lenge.
Her ser vi en god og effektiv kombinasjon av psykologer, politimyndigheter og rettsvesenet som arbeider utrettelig med å straffe såkalte liksom-ofre hardere.
Noen vil kanskje si at rettstaten Norge ikke fungerer, og at borgervern er eneste alternativ til å beskytte seg og sine nærmiljøer på, men da glemmer man at målet er å straffe liksom-ofrene hardere.
Tenk deg dagen du blir rammet av sykdom og må voldta noen, da er jeg rimelig sikker på at du også vil rette en stor takk til rettsstaten som virkelig forstår og løfter deg opp der du hører hjemme, i trygg- og frihet.
Jeg vil til slutt foreslå at vi samler inn penger til gjerningsmannen, for å gi den lille ekstra økonomiske støtten som han garantert ikke får fra liksom-ofret (rettsvesenet har fortsatt en vei å gå her, at liksom-ofrene betaler erstatning til gjerningsmennene). For å overføre penger og støtten, trenger vi derimot navn og adresse til gjerningsmannen, hvis noen har dette så vennligst mail dette direkte til meg. Jeg takker på forhånd.
Sar
mandag 28. mars 2011
Mobbing - å plassere straff der den trengs og virker.
Denne artikkelen omhandler mobbing i skolen (igjen), da dette er et stadig gjentagende problem som ikke ser ut til å bli løst. Her lanseres enda en løsning som tar sikte på å kvele denne formen for sosial urolighet og urettferdighet en gang for alle.
Dagbladet skrev om 'mobbeofferet som tok igjen':
http://www.dagbladet.no/2011/03/25/nyheter/utenriks/mobbing/australia/sydney/15958250/
I den nyhetsartikkelen skrives det bl.a. at 'mobbeofferet som tok igjen' nå har fått kallenavn som 'Casey the Punisher' og lignende. Eksperter har heldigvis rullet inn på banen for å slukke flammehavet som dukker opp når mobbeofre tar igjen. Grete S. Waaland er en ubestridelig ekspert på mobbing, og disse visdomsordene er vanskelig å ikke ta seriøst når det er snakk om temaet:
- Det er ikke mobbeofferets ansvar å få slutt på mobbingen, det er de voksne sitt ansvar. Om du tar igjen mot mobbere kan situasjonen bli farlig og uforutsigbar, forklarer Grete S. Waaland til Dagbladet.
Dette sitatet slo meg som kanskje nøkkelen til å forstå hvordan man kan få has på mobbing, så jeg oppsøkte en av Norges fremste eksperter i mobbing (som vil være anonym, selvsagt) for å slå av en liten prat. Det skulle vise seg å bli en samtale mellom to like sinn.
Her er råteksten (jeg er i kursiv, som vanlig):
- Hei, hvordan står det til?
- Joda, helt greit egentlig. Har nettopp fått oppklaring i en del nye tiltak som skal implementeres i skolene.
- Oisann. Dette gikk raskt, det dreier seg om kampanjer mot mobbing regner jeg med?
- Ja, jeg er ekspert på mobbing, så det ville være rimelig bortkastet tid å bruke meg til noe annet.
- Enig der. Men forklar kort hva det er dere har kommet fram til.
- Mye er blitt prøvd opp gjennom årene, og det meste har ikke fungert. Men det er en ting vi alle er enige i, prinsippet om at man aldri må ta igjen hvis man blir mobbet. Hvis man så bruker dette prinsippet som et utgangspunkt for videre drøfting, så faller løsningene naturlig på at man må fokusere på å straffe de mobbeofrene som tar igjen. Det er der vi er i dag. Det som drøftes er hvilke sanksjonsmuligheter vi skal bruke, lengden på straffen og så videre.
- Jeg elsker logiske sammenhenger, så dette må jeg si lukter av rasjonalitet og innsikt.
- Ja, det er skremmende at ingen andre har tenkt i disse banene før. Vi skal starte med utplassering av observatører i skolene. Hver observatør har som jobb å se etter mobbing, og notere seg ned hvilke mobbeofre som tar igjen. Denne kartleggingen vil så hjelpe resten av skolesystemet å straffe mobbeofret tilstrekkelig. Jo mer ofrene tar igjen, jo hardere blir straffen, selvsagt.
- Høres logisk ut.
- Sanksjonsmulighetene vil først og frems dreie seg om utvising, men det er også snakk om å innføre det gode gamle spanskrøret. 'Hvordan vil ellers mobbeofrene slutte å tenke på hevn' er argumentet. Jeg føler derimot at fokus blir litt feil her, ja, det er mye sanksjoner og straff involvert, men tanken bak er nobel og rettferdig. Man ønsker å stoppe en situasjon fra å utvikle seg, og dermed må mobbeofferet innse at dennes ansvar ligger å lide i stillhet. Og samtidig er det vi voksne som skal løse problemet for dem. Og vi voksne har jo strevd fælt, men nå tror vi altså på en endelig løsning.
- Jeg håper dere får tilstrekkelig med midler for å utarbeide disse tesene.
- Det står ikke på ressursene. Det er ideene det står på.
- Beklager å måtte dra inn kravet om empirisk dekning når ideene er så gode, men er det noe dekning og bevis for at straffing av mobbeofrene fører til mindre mobbing?
- Ja, absolutt. Vi hadde en testskole som ga nesten for gode resultater. På den skolen var alle lærerene instruert til å bryte inn i mobbesituasjoner med å ta over for mobberen. Vi fikk altså lærere som stormet ut i skolegården, dyttet vekk mobberen og gjøv løs på offeret på bakken. Der små barnehender ikke kom til, hjalp det med voksne never og sko. Resultatet av dette var forbløffende, mobbing forsvant så og si i alle klassetrinn. Psykologer konluderte med at når en mobber så at ofrene deres fikk mye mer juling av en voksen autoritetsperson, så minsket behovet deres for å mobbe, og for de fleste mobbere så forsvant behov helt og holdent. Vi ser her at det er ikke bare fordi det er etisk riktig å straffe mobbeofre som tar igjen at vi gjør dette, men det er også fordi det gir en psykologisk bonuseffekt for de som er mobbere. De blir mobbefri.
For mobbeofret er saken uansett den samme, denne er vant til å bli mobbet og tok ikke mer skade når en lærer ble med på morra. Vi så med andre kun positiv gevinst.
- Forbløffende. Ja, det sies jo at 'de største sannheter begynner som blasfemi', og hvem skulle tro at mer vold skulle være nøkkelen for å løse problemet med vold.
- Den forstod jeg ikke. Hvor er 'blasfemien' i å ville...
- Det var alt vi rakk, takk til deg mobbe-ekspert!
*****
Sar
Dagbladet skrev om 'mobbeofferet som tok igjen':
http://www.dagbladet.no/2011/03/25/nyheter/utenriks/mobbing/australia/sydney/15958250/
I den nyhetsartikkelen skrives det bl.a. at 'mobbeofferet som tok igjen' nå har fått kallenavn som 'Casey the Punisher' og lignende. Eksperter har heldigvis rullet inn på banen for å slukke flammehavet som dukker opp når mobbeofre tar igjen. Grete S. Waaland er en ubestridelig ekspert på mobbing, og disse visdomsordene er vanskelig å ikke ta seriøst når det er snakk om temaet:
- Det er ikke mobbeofferets ansvar å få slutt på mobbingen, det er de voksne sitt ansvar. Om du tar igjen mot mobbere kan situasjonen bli farlig og uforutsigbar, forklarer Grete S. Waaland til Dagbladet.
Dette sitatet slo meg som kanskje nøkkelen til å forstå hvordan man kan få has på mobbing, så jeg oppsøkte en av Norges fremste eksperter i mobbing (som vil være anonym, selvsagt) for å slå av en liten prat. Det skulle vise seg å bli en samtale mellom to like sinn.
Her er råteksten (jeg er i kursiv, som vanlig):
- Hei, hvordan står det til?
- Joda, helt greit egentlig. Har nettopp fått oppklaring i en del nye tiltak som skal implementeres i skolene.
- Oisann. Dette gikk raskt, det dreier seg om kampanjer mot mobbing regner jeg med?
- Ja, jeg er ekspert på mobbing, så det ville være rimelig bortkastet tid å bruke meg til noe annet.
- Enig der. Men forklar kort hva det er dere har kommet fram til.
- Mye er blitt prøvd opp gjennom årene, og det meste har ikke fungert. Men det er en ting vi alle er enige i, prinsippet om at man aldri må ta igjen hvis man blir mobbet. Hvis man så bruker dette prinsippet som et utgangspunkt for videre drøfting, så faller løsningene naturlig på at man må fokusere på å straffe de mobbeofrene som tar igjen. Det er der vi er i dag. Det som drøftes er hvilke sanksjonsmuligheter vi skal bruke, lengden på straffen og så videre.
- Jeg elsker logiske sammenhenger, så dette må jeg si lukter av rasjonalitet og innsikt.
- Ja, det er skremmende at ingen andre har tenkt i disse banene før. Vi skal starte med utplassering av observatører i skolene. Hver observatør har som jobb å se etter mobbing, og notere seg ned hvilke mobbeofre som tar igjen. Denne kartleggingen vil så hjelpe resten av skolesystemet å straffe mobbeofret tilstrekkelig. Jo mer ofrene tar igjen, jo hardere blir straffen, selvsagt.
- Høres logisk ut.
- Sanksjonsmulighetene vil først og frems dreie seg om utvising, men det er også snakk om å innføre det gode gamle spanskrøret. 'Hvordan vil ellers mobbeofrene slutte å tenke på hevn' er argumentet. Jeg føler derimot at fokus blir litt feil her, ja, det er mye sanksjoner og straff involvert, men tanken bak er nobel og rettferdig. Man ønsker å stoppe en situasjon fra å utvikle seg, og dermed må mobbeofferet innse at dennes ansvar ligger å lide i stillhet. Og samtidig er det vi voksne som skal løse problemet for dem. Og vi voksne har jo strevd fælt, men nå tror vi altså på en endelig løsning.
- Jeg håper dere får tilstrekkelig med midler for å utarbeide disse tesene.
- Det står ikke på ressursene. Det er ideene det står på.
- Beklager å måtte dra inn kravet om empirisk dekning når ideene er så gode, men er det noe dekning og bevis for at straffing av mobbeofrene fører til mindre mobbing?
- Ja, absolutt. Vi hadde en testskole som ga nesten for gode resultater. På den skolen var alle lærerene instruert til å bryte inn i mobbesituasjoner med å ta over for mobberen. Vi fikk altså lærere som stormet ut i skolegården, dyttet vekk mobberen og gjøv løs på offeret på bakken. Der små barnehender ikke kom til, hjalp det med voksne never og sko. Resultatet av dette var forbløffende, mobbing forsvant så og si i alle klassetrinn. Psykologer konluderte med at når en mobber så at ofrene deres fikk mye mer juling av en voksen autoritetsperson, så minsket behovet deres for å mobbe, og for de fleste mobbere så forsvant behov helt og holdent. Vi ser her at det er ikke bare fordi det er etisk riktig å straffe mobbeofre som tar igjen at vi gjør dette, men det er også fordi det gir en psykologisk bonuseffekt for de som er mobbere. De blir mobbefri.
For mobbeofret er saken uansett den samme, denne er vant til å bli mobbet og tok ikke mer skade når en lærer ble med på morra. Vi så med andre kun positiv gevinst.
- Forbløffende. Ja, det sies jo at 'de største sannheter begynner som blasfemi', og hvem skulle tro at mer vold skulle være nøkkelen for å løse problemet med vold.
- Den forstod jeg ikke. Hvor er 'blasfemien' i å ville...
- Det var alt vi rakk, takk til deg mobbe-ekspert!
*****
Sar
lørdag 26. mars 2011
Earth-hours!
Denne korte artikkelen omhandler en god tanke, og det praktiske iniativ, til å redde verden.
Earth-hour lanseres igjen, og vi oppfordres alle til å skru av lyset i en time for å redde verden. Det er liten tvil om at hvis alle i verden hadde utført dette lille bidraget så ville vi blitt katapulert inn i en ny gylden tidsalder, om ikke en retur til Edens hage, så veldig nærme.
Jeg synes derimot vi skal ta et steg lengre. Ikke si at en earth-hour (entall) er bra nok, klink til med flertall og earth-hours! Jeg for min del har valgt å bidra med ikke mindre enn 8 timer. Disse 8 timene har jeg tilfeldigvis lagt til tidsrommet 2400-0800, fra lørdag til søndag.
Jeg oppfordrer alle som leser denne bloggen til å gjøre litt ekstra, og ikke bare det lille som kreves, for å redde verden.
Earth-hours, flertall!
Tillegg, mandag 28/11:
Nå som Earth-hour(s) er over, vil jeg bare minne om at lys skal stå på hele tiden. Å skru av lys bare fordi du ikke er i rommet, eller ikke trenger lys, er å krenke tanken bak Earth-hour(s), så tenk på at dette får konsekvenser utover ditt eget jeg og dine behov.
Jeg for min del har litt problemer med å sove når rommet er godt opplyst, men jeg gjør min del for å ikke krenke aktualiseringen av Earth-hour(s).
Sar
Earth-hour lanseres igjen, og vi oppfordres alle til å skru av lyset i en time for å redde verden. Det er liten tvil om at hvis alle i verden hadde utført dette lille bidraget så ville vi blitt katapulert inn i en ny gylden tidsalder, om ikke en retur til Edens hage, så veldig nærme.
Jeg synes derimot vi skal ta et steg lengre. Ikke si at en earth-hour (entall) er bra nok, klink til med flertall og earth-hours! Jeg for min del har valgt å bidra med ikke mindre enn 8 timer. Disse 8 timene har jeg tilfeldigvis lagt til tidsrommet 2400-0800, fra lørdag til søndag.
Jeg oppfordrer alle som leser denne bloggen til å gjøre litt ekstra, og ikke bare det lille som kreves, for å redde verden.
Earth-hours, flertall!
Tillegg, mandag 28/11:
Nå som Earth-hour(s) er over, vil jeg bare minne om at lys skal stå på hele tiden. Å skru av lys bare fordi du ikke er i rommet, eller ikke trenger lys, er å krenke tanken bak Earth-hour(s), så tenk på at dette får konsekvenser utover ditt eget jeg og dine behov.
Jeg for min del har litt problemer med å sove når rommet er godt opplyst, men jeg gjør min del for å ikke krenke aktualiseringen av Earth-hour(s).
Sar
torsdag 24. mars 2011
Å myrde for morro eller nødvendighetens skyld - et etisk og moralsk skille?
Denne artikkelen omhandler et viktig skille som vi alle bør ta hensyn til når det er snakk om krig, mord og andre ting som ofte er helt nødvendig å gjøre her i verden. Er etikk og moral viktig i disse spørsmålene? Og hva er egentlig krig?
Nylig ble en amerikansk soldat funnet skyldig i å drepe litt for mye i Afghanistan:
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article4071036.ece
Den unge amerikanske soldaten fikk 24 års fengsel for bl.a. å ha vært med på følgende:
'De tolv skal ha formet et «drapslag» der målet var å drepe vilkårlige sivile afghanere, fremgår det av dokumenter som er offentliggjort av det amerikanske forsvaret.'
Før vi setter våre etiske fingre i moral og etikk i krigens verden, må vi første rydde opp litt i begrepene som slenges rundt i artikkelene. Hvordan kan vi forstå verden hvis det er grunnleggende forvirring om begrepene vi bruker? Nei, slik kan vi ikke ha det, og derfor må vi ha en skikkelig vårrengjøring av begrep som krig.
Norge og 'krig' - det vanskelige språket og virkeligheten
Hvis man følger med på media når strid og Norges involvering i disse nevnes, så dukker alltid begrepet krig opp. Dette er en feil bruk av begrepet. Hvis Norge involverer seg i en koalisjon av styrker for å forsvare innbyggere i et land som trenger hjelp, så er ikke dette krig, da hadda statsministeren vår sagt krig. Krig var det da Hitler gikk amok i Europa, og en koalisjon av andre land gikk med på å beskytte og befri befolkningen fra Tysklands dominans og galskap. Hvordan kan folk tolke disse sakene som like?
Dette er ingen parallell mellom disse to sakene. Og jeg vil be alle som hevder at Norge er i 'krig' om å svare på følgende spørsmål:
- Er taliban nazister, bærer de hakekors og følger Hitlers ordre?
- Er Libya Tyskland i tidsrommet 1939-45?
Hvis svarene på disse spørsmålene er nei, så kan ikke Norge være i krig. Krig er, av definisjon, kun noe man kan være i mot Nazismen. Eneste unntak her er at USA kan være i krig med hvem de ønsker, fordi de setter rammeverk for definisjonsgrunnlagene våre.
Norge utfører av definisjon humanitær hjelp hvor enn i verden det norske flagget flagrer. Hvis det norske flagget blafrer over sivile som er blitt hjulpet til en bedre sivilisert verden gjennom full auto på en MG, så er det vår jobb som akademikere å brette opp ermene og sørge for at det er slik verden skal se ut.
Nå som dette er ordnet opp i, la oss se litt nærmere på etikk og krigføring.
USA er demokratiets høyborg, og ingen soldat som bærer det amerikanske flagget vil noen sinne utføre en handling som kan skade bildet av USA som kilden til demokrati og sannhet. Som følge av denne logiske rekkefølgen, kommer det tydelig fram at eks. Jeremey Morlock er blitt utsatt for et komplott og en kampanje av løgner. Men før vi nikker anerkjennende til Professor Dershowitz og hans perfeksjonering av det etiske og juridiske forsvar, la oss se litt nærmere på en liten detalj. Det står i artikkelen fra Aftenposten at:
"Advokaten hans har argumentert med at Morlock hadde nedsatt dømmekraft fordi han brukte narkotika i Afghanistan. Dette avviser imidlertid 23-åringen selv, samtidig som han innrømmer å ha røyket hasj tre til fire ganger i uken mens han tjenestegjorde i landet."
Hasj? Alle (inkludert meg) som har bilder på veggen av Reagan, vet at stoff er roten til det meste av vondt i samfunnet. Dette kan gjøre saken litt verre for Morlock, for hasjen kan ha gjort at han på tidspunktet var mer en representant for hasj-kulturen, enn den demokratiske høyborgen. Men uansett hvem som var Morlocks 'herre' på tidspunktet han utførte disse ufine tingene, så var han så klart ikke ansvarlig på grunn av stoffet. 24 år i fengsel er dermed alt for strengt. Noen vil kanskje hevde at han i diverse amerikanske rettssaler ville fått minst trippel dødsstraff, men disse kritikerere glemmer et fundamentalt viktig fakta. Han gjorde ikke disse tingene i USA. Er Afghanistan USA? Nei, såklart ikke, og dermed er argumentet til kritikerene ugyldig.
Ut i fra denne logiske rekken av argumenter ser man at Morlock blir en uskyldig syndebukk, og at man burde øke betrakelig innsatsen mot å knuse hasj-kulturen en gang for alle. Det er på tide å innlede 'War on Drugs II'.
Med disse fakta på bordet kan vi lene oss godt tilbake å vite med sikkerhet at den humanitære hjelpen som Vesten gir til Afghanistan vil følge dette prinsippet:
'Å formet et «drapslag» der målet er å drepe vilkårlige sivile afghanere'
Eller, dette er hva som skjer i virkeligheten, i akademiske termer må denne setningingen oversettes med:
'Å forme en koalisjon der målet er å bygge opp landet'
Konklusjonen på denne artikkelen er at det er kun det utrente øyet som ser at linjen mellom nødvendig og morro mord som blandes sammen. Det trente akademiske øyet vil se komplikasjoner med definisjonsgrunnlager, og diverse fallgruver man kan falle ned i hvis man glemmer å rette seg etter ledende staters rammegrunnlag for definisjoner.
Det er ikke virkeligheten som bestemmer hva som er sant, det er de som har rammebestemmelser for definisjonsgrunnlagene. Det er en dagelig kamp for slike som oss å prøve å øke forståelsen for denne enkle sannheten.
Sar
Nylig ble en amerikansk soldat funnet skyldig i å drepe litt for mye i Afghanistan:
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article4071036.ece
Den unge amerikanske soldaten fikk 24 års fengsel for bl.a. å ha vært med på følgende:
'De tolv skal ha formet et «drapslag» der målet var å drepe vilkårlige sivile afghanere, fremgår det av dokumenter som er offentliggjort av det amerikanske forsvaret.'
Før vi setter våre etiske fingre i moral og etikk i krigens verden, må vi første rydde opp litt i begrepene som slenges rundt i artikkelene. Hvordan kan vi forstå verden hvis det er grunnleggende forvirring om begrepene vi bruker? Nei, slik kan vi ikke ha det, og derfor må vi ha en skikkelig vårrengjøring av begrep som krig.
Norge og 'krig' - det vanskelige språket og virkeligheten
Hvis man følger med på media når strid og Norges involvering i disse nevnes, så dukker alltid begrepet krig opp. Dette er en feil bruk av begrepet. Hvis Norge involverer seg i en koalisjon av styrker for å forsvare innbyggere i et land som trenger hjelp, så er ikke dette krig, da hadda statsministeren vår sagt krig. Krig var det da Hitler gikk amok i Europa, og en koalisjon av andre land gikk med på å beskytte og befri befolkningen fra Tysklands dominans og galskap. Hvordan kan folk tolke disse sakene som like?
Dette er ingen parallell mellom disse to sakene. Og jeg vil be alle som hevder at Norge er i 'krig' om å svare på følgende spørsmål:
- Er taliban nazister, bærer de hakekors og følger Hitlers ordre?
- Er Libya Tyskland i tidsrommet 1939-45?
Hvis svarene på disse spørsmålene er nei, så kan ikke Norge være i krig. Krig er, av definisjon, kun noe man kan være i mot Nazismen. Eneste unntak her er at USA kan være i krig med hvem de ønsker, fordi de setter rammeverk for definisjonsgrunnlagene våre.
Norge utfører av definisjon humanitær hjelp hvor enn i verden det norske flagget flagrer. Hvis det norske flagget blafrer over sivile som er blitt hjulpet til en bedre sivilisert verden gjennom full auto på en MG, så er det vår jobb som akademikere å brette opp ermene og sørge for at det er slik verden skal se ut.
Nå som dette er ordnet opp i, la oss se litt nærmere på etikk og krigføring.
USA er demokratiets høyborg, og ingen soldat som bærer det amerikanske flagget vil noen sinne utføre en handling som kan skade bildet av USA som kilden til demokrati og sannhet. Som følge av denne logiske rekkefølgen, kommer det tydelig fram at eks. Jeremey Morlock er blitt utsatt for et komplott og en kampanje av løgner. Men før vi nikker anerkjennende til Professor Dershowitz og hans perfeksjonering av det etiske og juridiske forsvar, la oss se litt nærmere på en liten detalj. Det står i artikkelen fra Aftenposten at:
"Advokaten hans har argumentert med at Morlock hadde nedsatt dømmekraft fordi han brukte narkotika i Afghanistan. Dette avviser imidlertid 23-åringen selv, samtidig som han innrømmer å ha røyket hasj tre til fire ganger i uken mens han tjenestegjorde i landet."
Hasj? Alle (inkludert meg) som har bilder på veggen av Reagan, vet at stoff er roten til det meste av vondt i samfunnet. Dette kan gjøre saken litt verre for Morlock, for hasjen kan ha gjort at han på tidspunktet var mer en representant for hasj-kulturen, enn den demokratiske høyborgen. Men uansett hvem som var Morlocks 'herre' på tidspunktet han utførte disse ufine tingene, så var han så klart ikke ansvarlig på grunn av stoffet. 24 år i fengsel er dermed alt for strengt. Noen vil kanskje hevde at han i diverse amerikanske rettssaler ville fått minst trippel dødsstraff, men disse kritikerere glemmer et fundamentalt viktig fakta. Han gjorde ikke disse tingene i USA. Er Afghanistan USA? Nei, såklart ikke, og dermed er argumentet til kritikerene ugyldig.
Ut i fra denne logiske rekken av argumenter ser man at Morlock blir en uskyldig syndebukk, og at man burde øke betrakelig innsatsen mot å knuse hasj-kulturen en gang for alle. Det er på tide å innlede 'War on Drugs II'.
Med disse fakta på bordet kan vi lene oss godt tilbake å vite med sikkerhet at den humanitære hjelpen som Vesten gir til Afghanistan vil følge dette prinsippet:
'Å formet et «drapslag» der målet er å drepe vilkårlige sivile afghanere'
Eller, dette er hva som skjer i virkeligheten, i akademiske termer må denne setningingen oversettes med:
'Å forme en koalisjon der målet er å bygge opp landet'
Konklusjonen på denne artikkelen er at det er kun det utrente øyet som ser at linjen mellom nødvendig og morro mord som blandes sammen. Det trente akademiske øyet vil se komplikasjoner med definisjonsgrunnlager, og diverse fallgruver man kan falle ned i hvis man glemmer å rette seg etter ledende staters rammegrunnlag for definisjoner.
Det er ikke virkeligheten som bestemmer hva som er sant, det er de som har rammebestemmelser for definisjonsgrunnlagene. Det er en dagelig kamp for slike som oss å prøve å øke forståelsen for denne enkle sannheten.
Sar
fredag 18. mars 2011
Å tolke Bibelen - et forsvar for kjærlighetens Gud
Bibeltolkning er ofte litt vanskelig, og har en eller to ganger opp gjennom historien vært grunnlag for litt krangling. Hvorfor er Guds ord noen ganger så vanskelig å forstå?
Heldigvis har vi mennesker som er villige til å gå i bresjen for å gi forsvar basert på logikk og rasjonalitet når det kommer til bibeltolkning, og enda bedre er det når de klarer å gjøre dette samtidig som de sjonglerer 'Gud er kjærlighet' ballen på en snedig måte. Slik som her:
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3955250.ece
Problem:
Man ønsker at bibelen skal være en ledesnor i livet. Et etisk, moralskt, filosofisk og historisk anker som man kan føle seg trygg på, og som skal sørge for at vi ikke blåser avgårde ut på det store urasjonelle havet av ateisme og agnostisisme.
Så leser man bibelen da, og mellom godbitene kommer det litt mord, folkemord, tortur og barn som drepes for fote. Dette passer litt dårlig for et moderne menneske som har lyst til å holde seg innen loven i dagens samfunn.
Hvordan skal man kunne unngå å bare bruke noe av tekstene? Man vil jo gjerne bruke alt for å unngå hykler og/eller idiot-stempelet. Her må det snedige teser og klok tenking til.
Løsning:
Forfatteren av aftenposten-artikkelen henviser til Emanuel Swedenborg (1688 - 1772) og hans revolusjonerende måte å lese bibelen på. Vi får regne med at revolusjonen da skjedde på midten av 1700-tallet og at vi dag er så heldige at vi bare kan plukke opp den dype visdommen som kom ut av den. Dette vil med andre ord si at teologien og bibeltolkningen nådde sin absolutte topp på midten av 1700-tallet. Dette høres fornuftig og klokt ut, så la oss ta dette som en sannhet for videre dveling.
Cluet til Swedenborg var ganske enkelt. Hver gang man kom til ting som var ubehagelig, så skulle man hengi seg til en annen måte å tolke på, en åndelig tolkning av budskapet. På denne måten så gjør aldri Gud noe ubehagelig, sinnsykt eller direkte folkemordlig i bibelen, fordi disse bibelsitatene har en åndelig mening. De sitatene som derimot er fulle av visdom og godhet er ikke åndelige, men bokstavelige, selvsagt.
Noen vil kanskje si at dette er bare en annen måte å plukke det man vil ha fra bibelen på, og at hva som er ubehagelig skifter med kulturen og tiden man lever i, og gjør at bibeltolkningen da blir rimelig barnslig. Men disse kritikerene glemmer en viktig sannhet: Gud = kjærlighet, og at det aldri kan forandres som grunnlag for sannheten, uansett hva beviset (bibelen) sier. Man må altså huske sine forutsetninger før man slenger ut med kritikk. Gud kan aldri være ond, uansett hva bibelen ser ut til å si.
Som følge av dete vil da bibeltolkning se noe slik ut (i en kronologisk lesning av bibelen):
Visdom - Visdom - Folkemord kommandert av Gud (Åndelig tolkning) - Visdom - Visdom - Barn myrdet av Gud (Åndelig tolkning) - Visdom - Gud kommanderer at hvis du gjør X så skal du steines (veldig Åndelig tolkning) - Visdom - Helvetesild for udøpte barn (Åndelig tolkning - eller bokstavelig, litt etter som) - Visdom
Vi ser med andre ord en rekke av ren logikk og rasjonalitet.
Hvem så for seg at bibeltolkning ble perfeksjonert på midten av 1700-tallet?
Hvem sa at du ikke kunne ha Gud og kjærlighet på en gang. Med denne tolkningsnøkkelen får man virkelig i pose og sekk. Eller som man ville sagt på på engelsk 'now you can have your cake and eat it too'.
Swedenborg byr oss på kakefest. Jeg sier ja takk jeg, hva med deg?
Sar
Heldigvis har vi mennesker som er villige til å gå i bresjen for å gi forsvar basert på logikk og rasjonalitet når det kommer til bibeltolkning, og enda bedre er det når de klarer å gjøre dette samtidig som de sjonglerer 'Gud er kjærlighet' ballen på en snedig måte. Slik som her:
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3955250.ece
Problem:
Man ønsker at bibelen skal være en ledesnor i livet. Et etisk, moralskt, filosofisk og historisk anker som man kan føle seg trygg på, og som skal sørge for at vi ikke blåser avgårde ut på det store urasjonelle havet av ateisme og agnostisisme.
Så leser man bibelen da, og mellom godbitene kommer det litt mord, folkemord, tortur og barn som drepes for fote. Dette passer litt dårlig for et moderne menneske som har lyst til å holde seg innen loven i dagens samfunn.
Hvordan skal man kunne unngå å bare bruke noe av tekstene? Man vil jo gjerne bruke alt for å unngå hykler og/eller idiot-stempelet. Her må det snedige teser og klok tenking til.
Løsning:
Forfatteren av aftenposten-artikkelen henviser til Emanuel Swedenborg (1688 - 1772) og hans revolusjonerende måte å lese bibelen på. Vi får regne med at revolusjonen da skjedde på midten av 1700-tallet og at vi dag er så heldige at vi bare kan plukke opp den dype visdommen som kom ut av den. Dette vil med andre ord si at teologien og bibeltolkningen nådde sin absolutte topp på midten av 1700-tallet. Dette høres fornuftig og klokt ut, så la oss ta dette som en sannhet for videre dveling.
Cluet til Swedenborg var ganske enkelt. Hver gang man kom til ting som var ubehagelig, så skulle man hengi seg til en annen måte å tolke på, en åndelig tolkning av budskapet. På denne måten så gjør aldri Gud noe ubehagelig, sinnsykt eller direkte folkemordlig i bibelen, fordi disse bibelsitatene har en åndelig mening. De sitatene som derimot er fulle av visdom og godhet er ikke åndelige, men bokstavelige, selvsagt.
Noen vil kanskje si at dette er bare en annen måte å plukke det man vil ha fra bibelen på, og at hva som er ubehagelig skifter med kulturen og tiden man lever i, og gjør at bibeltolkningen da blir rimelig barnslig. Men disse kritikerene glemmer en viktig sannhet: Gud = kjærlighet, og at det aldri kan forandres som grunnlag for sannheten, uansett hva beviset (bibelen) sier. Man må altså huske sine forutsetninger før man slenger ut med kritikk. Gud kan aldri være ond, uansett hva bibelen ser ut til å si.
Som følge av dete vil da bibeltolkning se noe slik ut (i en kronologisk lesning av bibelen):
Visdom - Visdom - Folkemord kommandert av Gud (Åndelig tolkning) - Visdom - Visdom - Barn myrdet av Gud (Åndelig tolkning) - Visdom - Gud kommanderer at hvis du gjør X så skal du steines (veldig Åndelig tolkning) - Visdom - Helvetesild for udøpte barn (Åndelig tolkning - eller bokstavelig, litt etter som) - Visdom
Vi ser med andre ord en rekke av ren logikk og rasjonalitet.
Hvem så for seg at bibeltolkning ble perfeksjonert på midten av 1700-tallet?
Hvem sa at du ikke kunne ha Gud og kjærlighet på en gang. Med denne tolkningsnøkkelen får man virkelig i pose og sekk. Eller som man ville sagt på på engelsk 'now you can have your cake and eat it too'.
Swedenborg byr oss på kakefest. Jeg sier ja takk jeg, hva med deg?
Sar
søndag 13. mars 2011
Mobbing i skolen - de to farlige B'ene (blogging og blikking)
Dette er et noe uvanlig innlegg, da jeg ikke har skrevet artikkelen selv. Teksten under er hentet fra en samtale jeg hadde med Professor Birger Burgenhammer. Prof. Burgenhammer er en 'omreisende' professor ved LMU (München - Tyskland) og UiO. Hans fag er pedagogikk og teologi, doktorgrad i begge. Jeg traff han på en kafe ikke langt unna UiO, hvor vi tok en prat over en varm kopp. Dette er resultatet (mine kommentarerer og spørsmål står i kursiv):
***
- Hei professor! Hyggelig å...
- Hei hei. Slå deg ned, og hvis det er greit så vil jeg gjerne kutte småpraten, for jeg har ganske dårlig tid. Disse to temaene som du ville prata er blitt langt varmere poteter enn jeg hadde regnet med, og jeg har noen krisemøter med både politiet og PST på tampen.
- Helt greit for meg. Jeg er ikke en stor fan av såkalt chitchat megselv, liker å gå rett..
- Vi tar blogging først, siden det er det minst kontroversielle temaet. For å si det veldig kort så har utviklingen vært den samme i hele europa og forsåvidt også resten av verden. Mobbing har eskalert til et ukjent monster etter det kulturelle fenomenet blogging oppstod som en ledetråd for kommunikasjon i ungdomskulturen.
- Hvordan da? Mener du at ...
- Før blogg-fenomenet var mobbing konsentrert til å holde seg innenfor den umiddelbare lokale infra- og makrostrukturen som skolesfæren ga de individuelle tankekrets-arenaene. Og videre, de individuelle trådene fra interne psykologiske overtanker til begrep-, språk og handling var eksklusivt forankret i den lokale rammestrukturen som skolesfæren ga gjennom overordnet lover, regler og fysisk tilknytting. Eller sagt på en annen måte, meta-kommunikasjonsbegrepet var ubønnhørlig gitt rammer i lokale rom og tidsdimensjoner, hvor verbalitetens friheter, begrensninger og konkrete ytringer var knyttet til det hyper-lokale og psykologiske egosentrum.
- ......
- Dette var før bloggingen traff ungdomskulturen som et slag i ansiktet. Det hyper-nære, inkludert egomakroet, fikk en overbæring som førte til at den lokale handling ble katapulert inn i digital strato-infrastruktur. Dette fikk, ikke uventet, mobbing til å inngå i nye former og samtidig eksplodere midt i fleisen på ungdomskulturen.
- Ikke for meg selv, men for andre lesere og lyttere, kan du si dette på en litt enklere måte, jeg føler at...
- Sar, du stiller for lite krav til deg selv og ditt publikum når det kommer til forståelse og innsikt. Jeg har lest deler av bloggen din, og jeg kan med god grunn anbefale deg å ta enten et år med pedagogikk eller alternativt en bachelor innen teologi. Slik du framstår nå virker det som du leker der nede i søla sammen med resten av grise-bloggerene og grynter fram halvstavelser og et absolutt minimum av synonymer og fremmedord.
- Nå ja, jeg synes jeg gjør en rimelig god jobb i å uttrykke meg vanskelig og komplekst med det formål å henvende meg til en eksklusiv og viktig elite i samfunnet. For eksempel så...
- Ja, så lenge du tror det er vel det også sannheten for alle. Klokken tikker, la meg fortsette. Jeg kan gjenta det jeg sa på en fordummet og reduksjonistisk måte så du og ditt publikum kan forstå meg: Før når en elev sa noe dumt var det 2-3 tilhørere, med blogging har dumskapen til en elev verden som publikum. Større grad av mobbing følger naturlig av dette.
- Sier du at kun elever som blogger blir mobbet? Hva med ...
- Håper du spør på vegne av andre nå, for dette var virkelig lite gjennomtenkt. Studier viser at mobbing følger den samme mekanikk som 'trickle-down' effekten i økonomi. Altså at jo mer velstand som er samlet på færrest mulig hender vil føre til at den sammenlagte positive effekten i ethvert samfunn vil øke. Velstanden vil dryppe ned på alle under de få som har mye. På samme måte vil mobbing automatisk øke i omfang på lokalplan hvis dumskap konsentreres i blogging i overkulturen. Dumskapen drypper ned på ungdomskulturen fra internett.
- Så hva kan man gjøre for å stoppe denne utviklingen? Må man for eksempel fokusere på...
- Det er mange ulike strategier her. Jeg har en fot i hver av de to sentrale leirer som kjemper for å få sitt syn igjennom. Teologen i meg sier at det er en hemmelig godhet i alt, og at vi dermed skal få la dette gå sin gang til et lys vil dukke opp i andre enden. Pedagogen i meg sier noe annet, at vi må bekjempe dumskapen i den felles overkulturen.
- Hvordan skal..
- Dette er en varm potet i spesiellt de tyske pedagogiske sirklene. Men for å koke ned det pedagogene er enige om så dreier en løsning seg om å profesjonalisere alle blogginnlegg som registreres på nettet. Vi snakker her om hvert eneste blogginnlegg som legges inn av personer under 19 år må inneholde 1) Henvisninger og et noteapparat 2) Minst to konkrete tilfeller av drøfting.
- Dette vil stoppe mobbing i skolen? Det høres sinnsykt...
- Effektivt ut ja, og ikke spesiellt vanskelig å gjennomføre. Ta f.eks. slike rosablogginnlegg som dere sliter med her i Norge og som genererer en hel masse av det som er kilden til mobbing. Det som oppsumerer alle disse bloggene er at de prater om en gjenstand, person eller fenomen, og hvor kul, eller dum, denne eller dette er. Det er drøftingen som vil løfte bloggen opp fra grisebingen og til ikke-kilde til mobbing. Et eksempel:
'Denne vesken er bare så fin, kjøp den alle sammen!' vs. 'Vesken er bare så fin fordi den har så fine sømmer og dritkul farge (1), på den andre siden er den laget av barn i Kina (2), det er litt sånn etisk kjipt (3), liksom. Men på den andre siden igjen så gleder den meg! For real altså'. Dette er et eksempel på en akseptert form for blogg-heving som vil stoppe den totale summen av mobbeårsaker.
- Høres logisk ut, men..
- Kampanjer for få dette innført er på vei. Juridisk sett er endringene allerede klare for å bli lagt under hammeren. Det gjenstår litt mer på det tekniske plan. Slagord og materiell for kampanjen er også gått i trykken. Her i Norge gikk dere for slagordet 'Mobb njet - Blogg fett', og små buttons med 'Drøfting råkks' på.
- Fett? Var ikke det populært på åttita..
- Det ble også diskutert om man skulle produsere oppblåsbare badeballer med trykket 'Alle voksne hater drøfting og fotnoter' på. Kunnskapsministeren deres, Halvorsen, sa at det ville være som å skyte spurv med kanon. Et bra slagord kombinert med buttons ville være mer enn nok for å oppnå ønsket mål. Man ønsker å endre ungdomskulturen, ikke ødelegge den.
- ........
- Tiden flyr. La meg raskt oppsummere det langt viktigere teamet du ville prate om. Blikking. Dette er et ekstremt interessant fenomen som nylig har sprunget opp på flere skoler her i Oslo. Vi er fortsatt på et tidlig stadium i forskning, så det jeg sier her kan endres. Vi er altså på en pioner-front i forskning. Det er veldig spennende for alle oss involverte. Kjernen av funnene vi har gjort så langt viser at øyekontakt mellom ungdom har skapt sosial uro og ønsker om hevn. Det som er så fantastisk her er at alt tyder på at øyekontakten altså har blitt kommunikasjonsform i seg selv. Forskere har svermet rundt Oslo som bier rundt honning den siste tiden. Det er spesielt sosialantropologer som er forbløffet over funnene. Tanken om at det kan eksistere kommunikasjon i blikk har vært så grensesprengene nytt at lærebøker må skrives på nytt. Men det er ikke bare glede bak disse funnene, det er også en overhengene fare for en eksplosiv farlig utvikling.
- Jaha? Hvordan da, mener du...
- Jeg sa at blikkingen førte til sosial uro og ønsker om hevn. Noen av forskerene har begynt å kalle dette for 'djevelens blikk', og jeg forstår hvorfor. Kan du forestille deg om hva som vil skje om dette sprer seg til andre deler av Norge, eller Gud forby, går globalt?
- Nei? Men...
- Jo mer blikking sprer seg, jo mer sjans er det også for at det også vil kollidere med blogging, og det er her den virkelige store bekymringen ligger. Vi snakker om en potensiell kjernefysisk katastrofe som vil sprenge ungdomskulturen i fillebiter. Det haster med å få på plass løsninger. For å isolere blikking på de aktuelle osloskolene ble det beordret hasteproduksjon av refleksbrikker. Den påtrykte teksten skulle være 'Blikking sux'. Rask og effektiv brannslukking fra kunnskapsdepartementet dette her, i hvert fall i utgangspunktet. Jeg fikk for kort tid siden melding om at boksene med refleksbrikkene har ankommet skolene. Men som fort skjer når man handler i krise og panikk, så har det oppstått problemer. Teksten på refleksene er blitt rammet av orddelingsfeil. 'Blikki-ng sux'. Norsklærere og Lektorlaget er naturligvis i harniske. Å dele ut disse refleksene til ungdommen vil sette ordelingsferdighetene deres tilbake minst ett år. Og kanskje verre er det at vi går mot lysere tidere, så en refleksbrikke vil ha begrenset påtenkt effekt på ungdomskulturen. Dere skulle såklart gått for mer sesongnøytrale påvirkningsobjekter, som for eksempel nøkkelring eller penalhus.
- Jeg tror ikke pena...
- Dette er bakgrunnen for mine møter med politi og PST. Saken er i deres hender nå. Politiet ønsker de med mest innsikt og erfaring på feltet inn i en spesialenhet for blikking. Jeg har egentlig sagt for mye, og tiden min er ute.
- Vel, takk for...
- Farvell Sar, og hev bloggen din for faen. Ikke vær en kilde til utbredt dumskap i voksenkulturen.
***
Dette var altså råteksten fra intervjuet. Det gikk hett for seg og logiske argumenter ble muligens skutt fra hoften et par ganger. Jeg håper at alle som klarte å lese teksten tar sine egne forhåndsregler slik at vi unngår at de to farlige B'ene kolliderer. Mobb njet - Blogg fett!
Sar
***
- Hei professor! Hyggelig å...
- Hei hei. Slå deg ned, og hvis det er greit så vil jeg gjerne kutte småpraten, for jeg har ganske dårlig tid. Disse to temaene som du ville prata er blitt langt varmere poteter enn jeg hadde regnet med, og jeg har noen krisemøter med både politiet og PST på tampen.
- Helt greit for meg. Jeg er ikke en stor fan av såkalt chitchat megselv, liker å gå rett..
- Vi tar blogging først, siden det er det minst kontroversielle temaet. For å si det veldig kort så har utviklingen vært den samme i hele europa og forsåvidt også resten av verden. Mobbing har eskalert til et ukjent monster etter det kulturelle fenomenet blogging oppstod som en ledetråd for kommunikasjon i ungdomskulturen.
- Hvordan da? Mener du at ...
- Før blogg-fenomenet var mobbing konsentrert til å holde seg innenfor den umiddelbare lokale infra- og makrostrukturen som skolesfæren ga de individuelle tankekrets-arenaene. Og videre, de individuelle trådene fra interne psykologiske overtanker til begrep-, språk og handling var eksklusivt forankret i den lokale rammestrukturen som skolesfæren ga gjennom overordnet lover, regler og fysisk tilknytting. Eller sagt på en annen måte, meta-kommunikasjonsbegrepet var ubønnhørlig gitt rammer i lokale rom og tidsdimensjoner, hvor verbalitetens friheter, begrensninger og konkrete ytringer var knyttet til det hyper-lokale og psykologiske egosentrum.
- ......
- Dette var før bloggingen traff ungdomskulturen som et slag i ansiktet. Det hyper-nære, inkludert egomakroet, fikk en overbæring som førte til at den lokale handling ble katapulert inn i digital strato-infrastruktur. Dette fikk, ikke uventet, mobbing til å inngå i nye former og samtidig eksplodere midt i fleisen på ungdomskulturen.
- Ikke for meg selv, men for andre lesere og lyttere, kan du si dette på en litt enklere måte, jeg føler at...
- Sar, du stiller for lite krav til deg selv og ditt publikum når det kommer til forståelse og innsikt. Jeg har lest deler av bloggen din, og jeg kan med god grunn anbefale deg å ta enten et år med pedagogikk eller alternativt en bachelor innen teologi. Slik du framstår nå virker det som du leker der nede i søla sammen med resten av grise-bloggerene og grynter fram halvstavelser og et absolutt minimum av synonymer og fremmedord.
- Nå ja, jeg synes jeg gjør en rimelig god jobb i å uttrykke meg vanskelig og komplekst med det formål å henvende meg til en eksklusiv og viktig elite i samfunnet. For eksempel så...
- Ja, så lenge du tror det er vel det også sannheten for alle. Klokken tikker, la meg fortsette. Jeg kan gjenta det jeg sa på en fordummet og reduksjonistisk måte så du og ditt publikum kan forstå meg: Før når en elev sa noe dumt var det 2-3 tilhørere, med blogging har dumskapen til en elev verden som publikum. Større grad av mobbing følger naturlig av dette.
- Sier du at kun elever som blogger blir mobbet? Hva med ...
- Håper du spør på vegne av andre nå, for dette var virkelig lite gjennomtenkt. Studier viser at mobbing følger den samme mekanikk som 'trickle-down' effekten i økonomi. Altså at jo mer velstand som er samlet på færrest mulig hender vil føre til at den sammenlagte positive effekten i ethvert samfunn vil øke. Velstanden vil dryppe ned på alle under de få som har mye. På samme måte vil mobbing automatisk øke i omfang på lokalplan hvis dumskap konsentreres i blogging i overkulturen. Dumskapen drypper ned på ungdomskulturen fra internett.
- Så hva kan man gjøre for å stoppe denne utviklingen? Må man for eksempel fokusere på...
- Det er mange ulike strategier her. Jeg har en fot i hver av de to sentrale leirer som kjemper for å få sitt syn igjennom. Teologen i meg sier at det er en hemmelig godhet i alt, og at vi dermed skal få la dette gå sin gang til et lys vil dukke opp i andre enden. Pedagogen i meg sier noe annet, at vi må bekjempe dumskapen i den felles overkulturen.
- Hvordan skal..
- Dette er en varm potet i spesiellt de tyske pedagogiske sirklene. Men for å koke ned det pedagogene er enige om så dreier en løsning seg om å profesjonalisere alle blogginnlegg som registreres på nettet. Vi snakker her om hvert eneste blogginnlegg som legges inn av personer under 19 år må inneholde 1) Henvisninger og et noteapparat 2) Minst to konkrete tilfeller av drøfting.
- Dette vil stoppe mobbing i skolen? Det høres sinnsykt...
- Effektivt ut ja, og ikke spesiellt vanskelig å gjennomføre. Ta f.eks. slike rosablogginnlegg som dere sliter med her i Norge og som genererer en hel masse av det som er kilden til mobbing. Det som oppsumerer alle disse bloggene er at de prater om en gjenstand, person eller fenomen, og hvor kul, eller dum, denne eller dette er. Det er drøftingen som vil løfte bloggen opp fra grisebingen og til ikke-kilde til mobbing. Et eksempel:
'Denne vesken er bare så fin, kjøp den alle sammen!' vs. 'Vesken er bare så fin fordi den har så fine sømmer og dritkul farge (1), på den andre siden er den laget av barn i Kina (2), det er litt sånn etisk kjipt (3), liksom. Men på den andre siden igjen så gleder den meg! For real altså'. Dette er et eksempel på en akseptert form for blogg-heving som vil stoppe den totale summen av mobbeårsaker.
- Høres logisk ut, men..
- Kampanjer for få dette innført er på vei. Juridisk sett er endringene allerede klare for å bli lagt under hammeren. Det gjenstår litt mer på det tekniske plan. Slagord og materiell for kampanjen er også gått i trykken. Her i Norge gikk dere for slagordet 'Mobb njet - Blogg fett', og små buttons med 'Drøfting råkks' på.
- Fett? Var ikke det populært på åttita..
- Det ble også diskutert om man skulle produsere oppblåsbare badeballer med trykket 'Alle voksne hater drøfting og fotnoter' på. Kunnskapsministeren deres, Halvorsen, sa at det ville være som å skyte spurv med kanon. Et bra slagord kombinert med buttons ville være mer enn nok for å oppnå ønsket mål. Man ønsker å endre ungdomskulturen, ikke ødelegge den.
- ........
- Tiden flyr. La meg raskt oppsummere det langt viktigere teamet du ville prate om. Blikking. Dette er et ekstremt interessant fenomen som nylig har sprunget opp på flere skoler her i Oslo. Vi er fortsatt på et tidlig stadium i forskning, så det jeg sier her kan endres. Vi er altså på en pioner-front i forskning. Det er veldig spennende for alle oss involverte. Kjernen av funnene vi har gjort så langt viser at øyekontakt mellom ungdom har skapt sosial uro og ønsker om hevn. Det som er så fantastisk her er at alt tyder på at øyekontakten altså har blitt kommunikasjonsform i seg selv. Forskere har svermet rundt Oslo som bier rundt honning den siste tiden. Det er spesielt sosialantropologer som er forbløffet over funnene. Tanken om at det kan eksistere kommunikasjon i blikk har vært så grensesprengene nytt at lærebøker må skrives på nytt. Men det er ikke bare glede bak disse funnene, det er også en overhengene fare for en eksplosiv farlig utvikling.
- Jaha? Hvordan da, mener du...
- Jeg sa at blikkingen førte til sosial uro og ønsker om hevn. Noen av forskerene har begynt å kalle dette for 'djevelens blikk', og jeg forstår hvorfor. Kan du forestille deg om hva som vil skje om dette sprer seg til andre deler av Norge, eller Gud forby, går globalt?
- Nei? Men...
- Jo mer blikking sprer seg, jo mer sjans er det også for at det også vil kollidere med blogging, og det er her den virkelige store bekymringen ligger. Vi snakker om en potensiell kjernefysisk katastrofe som vil sprenge ungdomskulturen i fillebiter. Det haster med å få på plass løsninger. For å isolere blikking på de aktuelle osloskolene ble det beordret hasteproduksjon av refleksbrikker. Den påtrykte teksten skulle være 'Blikking sux'. Rask og effektiv brannslukking fra kunnskapsdepartementet dette her, i hvert fall i utgangspunktet. Jeg fikk for kort tid siden melding om at boksene med refleksbrikkene har ankommet skolene. Men som fort skjer når man handler i krise og panikk, så har det oppstått problemer. Teksten på refleksene er blitt rammet av orddelingsfeil. 'Blikki-ng sux'. Norsklærere og Lektorlaget er naturligvis i harniske. Å dele ut disse refleksene til ungdommen vil sette ordelingsferdighetene deres tilbake minst ett år. Og kanskje verre er det at vi går mot lysere tidere, så en refleksbrikke vil ha begrenset påtenkt effekt på ungdomskulturen. Dere skulle såklart gått for mer sesongnøytrale påvirkningsobjekter, som for eksempel nøkkelring eller penalhus.
- Jeg tror ikke pena...
- Dette er bakgrunnen for mine møter med politi og PST. Saken er i deres hender nå. Politiet ønsker de med mest innsikt og erfaring på feltet inn i en spesialenhet for blikking. Jeg har egentlig sagt for mye, og tiden min er ute.
- Vel, takk for...
- Farvell Sar, og hev bloggen din for faen. Ikke vær en kilde til utbredt dumskap i voksenkulturen.
***
Dette var altså råteksten fra intervjuet. Det gikk hett for seg og logiske argumenter ble muligens skutt fra hoften et par ganger. Jeg håper at alle som klarte å lese teksten tar sine egne forhåndsregler slik at vi unngår at de to farlige B'ene kolliderer. Mobb njet - Blogg fett!
Sar
Sender engler til katastrofeområdet?
Denne artikkelen omhandler engler, logikk og rasjonalitet. Noen vil kanskje si at engler ikke har noe med logikk og rasjonalitet å gjøre, men denne artikkelen vil sørge for at neste gang du hører uttrykkene logikk og rasjonalitet, så vil du helt naturlig også tenke på engler.
På facebook har Engleskolen etter en del om og men lagt ut denne meldingen:
«For å presisere: Dette er en stor tragedie og ofrene trenger all den hjelp og støtte de kan få både fysisk, mentalt og åndelig. En mulighet er derfor å gi vår kjærlighet fra hjertet i samklang med englene.»
(Kilde: http://www.dagbladet.no/2011/03/12/nyheter/engleskolen/martha_louise/15791302/ )
Aftenposten har også valgt å legge ut en artikkel som er noe kritisk i sin framtoning av saken:
http://www.aftenposten.no/nyheter/kongelige/article4059530.ece
Krisen i Japan er ekte. Det er ikke særlig mange som vil si at den er en illusjon eller slutter å eksistere hvis man ikke gir den oppmerksomhet, så vi lar slike argumenter i saken ligge. Jeg vet at denne holdningen fra min side vil føre til at denne artikkelen ikke får 'fair and balanced' stempel av de høye herrene i de filosofiske sirklene, men jeg har rett og slett ikke tid til å ta dette med. Krisen krever rask handling og få ord.
Det er mange som er sterkt kritiske til Engleskolens håndtering av denne katastrofe-saken, og noen vil kanskje hevde at de prøver å sende illusjoner ned til Japan for å hjelpe til. La meg bare gjøre et par fakta klinkende klare:
- Hvis kristendommen er sann så eksisterer det en allmektig Gud.
- Den kristne guden har gode hensikter med menneskeheten og prøver aktivt å hjelpe oss med å oppnå løsrivelse fra synd og andre ulumsketer (som f.eks. å dempe store menneskelige lidelser etter tektoniske plater har herjet rundt).
Er kristendommen sann? Staten Norge sier ja. Vi har en statskirke basert på Luthers lære. Luther var rimelig opptatt av at den kristne Gud er sann, og basert mye av sitt liv på denne tanken for å si det litt forsiktig. Vi må anta med rimelig stor sikkerhet at hvis man spør 'staten Norge' så vil den gi et anerkjennende nikk til Luther om sannhetskravet til den kristne Gud.
Vi har også et kongehus som er underlagt den samme religionen. Det er derfor vi i det hele tatt har en konge, fordi denne er gitt sin makt av Gud. En konge av Guds nåde (rex dei gratia). Det er, såklart, Gud som gir kongen rett til å ha makt som konge. Dette forholdet mellom 'Gud - konge' presiseres heldigvis også i grunnloven, så slipper vi at noen tror at kongen er konge fordi han tar trikken eller noe sånt.
Mange vil nok hevde at denne logiske rekken av tanker vil da kreve at hele regjeringen, stortinget og kongehuset burde falle på kne og sende så mange engler som overhode mulig i retning øst, og at noe annet ville være på grensen til rent menneskehat, men la oss kun holde oss til hva Engleskolen har valgt å gjøre.
En sannhet av matematisk karakter: Hvis kristendommen er sann og Norge er en kristen stat (begge er sanne) så er handlingene til Engleskolen logiske, rasjonelle og tilsynelatende etisk påbudt.
Hvis noe er etisk påbudt så er det, for å si det veldig enkelt, ondskap å ikke gjøre det. Så hvordan bør man handle her? Sende sin skytsengel til østen for å hjelpe? Det er her kjernen av problemet ligger. La oss belyse dette åndelige og teologiske dilemmaet:
Hvis vi sender våre skytsengler til østen for å hjelpe, hva vil skje her hjemme? Det er en kjent sak at skytsengler beskytter, det er på en måte deres jobb for å si det litt folkelig. Vi snakker her om å sende våre mektigste åndelige beskyttelse vi har til andre siden av kloden. Før folk her i landet folder hendene og kommanderer englen sin til å pakke kofferten, bør vi tenke på konsekvensene av en slik massiv åndelig eksodus fra Norge. Vi nordmenn har det greit nå, ja, men hva vil skje om skytsenglene forsvinner? Kan det være at vi vil bli rammet av en enda større katastrofe, av både fysisk og åndelig karakter? Er vi villige til å ta denne risikoen? Tilsynelatende vil Engleskolen gjøre dette, men bør vi? Er det etisk påbudt?
Jeg vil hevde at det etiske påbudet med å sende sin skytsengel østover må gjennomgå en noe dypere anlyse. Noen helt essensielle problemer må i denne sammenhengen også besvares:
- Har japenerenes skytsengler flyktet, blitt skadet eller på andre måter blitt uskadeliggjort? Trenger de åndelig 'backup' av andre skytsengler?
- Har japenerene i det hele tatt skytsengler når kristendommen ikke er så utbredt i landet? Er det kun mindretallet av kristne i landet som har skytsengler? Hvor mye arbeid kan i såfall en håndfull skytsengler få utført i et land som er rammet av en stor katastrofe, men hvor flertallet av innbyggerene ikke er kristne, men tror på buddhismen og andre fantasifortellinger? Vil en (kristen) skytsengel ha noe problemer med hjelpe en ikke-kristen (vil engelen 'rynke på nesa')?
- Kan skytsengler i Norge reise til andre siden av jorden, og hvor lang tid tar dette?
- Finnes det andre typer skytsengler enn den personlige skytsenglene som kan sendes av gårde til katastrofeområder? Vil det påvirke vår skytsengel i noen som helst grad og form hvis vi sender andre typer engler til østen? Kan mennesker kommunisere like lekende lett med disse andre typene av engler som med skytsenglen sine?
Dette er spørsmål som det er 'ok' å ha svar på, for å effektivisere hjelpearbeidet. Men det spørsmålet som må vi må avklart før vi kan fortsette er:
- Hvis det er våre skytsengler vi sender avgårde, hva blir konsekvensen som følge av det gudommelige makt og hjelp-vakuumet som oppstår her hjemme?
Det mange frykter, også megselv, er at noe vil fylle vakuumet. Noe som har mindre gode hensikter enn den kristne Gud kan se sitt snitt til å handle. Her kan jo f.eks. 'den onde selv' få et spillerom og arena som ikke tidligere eksisterte. Dette spørsmålet er så viktig å avklare at jeg valgte å kontakte Engleskolen for å dvele sammen med dem. Jeg vil fortsette bloggen etter denne kommunikasjon er fullbyrdet.
***
Jeg er tilbake! Det var oppsiktsvekkende forfriskende og fruktbare samtaler jeg hadde. Alt basert på logikk og rasjonalitet, slik jeg liker det. Men nok tankespinn, dette haster å få på plass:
Vi ble enige om at konskevensene av et 'engle-vakuum' som kan oppstå etter en massiv engle-eksodus er vanskelig, om ikke umulig, å besvare. Vi vet derimot at vi ikke ønsker denne situasjonen. Vi ønsker med andre ord aldri å teste for å se hva svaret blir. De tenkelige (sataniske) konskevensene vil logisk være en del av svaret. Vi sjekket en del bibelhistorier med tanke på dette spørsmålet, og det er en hel klar sammenheng mellom at der Gud ikke har 'en hånd med i spillet' går det rimelig dårlig.
For å unngå å komme i denne situasjonen bestemte vi oss for følgende:
1) Vi systematiserer og organiserer mennesker i grupper. En gruppe får som oppgave å sende engler til Japan, mens andre grupper konsentrerer seg om å bli her i landet for å beskytte oss. De folkene som har reist mest i østen (og helst Japan) stiller i gruppen får som hovedoppgave å sende engler østover, fordi disse menneskene kan konkretisere målet til engelen tydeligst nok i hodet sitt. Vi vil ikke risikere noen engle-bomturer for å si det sånn.
2) Røde Kors og andre hjelpeorganisasjoner er rimelig snevre når det kommer til synet på hjelp. Det er greit at mat og tøy og sånt er viktig, men at slike organisasjoner ikke allerede har et systematist opplegg for å la engler være en sentral del av hjelpearbeidet er rett og slett hårreisende arrogant og reduksjonistisk. Vi kommer til å gå inn i dialog med bl.a. Røde Kors for å få hamret ned strukturendringer i deres organisasjon som inkluderer bl.a. en gruppe bestående av teologer og eksperter. Denne gruppen vil få som hovedoppgave å ikke bare finne svar på spørsmål jeg ramset opp ovenfor, men de vil også få ansvaret med å sende ut såkalte engel-varsler til befolkningen. Det er viktig at den riktige gruppen med personer vet akkurat når de skal sende engler til katastrofeområder.
3) Engle-arbeidet må organiseres og utvides utover hjelpeorganisasjoner.
Dette er et poeng som vi kommer til å arbeide mer med. Engle-arbeidet vil her organiseres på samme måte som FN, NATO og 'heimvernet'. En internasjonal fredsbevarende styrke, en internasjonal krigsmaskin og en gruppe til å forsvare land og hjem.
Det er denne type kommende strukturer Engleskolen siktet til når de skrev at 'husk at det alltid er en skjult velsignelse i alt'. At krisen i Japan skulle føre til et FN bestående av engler fra alle kristne nasjoner i verden tror jeg få så for seg. Men det er slik Gud arbeider, ikke med å skape katastrofene, men gjennom positiv kraft som kommer ut på den andre siden.
Vi ser for oss en lys framtid, hvor engler og mennesker lever i mer naturlig systematisert harmoni med hverandre. Dette i motsetning til det litt vel kaotiske anarkiet som eksisterer nå, hvor engler nærmest flyr hit og dit nesten vilkårlig og tilfeldig.
Under fanen av kristendommen, Norge, logikk, rasjonalitet og etisk plikt bærer arbeidet videre framover!
Sar
På facebook har Engleskolen etter en del om og men lagt ut denne meldingen:
«For å presisere: Dette er en stor tragedie og ofrene trenger all den hjelp og støtte de kan få både fysisk, mentalt og åndelig. En mulighet er derfor å gi vår kjærlighet fra hjertet i samklang med englene.»
(Kilde: http://www.dagbladet.no/2011/03/12/nyheter/engleskolen/martha_louise/15791302/ )
Aftenposten har også valgt å legge ut en artikkel som er noe kritisk i sin framtoning av saken:
http://www.aftenposten.no/nyheter/kongelige/article4059530.ece
Krisen i Japan er ekte. Det er ikke særlig mange som vil si at den er en illusjon eller slutter å eksistere hvis man ikke gir den oppmerksomhet, så vi lar slike argumenter i saken ligge. Jeg vet at denne holdningen fra min side vil føre til at denne artikkelen ikke får 'fair and balanced' stempel av de høye herrene i de filosofiske sirklene, men jeg har rett og slett ikke tid til å ta dette med. Krisen krever rask handling og få ord.
Det er mange som er sterkt kritiske til Engleskolens håndtering av denne katastrofe-saken, og noen vil kanskje hevde at de prøver å sende illusjoner ned til Japan for å hjelpe til. La meg bare gjøre et par fakta klinkende klare:
- Hvis kristendommen er sann så eksisterer det en allmektig Gud.
- Den kristne guden har gode hensikter med menneskeheten og prøver aktivt å hjelpe oss med å oppnå løsrivelse fra synd og andre ulumsketer (som f.eks. å dempe store menneskelige lidelser etter tektoniske plater har herjet rundt).
Er kristendommen sann? Staten Norge sier ja. Vi har en statskirke basert på Luthers lære. Luther var rimelig opptatt av at den kristne Gud er sann, og basert mye av sitt liv på denne tanken for å si det litt forsiktig. Vi må anta med rimelig stor sikkerhet at hvis man spør 'staten Norge' så vil den gi et anerkjennende nikk til Luther om sannhetskravet til den kristne Gud.
Vi har også et kongehus som er underlagt den samme religionen. Det er derfor vi i det hele tatt har en konge, fordi denne er gitt sin makt av Gud. En konge av Guds nåde (rex dei gratia). Det er, såklart, Gud som gir kongen rett til å ha makt som konge. Dette forholdet mellom 'Gud - konge' presiseres heldigvis også i grunnloven, så slipper vi at noen tror at kongen er konge fordi han tar trikken eller noe sånt.
Mange vil nok hevde at denne logiske rekken av tanker vil da kreve at hele regjeringen, stortinget og kongehuset burde falle på kne og sende så mange engler som overhode mulig i retning øst, og at noe annet ville være på grensen til rent menneskehat, men la oss kun holde oss til hva Engleskolen har valgt å gjøre.
En sannhet av matematisk karakter: Hvis kristendommen er sann og Norge er en kristen stat (begge er sanne) så er handlingene til Engleskolen logiske, rasjonelle og tilsynelatende etisk påbudt.
Hvis noe er etisk påbudt så er det, for å si det veldig enkelt, ondskap å ikke gjøre det. Så hvordan bør man handle her? Sende sin skytsengel til østen for å hjelpe? Det er her kjernen av problemet ligger. La oss belyse dette åndelige og teologiske dilemmaet:
Hvis vi sender våre skytsengler til østen for å hjelpe, hva vil skje her hjemme? Det er en kjent sak at skytsengler beskytter, det er på en måte deres jobb for å si det litt folkelig. Vi snakker her om å sende våre mektigste åndelige beskyttelse vi har til andre siden av kloden. Før folk her i landet folder hendene og kommanderer englen sin til å pakke kofferten, bør vi tenke på konsekvensene av en slik massiv åndelig eksodus fra Norge. Vi nordmenn har det greit nå, ja, men hva vil skje om skytsenglene forsvinner? Kan det være at vi vil bli rammet av en enda større katastrofe, av både fysisk og åndelig karakter? Er vi villige til å ta denne risikoen? Tilsynelatende vil Engleskolen gjøre dette, men bør vi? Er det etisk påbudt?
Jeg vil hevde at det etiske påbudet med å sende sin skytsengel østover må gjennomgå en noe dypere anlyse. Noen helt essensielle problemer må i denne sammenhengen også besvares:
- Har japenerenes skytsengler flyktet, blitt skadet eller på andre måter blitt uskadeliggjort? Trenger de åndelig 'backup' av andre skytsengler?
- Har japenerene i det hele tatt skytsengler når kristendommen ikke er så utbredt i landet? Er det kun mindretallet av kristne i landet som har skytsengler? Hvor mye arbeid kan i såfall en håndfull skytsengler få utført i et land som er rammet av en stor katastrofe, men hvor flertallet av innbyggerene ikke er kristne, men tror på buddhismen og andre fantasifortellinger? Vil en (kristen) skytsengel ha noe problemer med hjelpe en ikke-kristen (vil engelen 'rynke på nesa')?
- Kan skytsengler i Norge reise til andre siden av jorden, og hvor lang tid tar dette?
- Finnes det andre typer skytsengler enn den personlige skytsenglene som kan sendes av gårde til katastrofeområder? Vil det påvirke vår skytsengel i noen som helst grad og form hvis vi sender andre typer engler til østen? Kan mennesker kommunisere like lekende lett med disse andre typene av engler som med skytsenglen sine?
Dette er spørsmål som det er 'ok' å ha svar på, for å effektivisere hjelpearbeidet. Men det spørsmålet som må vi må avklart før vi kan fortsette er:
- Hvis det er våre skytsengler vi sender avgårde, hva blir konsekvensen som følge av det gudommelige makt og hjelp-vakuumet som oppstår her hjemme?
Det mange frykter, også megselv, er at noe vil fylle vakuumet. Noe som har mindre gode hensikter enn den kristne Gud kan se sitt snitt til å handle. Her kan jo f.eks. 'den onde selv' få et spillerom og arena som ikke tidligere eksisterte. Dette spørsmålet er så viktig å avklare at jeg valgte å kontakte Engleskolen for å dvele sammen med dem. Jeg vil fortsette bloggen etter denne kommunikasjon er fullbyrdet.
***
Jeg er tilbake! Det var oppsiktsvekkende forfriskende og fruktbare samtaler jeg hadde. Alt basert på logikk og rasjonalitet, slik jeg liker det. Men nok tankespinn, dette haster å få på plass:
Vi ble enige om at konskevensene av et 'engle-vakuum' som kan oppstå etter en massiv engle-eksodus er vanskelig, om ikke umulig, å besvare. Vi vet derimot at vi ikke ønsker denne situasjonen. Vi ønsker med andre ord aldri å teste for å se hva svaret blir. De tenkelige (sataniske) konskevensene vil logisk være en del av svaret. Vi sjekket en del bibelhistorier med tanke på dette spørsmålet, og det er en hel klar sammenheng mellom at der Gud ikke har 'en hånd med i spillet' går det rimelig dårlig.
For å unngå å komme i denne situasjonen bestemte vi oss for følgende:
1) Vi systematiserer og organiserer mennesker i grupper. En gruppe får som oppgave å sende engler til Japan, mens andre grupper konsentrerer seg om å bli her i landet for å beskytte oss. De folkene som har reist mest i østen (og helst Japan) stiller i gruppen får som hovedoppgave å sende engler østover, fordi disse menneskene kan konkretisere målet til engelen tydeligst nok i hodet sitt. Vi vil ikke risikere noen engle-bomturer for å si det sånn.
2) Røde Kors og andre hjelpeorganisasjoner er rimelig snevre når det kommer til synet på hjelp. Det er greit at mat og tøy og sånt er viktig, men at slike organisasjoner ikke allerede har et systematist opplegg for å la engler være en sentral del av hjelpearbeidet er rett og slett hårreisende arrogant og reduksjonistisk. Vi kommer til å gå inn i dialog med bl.a. Røde Kors for å få hamret ned strukturendringer i deres organisasjon som inkluderer bl.a. en gruppe bestående av teologer og eksperter. Denne gruppen vil få som hovedoppgave å ikke bare finne svar på spørsmål jeg ramset opp ovenfor, men de vil også få ansvaret med å sende ut såkalte engel-varsler til befolkningen. Det er viktig at den riktige gruppen med personer vet akkurat når de skal sende engler til katastrofeområder.
3) Engle-arbeidet må organiseres og utvides utover hjelpeorganisasjoner.
Dette er et poeng som vi kommer til å arbeide mer med. Engle-arbeidet vil her organiseres på samme måte som FN, NATO og 'heimvernet'. En internasjonal fredsbevarende styrke, en internasjonal krigsmaskin og en gruppe til å forsvare land og hjem.
Det er denne type kommende strukturer Engleskolen siktet til når de skrev at 'husk at det alltid er en skjult velsignelse i alt'. At krisen i Japan skulle føre til et FN bestående av engler fra alle kristne nasjoner i verden tror jeg få så for seg. Men det er slik Gud arbeider, ikke med å skape katastrofene, men gjennom positiv kraft som kommer ut på den andre siden.
Vi ser for oss en lys framtid, hvor engler og mennesker lever i mer naturlig systematisert harmoni med hverandre. Dette i motsetning til det litt vel kaotiske anarkiet som eksisterer nå, hvor engler nærmest flyr hit og dit nesten vilkårlig og tilfeldig.
Under fanen av kristendommen, Norge, logikk, rasjonalitet og etisk plikt bærer arbeidet videre framover!
Sar
fredag 11. mars 2011
Midtøstenkonflikten - realitet og illusjon.
Midtøstenkonflikten har vært og er et stort fokusområde for det norske media og samfunn. Det er mange argumenter som sviver rundt om hva som er viktig, hva som må til for en løsning og så videre. Det er liten tvil om at for å i det hele tatt snakke om potensielle løsninger så må man ha en klar oversikt hva som er realitet og hva som er illusjon i konflikten. La oss nå rydde litt opp i dette her.
Hvor går man for å skille mellom realitet og illusjon? Man går til de sterkeste kilder man kan tenke seg. Det er disse som er forankret i hva vi kan kalle for realitet, mens illusjoner oppstår veldig raskt i hodene på amatører og synsere. Alan Dershowitz er en amerikansk advokat, jurist og professor ved 'University of Harvard', USA. Høres dette ut som en stabil kilde? Dette er et eksempel på en kilde som er godt forankret som leverandør av institusjonell sannhet og realitet som vi alle kan bli opplyst av. Dershowitz har skrevet en håndfull bøker om midtøstenkonflikten, og den røde tråden i disse bøkene er hans ønske om å løse konflikten, både juridisk og i såkalt praktisk forstand. La oss se nærmere på noen av argumentene til Dershowitz.
1) Palestinere bør innse at 'targeted assassinations' av sine ledere er Israels måte å fjerne 'bad apples' fra det palestinske samfunn på. Palestinere bør da naturlig nok takke israelerene for denne oppgaven, og ikke klage og syte slik de gjør (fra 'The case for peace - how the Arab-Israeli conflict can be resolved', 2005)
Et sterk argument som virkelig befester hva som er sannhet og realitet. Dette er helt klart en basis sannhet som danner sannhet for videre argumentasjon i konflikten. Nå vil kanskje noen mene at hvis man generaliserer denne sannheten så er alle 'target assassinations' i verden å regne som humanitær hjelp, men da ser man bort i fra at Israelerene og Palestinere er i en spesiell situasjon og kan dermed aldri generalisere sine handlinger.
Jeg vil strekke denne sannheten litt lengre enn Mr. Dershowitz gjør, og legge til at de som tar bestemmelsene om disse 'target assassinations' ikke bare gjør midtøsten en stor tjeneste, men også tar en så stor belastning på sine skuldre at de fortjener massiv støtte. De må tolkes som de ekte ofrene i konflikten. Det er disse beslutningsmakerene som bærer tyngden av potensialet for løsning, og bør få den største heder og ære som følge av det. Det er på grensen til anti-semittisk av Dershowitz å ikke fokusere på dette i bøkene sine, men jeg både håper og tro at han tolker disse beslutningsmakerene som de sanne helter og ofre i konflikten.
Som en liten anektode i denne sammehengen kan jeg fortelle en liten historie. Israelske beslutningsmakere som skal til å bestemme målrettede henrettelsesoppdrag stiller visse krav om ting til møtene sine. Drikkevann, litt mat og en tørkerull med papir. Hva er det tørkerullen brukes til? Er det slik at de søler mye vann på disse møtene? Kilder kan fortelle meg at papiret brukes til å tørke tårer med, tårer som faller når de tar disse tunge beslutningene på vegne av alle oss andre mennesker. La denne rullen med tørkepapir være symbolet på hva de ofrer for oss andre. Det kan godt være at Israel har tilgang til verdens beste militærapparat, men man glemmer raskt at det er mennesker med følelser som sitter bak disse maskinene, og at det er ofte tårer som faller i skjul bak lyden av høyteknologisk henrettelsesutstyr og maskiner. Hvorfor er vi så blinde for disse lidelsene?
2) Ingen israelsk soldat har noensinne skutt eller skadet en sivil palestinsk person med overlegg. Dette er fordi enhver israelsk soldat vet at dette ville reflektere dårlig tilbake på Israel og ingen israelsk soldat ønsker dette (fra samme bokperle som nevnt over). På grunn av denne logiske sammenhengen har altså dette (israelske soldater som utfører ikke-fine ting mot palestinere) aldri skjedd.
Dershowitz er kanskje mest kjent for sitt arbeid som forsvarsadvokat, og her hører man gjenklangen av et godt og solid argument som ville blåst over ende enhver jury og dommer.
Det er sannheten i argumentet som mange finner hardt å svelge, og mange vil kanskje hevde at hvis man skulle generalisere dette så ville ingen menneske noensinne gjøre noe for å skade et annet menneske fordi det ville lyse negativt tilbake på menneskeheten og ingen menneske vil jo det. Men da glemmer man igjen at midtøsten-konflikten er unik og man kan aldri generalisere noe her, være seg etikk, politiske beslutninger eller filosofisk tankespinn. Dershowitz har her skutt en etisk innertier, som man ville sagt på fagspråket.
Jeg vil avslutte dette innlegget med å takke Dershowitz for å være en sannhetsbauta i hvordan forstå midtøstenkonflikten. Han er et lysende eksempel på hvorfor eksperter er så viktige, og blir enda viktigere når sakene blir komplekse og krever dypere innsikt for å forstå. Vi trenger noen over oss for å splitte lyset fra mørket, for å få oss til å innse hva som er realitet, og hva som er illusjon.
Sar
Hvor går man for å skille mellom realitet og illusjon? Man går til de sterkeste kilder man kan tenke seg. Det er disse som er forankret i hva vi kan kalle for realitet, mens illusjoner oppstår veldig raskt i hodene på amatører og synsere. Alan Dershowitz er en amerikansk advokat, jurist og professor ved 'University of Harvard', USA. Høres dette ut som en stabil kilde? Dette er et eksempel på en kilde som er godt forankret som leverandør av institusjonell sannhet og realitet som vi alle kan bli opplyst av. Dershowitz har skrevet en håndfull bøker om midtøstenkonflikten, og den røde tråden i disse bøkene er hans ønske om å løse konflikten, både juridisk og i såkalt praktisk forstand. La oss se nærmere på noen av argumentene til Dershowitz.
1) Palestinere bør innse at 'targeted assassinations' av sine ledere er Israels måte å fjerne 'bad apples' fra det palestinske samfunn på. Palestinere bør da naturlig nok takke israelerene for denne oppgaven, og ikke klage og syte slik de gjør (fra 'The case for peace - how the Arab-Israeli conflict can be resolved', 2005)
Et sterk argument som virkelig befester hva som er sannhet og realitet. Dette er helt klart en basis sannhet som danner sannhet for videre argumentasjon i konflikten. Nå vil kanskje noen mene at hvis man generaliserer denne sannheten så er alle 'target assassinations' i verden å regne som humanitær hjelp, men da ser man bort i fra at Israelerene og Palestinere er i en spesiell situasjon og kan dermed aldri generalisere sine handlinger.
Jeg vil strekke denne sannheten litt lengre enn Mr. Dershowitz gjør, og legge til at de som tar bestemmelsene om disse 'target assassinations' ikke bare gjør midtøsten en stor tjeneste, men også tar en så stor belastning på sine skuldre at de fortjener massiv støtte. De må tolkes som de ekte ofrene i konflikten. Det er disse beslutningsmakerene som bærer tyngden av potensialet for løsning, og bør få den største heder og ære som følge av det. Det er på grensen til anti-semittisk av Dershowitz å ikke fokusere på dette i bøkene sine, men jeg både håper og tro at han tolker disse beslutningsmakerene som de sanne helter og ofre i konflikten.
Som en liten anektode i denne sammehengen kan jeg fortelle en liten historie. Israelske beslutningsmakere som skal til å bestemme målrettede henrettelsesoppdrag stiller visse krav om ting til møtene sine. Drikkevann, litt mat og en tørkerull med papir. Hva er det tørkerullen brukes til? Er det slik at de søler mye vann på disse møtene? Kilder kan fortelle meg at papiret brukes til å tørke tårer med, tårer som faller når de tar disse tunge beslutningene på vegne av alle oss andre mennesker. La denne rullen med tørkepapir være symbolet på hva de ofrer for oss andre. Det kan godt være at Israel har tilgang til verdens beste militærapparat, men man glemmer raskt at det er mennesker med følelser som sitter bak disse maskinene, og at det er ofte tårer som faller i skjul bak lyden av høyteknologisk henrettelsesutstyr og maskiner. Hvorfor er vi så blinde for disse lidelsene?
2) Ingen israelsk soldat har noensinne skutt eller skadet en sivil palestinsk person med overlegg. Dette er fordi enhver israelsk soldat vet at dette ville reflektere dårlig tilbake på Israel og ingen israelsk soldat ønsker dette (fra samme bokperle som nevnt over). På grunn av denne logiske sammenhengen har altså dette (israelske soldater som utfører ikke-fine ting mot palestinere) aldri skjedd.
Dershowitz er kanskje mest kjent for sitt arbeid som forsvarsadvokat, og her hører man gjenklangen av et godt og solid argument som ville blåst over ende enhver jury og dommer.
Det er sannheten i argumentet som mange finner hardt å svelge, og mange vil kanskje hevde at hvis man skulle generalisere dette så ville ingen menneske noensinne gjøre noe for å skade et annet menneske fordi det ville lyse negativt tilbake på menneskeheten og ingen menneske vil jo det. Men da glemmer man igjen at midtøsten-konflikten er unik og man kan aldri generalisere noe her, være seg etikk, politiske beslutninger eller filosofisk tankespinn. Dershowitz har her skutt en etisk innertier, som man ville sagt på fagspråket.
Jeg vil avslutte dette innlegget med å takke Dershowitz for å være en sannhetsbauta i hvordan forstå midtøstenkonflikten. Han er et lysende eksempel på hvorfor eksperter er så viktige, og blir enda viktigere når sakene blir komplekse og krever dypere innsikt for å forstå. Vi trenger noen over oss for å splitte lyset fra mørket, for å få oss til å innse hva som er realitet, og hva som er illusjon.
Sar
mandag 7. mars 2011
En forsvarstale for de klarsynte.
Det burde være unødvendig å føle et behov for å forsvare den gruppen med folk i samfunnet som vi kaller klarsynte. Av definisjon er dette en gruppe som ser ting klarere enn folk flest, det er da gitt at de har mer kunnskap og innsikt enn de fleste. Til tross for dette hviler det et slags ablegøyestempel over denne gruppen, at alt de klarer å prestere er partytriks og andre trivialiteter. Noen vil kanskje hevde at dette stempelet er korrekt fordi klarsynte kun dikter opp tull som de selv tror på, og kan da såklart aldri komme fram til konkret og viktig kunnskap, men dette faller på sin egen urimelighet når man ser litt nærmere på saken.
I utgangspunktet virker det fornuftig å anta at det er janteloven som slår inn mot denne gruppen. 'De vet mer enn oss, derfor tror de at det er bedre enn oss, og derfor må vi hetse dem for å bringe dem ned på vårt nivå'. Dette er hva som rammer klarsynte som åpent bruker sine krefter i Norge i dag, og det er derfor de fleste av dem velger å arbeide i skjul.
Gjennom mine reiser i verden har jeg truffet mange som kan kategoriseres som klarsynte, og selv om detaljene hos dem varierer stort er det en rød tråd å følge: De ønsker å hjelpe samfunnet de lever i. Det er allment kjent at hvis en klarsynt bruker sine krefter på egotripper, som f.eks. å vinne i lotto, så svekkes eller endres kreftene, og ting kan gå virkelig galt for den klarsynte. Alturisme er en drivkraft bak disse kreftene, og det er heldgivis også nesten eksklusivt personer med gode hjerter og motivasjoner som blir 'valgt ut' til å bære disse eksklusive egenskapene.
Det er vanskelig å komme en klarsynt nært, å få denne til å prate om sine krefter utover billige og overfladiske triks er nesten umulig, for den klarsynte vet at hets og latter er belønningen som venter. Men bak sløret av rollen som media-klovner sitter en gruppe med mennesker som bruker sine krefter for å beskytte samfunnet mot ondskap og trusler. Jeg møtte en av disse i Oslo en kald vinterkveld for ikke lenge siden.
Jeg kan ikke gjengi mye av intervjuet, fordi det meste av dette stoffet vil bli publisert i en bok senere, og den klarsynte er såklart anonymisert. Dette intervjuet fungerte som en virkelig vekker for meg, jeg hadde i utgangspunktet vært en skeptikter, men noe skjedde her, en øyeåpner. Vi småpratet først om rollen klarsynte hadde i samfunnet i dag, ablegøyemakere og spilloppkremmerier på tv. Han/hun smålo da vi gjenga noe av tullet vi begge hadde sett på fjersynet, så lente denne personen seg inntil meg og hvisket noe som jeg aldri vil glemme: '...hvorfor tror du at Norge ikke er rammet av terroristangrep?'. Han/hun trengte ikke si mer. Jeg forstod at klarsynte arbeidet med den norske regjering i saker som virkelig betydde noe, beskyttere av rikets sikkerhet. Rollen som mediaklovner var en dekkoperasjon. Engleskoler, småprat med døde og hester, fornemmelser for fjas ... alt var såklart dekkoperasjon, hvem med slike krefter ville kastet bort energien sin på tull? Alle brikkene falt på plass. Jeg husker også mine siste ord med denne bemerkelsesverdig personen:
'Jeg håper jeg kan kontakte deg igjen om ikke så lenge..'
'Kanskje. Tiden framover blir hektisk. For husk at med store evner følger et stort ansvar'
'...er ikke det fra Spider-man?'
'Jo, men det gjør det ikke mindre sant...' Så blunket den klarsynte til meg og forsvant.
Det er sjeldent jeg blir målløs, men der stod jeg uten ord.
Jeg vil med dette be folk se bak sløret av dekkoperasjoner, se at det finnes personer med ekstraordinære krefter som kan mer enn å fjolle seg til på tv, som faktisk gjør noe for samfunnet de lever i. Tenk over hvilket ansvar som ligger på skuldrene til disse personene og gi dem respekten de fortjener.
Løft glasset for de som beskytter oss bak kulissene!
Sar - Det finnes mer mellom tv-programmene enn hva fjernsynet kan vise
I utgangspunktet virker det fornuftig å anta at det er janteloven som slår inn mot denne gruppen. 'De vet mer enn oss, derfor tror de at det er bedre enn oss, og derfor må vi hetse dem for å bringe dem ned på vårt nivå'. Dette er hva som rammer klarsynte som åpent bruker sine krefter i Norge i dag, og det er derfor de fleste av dem velger å arbeide i skjul.
Gjennom mine reiser i verden har jeg truffet mange som kan kategoriseres som klarsynte, og selv om detaljene hos dem varierer stort er det en rød tråd å følge: De ønsker å hjelpe samfunnet de lever i. Det er allment kjent at hvis en klarsynt bruker sine krefter på egotripper, som f.eks. å vinne i lotto, så svekkes eller endres kreftene, og ting kan gå virkelig galt for den klarsynte. Alturisme er en drivkraft bak disse kreftene, og det er heldgivis også nesten eksklusivt personer med gode hjerter og motivasjoner som blir 'valgt ut' til å bære disse eksklusive egenskapene.
Det er vanskelig å komme en klarsynt nært, å få denne til å prate om sine krefter utover billige og overfladiske triks er nesten umulig, for den klarsynte vet at hets og latter er belønningen som venter. Men bak sløret av rollen som media-klovner sitter en gruppe med mennesker som bruker sine krefter for å beskytte samfunnet mot ondskap og trusler. Jeg møtte en av disse i Oslo en kald vinterkveld for ikke lenge siden.
Jeg kan ikke gjengi mye av intervjuet, fordi det meste av dette stoffet vil bli publisert i en bok senere, og den klarsynte er såklart anonymisert. Dette intervjuet fungerte som en virkelig vekker for meg, jeg hadde i utgangspunktet vært en skeptikter, men noe skjedde her, en øyeåpner. Vi småpratet først om rollen klarsynte hadde i samfunnet i dag, ablegøyemakere og spilloppkremmerier på tv. Han/hun smålo da vi gjenga noe av tullet vi begge hadde sett på fjersynet, så lente denne personen seg inntil meg og hvisket noe som jeg aldri vil glemme: '...hvorfor tror du at Norge ikke er rammet av terroristangrep?'. Han/hun trengte ikke si mer. Jeg forstod at klarsynte arbeidet med den norske regjering i saker som virkelig betydde noe, beskyttere av rikets sikkerhet. Rollen som mediaklovner var en dekkoperasjon. Engleskoler, småprat med døde og hester, fornemmelser for fjas ... alt var såklart dekkoperasjon, hvem med slike krefter ville kastet bort energien sin på tull? Alle brikkene falt på plass. Jeg husker også mine siste ord med denne bemerkelsesverdig personen:
'Jeg håper jeg kan kontakte deg igjen om ikke så lenge..'
'Kanskje. Tiden framover blir hektisk. For husk at med store evner følger et stort ansvar'
'...er ikke det fra Spider-man?'
'Jo, men det gjør det ikke mindre sant...' Så blunket den klarsynte til meg og forsvant.
Det er sjeldent jeg blir målløs, men der stod jeg uten ord.
Jeg vil med dette be folk se bak sløret av dekkoperasjoner, se at det finnes personer med ekstraordinære krefter som kan mer enn å fjolle seg til på tv, som faktisk gjør noe for samfunnet de lever i. Tenk over hvilket ansvar som ligger på skuldrene til disse personene og gi dem respekten de fortjener.
Løft glasset for de som beskytter oss bak kulissene!
Sar - Det finnes mer mellom tv-programmene enn hva fjernsynet kan vise
søndag 6. mars 2011
Maksimumslønn for lærere?
I min vennekrets er det en del lærere som gjennom de siste årene er blitt mer og mer vokale når det kommer til synet på sin egen yrkesgruppe og lønn. Det er også krefter i utdanningsforbundet som er synkronisert med disse tankene og ideene. Dette er ikke nye tanker, men noe som godt kan slå gjennom i Norge og bli realitet innen ganske få år. Grunntanken er som følger:
Lærere bør få lønn som maksimalt ligger rundt fattigdomsgrensen i landet. Altså en maksimallønn for alle lærere på rundt kr 200.000 i året. Forskjellen i kroner mellom den tidligere tarifflønnen til hver enkelt lærer og den nye fattigdomsgrense-lønna til lærerene samles så i en 'pott' som er øremerket utvikling av skolebygg samt varer- og tjenester rettet mot elevgruppen.
For mange lærere virker dette i utgangspunktet veldig provoserende. Men argumentene for å innføre dette er mange og gode. Først la oss spørre oss hvilke lærere vi ønsker for våre barn og små. Ønsker vi lærere som primært er opptatt av neste lønningsutbetaling? Er motivasjon for yrket viktig for lærere? Med innføring av denne nye ordningen vil utvilsomt mange lærere flykte til andre yrker, men de lærere som er igjen kan vi med stor sikkerhet si har riktig motivasjon for å utføre jobben sin. Så kommer den langsiktige fortjenesten, som er at skolebygg og materiale øker i kvalitet og omfang. En ekte og god lærer vil føle større glede av disse langvarige endringene enn det som mangler på lønnsslippen hver måned. Dette er ikke tanker jeg dikter opp, dette er gjengivelser av sentrale krefter innen læreryrket.
Psykologisk vil dette også få den effekten på de gode (gjenværende) lærerene at de føler at det er deres blod og slit som bokstavelig talt ligger i veggene rundt dem. Dette igjen vil få en utvilsom positiv effekt for forholdet mellom elever og lærer, for elevene blir også klare over sammenhengen utvidelsen av 'lærer <--> ressurser til elevene', og respekten for læreren vil øke tilsvarende.
Lærerene vil etter dette få mindre penger mellom hendene, og dette vil noen hevde er problematisk fordi:
1) Lærerene er en stor arbeidsgruppe som får nedsatt kjøpskraft og dette vil svekke den gode driven i de kapitalistiske hjulene i samfunnet!
Svar: Lærere vil få nedsatt kjøpskraft som individer, ja, men enorme summer vil bli tilført byggebransjer, leverandører av skoletjenester og materiell med ymse. Vi ser altså ikke en svekkelse av kapitalismens hjul, men et noe endret fokus fra individuelle læreres bruk til mer organisert bruk og investering i skole og dens virke.
2) Lærere vil få så dårlig råd at de vil ikke kunne kjøpe inn nødvendige ting til seg selv og sin familie!
Svar: Det sier seg selv at lærere ofrer noe i denne sammenhengen, det er korrekt. Men de lærere som forblir lærere (altså de vi alle vil skal fortsette) vil planlegge utifra denne endrede situasjonen og ta noen forhåndsregler for sin nye situasjon. Et eks. er at lærere bør muligens unngå å gifte seg med hverandre, da samlet lønn vil bli noe lav. Men en lærer vil da fint kunne 'gifte seg sammen' med andre yrker som også utfører viktige samfunnstjenester, som f.eks. børsmeglere og prester. Dessuten er ikke kr 200.000 'ingenting', for å si det sånn, man har fint råd til salt til maten med en slik sum i året.
3) Lærere vil bli for knyttet til jobben og skolen sin!
Svar: Ja, og? Er det ikke slike lærere vi vil ha? Vil du ha en lærer for dine barn som løper hjem så fort klokka ringer? Eller frister det litt mer med en lærer som blir igjen på jobb for å gjøre den lille ekstra innsatsen for dine barn? Med mer ressurser til skolens bygg og materialer øker også lærerenes egen lyst for å være igjen på skolen etter klokka har ringt. Vi ser positive spiraler som kommer sammen av følgende komponenter: lærerens motivasjon for jobben + økonomisk bidrag til skole og materiale = økt glede og lærdom for lærere, elever og foresatte = økt motivasjon og glede blandt gode lærere og så videre. Det er sjeldent vi ser slike direkte positive ringvirkninger i samfunnet, men her stirrer de oss midt i ansiktet.
Etter å ha drøftet denne, i utgangspunktet, radikale ideen om maksimale lærerlønninger så ser jeg at logikken og argumentene ligger til rette for å svare ja takk. Jeg er opptatt av rasjonalitet og logiske slutninger, og ser jeg at den ene siden i et argument er sterkere enn det andre, så la oss gjøre det som er riktig. Jeg er heldigvis ikke alene i denne oppfatningen. Sterke krefter kan realisere dette.
Sar - tror på en positiv utvikling i skolen
Lærere bør få lønn som maksimalt ligger rundt fattigdomsgrensen i landet. Altså en maksimallønn for alle lærere på rundt kr 200.000 i året. Forskjellen i kroner mellom den tidligere tarifflønnen til hver enkelt lærer og den nye fattigdomsgrense-lønna til lærerene samles så i en 'pott' som er øremerket utvikling av skolebygg samt varer- og tjenester rettet mot elevgruppen.
For mange lærere virker dette i utgangspunktet veldig provoserende. Men argumentene for å innføre dette er mange og gode. Først la oss spørre oss hvilke lærere vi ønsker for våre barn og små. Ønsker vi lærere som primært er opptatt av neste lønningsutbetaling? Er motivasjon for yrket viktig for lærere? Med innføring av denne nye ordningen vil utvilsomt mange lærere flykte til andre yrker, men de lærere som er igjen kan vi med stor sikkerhet si har riktig motivasjon for å utføre jobben sin. Så kommer den langsiktige fortjenesten, som er at skolebygg og materiale øker i kvalitet og omfang. En ekte og god lærer vil føle større glede av disse langvarige endringene enn det som mangler på lønnsslippen hver måned. Dette er ikke tanker jeg dikter opp, dette er gjengivelser av sentrale krefter innen læreryrket.
Psykologisk vil dette også få den effekten på de gode (gjenværende) lærerene at de føler at det er deres blod og slit som bokstavelig talt ligger i veggene rundt dem. Dette igjen vil få en utvilsom positiv effekt for forholdet mellom elever og lærer, for elevene blir også klare over sammenhengen utvidelsen av 'lærer <--> ressurser til elevene', og respekten for læreren vil øke tilsvarende.
Lærerene vil etter dette få mindre penger mellom hendene, og dette vil noen hevde er problematisk fordi:
1) Lærerene er en stor arbeidsgruppe som får nedsatt kjøpskraft og dette vil svekke den gode driven i de kapitalistiske hjulene i samfunnet!
Svar: Lærere vil få nedsatt kjøpskraft som individer, ja, men enorme summer vil bli tilført byggebransjer, leverandører av skoletjenester og materiell med ymse. Vi ser altså ikke en svekkelse av kapitalismens hjul, men et noe endret fokus fra individuelle læreres bruk til mer organisert bruk og investering i skole og dens virke.
2) Lærere vil få så dårlig råd at de vil ikke kunne kjøpe inn nødvendige ting til seg selv og sin familie!
Svar: Det sier seg selv at lærere ofrer noe i denne sammenhengen, det er korrekt. Men de lærere som forblir lærere (altså de vi alle vil skal fortsette) vil planlegge utifra denne endrede situasjonen og ta noen forhåndsregler for sin nye situasjon. Et eks. er at lærere bør muligens unngå å gifte seg med hverandre, da samlet lønn vil bli noe lav. Men en lærer vil da fint kunne 'gifte seg sammen' med andre yrker som også utfører viktige samfunnstjenester, som f.eks. børsmeglere og prester. Dessuten er ikke kr 200.000 'ingenting', for å si det sånn, man har fint råd til salt til maten med en slik sum i året.
3) Lærere vil bli for knyttet til jobben og skolen sin!
Svar: Ja, og? Er det ikke slike lærere vi vil ha? Vil du ha en lærer for dine barn som løper hjem så fort klokka ringer? Eller frister det litt mer med en lærer som blir igjen på jobb for å gjøre den lille ekstra innsatsen for dine barn? Med mer ressurser til skolens bygg og materialer øker også lærerenes egen lyst for å være igjen på skolen etter klokka har ringt. Vi ser positive spiraler som kommer sammen av følgende komponenter: lærerens motivasjon for jobben + økonomisk bidrag til skole og materiale = økt glede og lærdom for lærere, elever og foresatte = økt motivasjon og glede blandt gode lærere og så videre. Det er sjeldent vi ser slike direkte positive ringvirkninger i samfunnet, men her stirrer de oss midt i ansiktet.
Etter å ha drøftet denne, i utgangspunktet, radikale ideen om maksimale lærerlønninger så ser jeg at logikken og argumentene ligger til rette for å svare ja takk. Jeg er opptatt av rasjonalitet og logiske slutninger, og ser jeg at den ene siden i et argument er sterkere enn det andre, så la oss gjøre det som er riktig. Jeg er heldigvis ikke alene i denne oppfatningen. Sterke krefter kan realisere dette.
Sar - tror på en positiv utvikling i skolen
Proto-mote vs. 'mote'
Jeg har opp gjennom årene blitt spurt uttallige ganger om hva som er hot/not når det kommer til folks bekledning, og det er forståelig at folk går til eksperter når det kommer til å se hva som passer best for dem, men jeg tror nå tiden er inne for å avdekke fundamentet som ligger bak denne vurderingssituasjonen og hente fram den urkunnskapen som en gang dominerte moten.
Det er en generell oppfatning nå, ihvertfall her i Norge, at man bare kan betale for et plagg eller tilleggsutstyr og så faller det inn under kategorien mote. At den enkle transaksjonen av penger skal legge grunnlaget for hva som er hot/not er ikke bare feilaktig, det er også et hån mot hva mote en gang representerte og stod for. På grunn av skillet mellom den originale tanken bak mote, og hva det er blitt til i dag, er det nødvendig å anvende et nytt begrep på hva mote egentlig er, proto-mote.
Mote dreier ser ikke bare om å betale for et plagg, putte det på kroppen, og så vips er man 'moteriktig'. En slik enkel forståelse av forholdet mellom plagg og seg selv vil se slik ut:
Mote/fashion <----> Deg
Dette er å tolke mote som noe som oppstår bare noe fysisk skjer, altså at et plagg betales for med penger og så fysisk tres ned over hodet på en person. Altså en direkte forbindelse mellom mote og deg. Denne oppfatningen ville vært helt kurrant om vi hadde vært apekatter og vårt høyeste ønske for dagen hadde vært å denge andre apekatter og spise den største bananen. 'Uheldigvis' er det ikke så enkelt for oss.
Proto-mote dreier seg om å innse at mote er underlagt det menneskelige ønsker og subjektivitet. For å si det litt enkelt så er den viktigste læresetningen innen proto-mote at mote må underkastes den enkeltes subjektivitet for å kunne representere hver enkelts unike selvbilde.
Er tøyet du har på deg 'deg'? Hvis du kan svare ja på det så underkaster du deg proto-mote, men det er sørgelig få som kan gjøre dette i Norge i dag. Proto-mote har to enkle hovedregler som må oppfylles:
- Mote kan aldri reproduseres
Finnes det to like eksemplarer av et plagg/tilleggsutstyr kan dette umulig representere deg og hvem du er (finnes det to av deg?), og er derfor en forkastelig representant for hvem du er.
- Mote er tidsbegrenset
Et plagg/tilleggsutstur er tidsbegrenset. Selvet ditt 'brenner ut' et plagg over tid og proto-mote krever at plagg/tilleggstyr oppdateres hele tiden etter din endrende psyche og indvidualitet. De største tenkerene og ekspertene innen proto-mote vil legge tidsbegrensningen på proto-mote et sted mellom 6 og 12 timer. Dette er altså et plagg/tilleggsutstyr sin maksimale levetid. Spør deg selv om du er en statisk person som ikke endrer humør/mood, tankeretninger/thoughts og fokus/focus. Hvis svaret er ja så bør du også sjekke om du har hale og pels.
Det finnes også en rekke mindre regler, men disse blir for utfyllende å skrive om her. Dette dreier seg bl.a. om materiale som brukes og andre detaljer som må til for å finpusse proto-moten.
Disse to grunnreglene må ikke sees på som tvangstrøyer, det er en feiloppfatning. Reglene er grunnlaget for et ekte sammenheng mellom deg selv og proto-mote. En ny sammenheng oppstår altså her:
Proto-mote/proto-fashion <---> Knytte bånd/Bonding <---> Deg
Man går altså bort fra et rent fysisk hendelsesforløp hvor man putter et plagg/tilleggsutstyr på en person og så hyller man denne som 'moteriktig' til en prosess som på fagspråket kalles bonding. Det er ikke uvanlig at man ser to tilhengere av proto-mote hviske til hverandre når de observerer på et moteshow, og man kan da anta at mye av hviskingen dreier seg om akkurat dette stikkordet, bonding. Har plaggene som vises bonded med modellen? Det er ekstremt sjeldent at dette skjer, men desto større lykke og overraskelse når det inntreffer.
Videre studier og anbefalinger
Det er vanskelig å koke ned all denne kunnskapen i en liten blogg, men målet her var å gi et lite innblikk i hva proto-mote er. Det var også et delmål å gi leseren et lite innblikk i hvor overfladisk og direkte skadelig for selvet å tro at 'mote' er proto-mote. I mine foredrag om dette temaet har jeg også andre andre fokus-områder som er viktige, og som jeg vil anbefale personer å sette seg inn i hvis man skal ta proto-mote seriøst, eks. er:
- Bruk av tilleggsutstyr
Kan f.eks. levende objekter brukes? Hunder? Tenk på grunnreglene som ledetråd her. Hunder er unike vesner, det finnes ikke to helt like hunder, så regel en er oppfylt. Men hva med regel to? Her må jeg bare raskt koke ned svaret til at man må være villig til å bytte ut hunder med stort tempo hvis man vil oppfylle regel to og holde seg innenfor proto-mote. Strategier for hvordan man kan bytte ut hunder og oppfylle regel to er et eget foredrag som jeg har holdt bl.a. i San Fransisco.
- Tilknytting til politisk filosofi
Dette er ett av mine favoritt emner, og foredragene innen dette temaet er ofte på flere timer med innhold før spørsmål/svar runder. Kort sagt er tilhengere av proto-mote agenter og representanter for den ultimate frihetsfølelse som proto-mote gir tilgang til, frihet er også ubønnhørlig knyttet til demorakti og kapitalisme. Proto-mote tilhengere er da mao. agenter for demokrati og kapitalisme i sin reneste ånd. Til sammenheng er det eneste reelle alternativ til demokrati og kapitalisme kommunistisk planøkonomi. Tilhengere av 'mote' (med sine masseproduserte produkter) ubønnhørlig tilknyttet ønske om kommunisme og diktaturstyre.
Sar - proto-motorist (en forkjemper for proto-mote)
Det er en generell oppfatning nå, ihvertfall her i Norge, at man bare kan betale for et plagg eller tilleggsutstyr og så faller det inn under kategorien mote. At den enkle transaksjonen av penger skal legge grunnlaget for hva som er hot/not er ikke bare feilaktig, det er også et hån mot hva mote en gang representerte og stod for. På grunn av skillet mellom den originale tanken bak mote, og hva det er blitt til i dag, er det nødvendig å anvende et nytt begrep på hva mote egentlig er, proto-mote.
Mote dreier ser ikke bare om å betale for et plagg, putte det på kroppen, og så vips er man 'moteriktig'. En slik enkel forståelse av forholdet mellom plagg og seg selv vil se slik ut:
Mote/fashion <----> Deg
Dette er å tolke mote som noe som oppstår bare noe fysisk skjer, altså at et plagg betales for med penger og så fysisk tres ned over hodet på en person. Altså en direkte forbindelse mellom mote og deg. Denne oppfatningen ville vært helt kurrant om vi hadde vært apekatter og vårt høyeste ønske for dagen hadde vært å denge andre apekatter og spise den største bananen. 'Uheldigvis' er det ikke så enkelt for oss.
Proto-mote dreier seg om å innse at mote er underlagt det menneskelige ønsker og subjektivitet. For å si det litt enkelt så er den viktigste læresetningen innen proto-mote at mote må underkastes den enkeltes subjektivitet for å kunne representere hver enkelts unike selvbilde.
Er tøyet du har på deg 'deg'? Hvis du kan svare ja på det så underkaster du deg proto-mote, men det er sørgelig få som kan gjøre dette i Norge i dag. Proto-mote har to enkle hovedregler som må oppfylles:
- Mote kan aldri reproduseres
Finnes det to like eksemplarer av et plagg/tilleggsutstyr kan dette umulig representere deg og hvem du er (finnes det to av deg?), og er derfor en forkastelig representant for hvem du er.
- Mote er tidsbegrenset
Et plagg/tilleggsutstur er tidsbegrenset. Selvet ditt 'brenner ut' et plagg over tid og proto-mote krever at plagg/tilleggstyr oppdateres hele tiden etter din endrende psyche og indvidualitet. De største tenkerene og ekspertene innen proto-mote vil legge tidsbegrensningen på proto-mote et sted mellom 6 og 12 timer. Dette er altså et plagg/tilleggsutstyr sin maksimale levetid. Spør deg selv om du er en statisk person som ikke endrer humør/mood, tankeretninger/thoughts og fokus/focus. Hvis svaret er ja så bør du også sjekke om du har hale og pels.
Det finnes også en rekke mindre regler, men disse blir for utfyllende å skrive om her. Dette dreier seg bl.a. om materiale som brukes og andre detaljer som må til for å finpusse proto-moten.
Disse to grunnreglene må ikke sees på som tvangstrøyer, det er en feiloppfatning. Reglene er grunnlaget for et ekte sammenheng mellom deg selv og proto-mote. En ny sammenheng oppstår altså her:
Proto-mote/proto-fashion <---> Knytte bånd/Bonding <---> Deg
Man går altså bort fra et rent fysisk hendelsesforløp hvor man putter et plagg/tilleggsutstyr på en person og så hyller man denne som 'moteriktig' til en prosess som på fagspråket kalles bonding. Det er ikke uvanlig at man ser to tilhengere av proto-mote hviske til hverandre når de observerer på et moteshow, og man kan da anta at mye av hviskingen dreier seg om akkurat dette stikkordet, bonding. Har plaggene som vises bonded med modellen? Det er ekstremt sjeldent at dette skjer, men desto større lykke og overraskelse når det inntreffer.
Videre studier og anbefalinger
Det er vanskelig å koke ned all denne kunnskapen i en liten blogg, men målet her var å gi et lite innblikk i hva proto-mote er. Det var også et delmål å gi leseren et lite innblikk i hvor overfladisk og direkte skadelig for selvet å tro at 'mote' er proto-mote. I mine foredrag om dette temaet har jeg også andre andre fokus-områder som er viktige, og som jeg vil anbefale personer å sette seg inn i hvis man skal ta proto-mote seriøst, eks. er:
- Bruk av tilleggsutstyr
Kan f.eks. levende objekter brukes? Hunder? Tenk på grunnreglene som ledetråd her. Hunder er unike vesner, det finnes ikke to helt like hunder, så regel en er oppfylt. Men hva med regel to? Her må jeg bare raskt koke ned svaret til at man må være villig til å bytte ut hunder med stort tempo hvis man vil oppfylle regel to og holde seg innenfor proto-mote. Strategier for hvordan man kan bytte ut hunder og oppfylle regel to er et eget foredrag som jeg har holdt bl.a. i San Fransisco.
- Tilknytting til politisk filosofi
Dette er ett av mine favoritt emner, og foredragene innen dette temaet er ofte på flere timer med innhold før spørsmål/svar runder. Kort sagt er tilhengere av proto-mote agenter og representanter for den ultimate frihetsfølelse som proto-mote gir tilgang til, frihet er også ubønnhørlig knyttet til demorakti og kapitalisme. Proto-mote tilhengere er da mao. agenter for demokrati og kapitalisme i sin reneste ånd. Til sammenheng er det eneste reelle alternativ til demokrati og kapitalisme kommunistisk planøkonomi. Tilhengere av 'mote' (med sine masseproduserte produkter) ubønnhørlig tilknyttet ønske om kommunisme og diktaturstyre.
Sar - proto-motorist (en forkjemper for proto-mote)
lørdag 5. mars 2011
Sars verden - et innblikk i verden slik den er og slik den bør være
Hei alle sammen.
Dette er det første blogginnlegget som kanskje er starten på den viktigste bloggen som noensinne vil bli skrevet. Årsaken er vinklingen og dybden i hva som vil bli skrevet her.
Mye av poenget med denne bloggen er enkle observasjoner om verden slik den er og hvordan den bør være. Vi har jo alle tanker om hvordan ting bør være, og slike observasjoner er kanskje de viktigste vi kan gjøre oss. Jeg skriver også bloggen fordi jeg har tilgang på eksklusive kilder og et nettverk av informanter som veldig få kan drømme om. Meningen med bloggen kan i utgangspunktet virke forvirrende, men frykt ikke, her kommer et utdypende eksempel om viktige temaer som jeg vil ta opp:
- Eksperter og deres innvirkning på oss og samfunnet rundt oss eller 'Hot/Not'
Vi er alle opptatt av eksperter og deres meninger, siden de (åpenbart) har mer innsikt enn oss, og i denne bloggen vil jeg poengtere en del innsikt rundt eksperter og deres virke. For dere som har angst om hva som er hot or not så vil jeg anbefale å følge bloggen, da jeg har ekskluksiv kunnskap om akkurat dette. Mote, sminke, farger, whateva..hot/not?
- Verdensproblemer eller 'Problem solved'
Vi liker alle å tro at vi vet hva som er viktig og hvordan løse verdensproblem. Jeg vil faktisk gjøre dette, og det på såkalt løpende bånd. Problem solved - forfriskende løsninger på store problemer.
- Religion og politikk eller 'Ting du ikke må prate om på fester'
Jeg vil løfte opp de temaer som man ikke må ta opp i fine lag og løse dem på en noe lignende måte som Problem Solved.
- Andre ting som faller meg inn
Denne ymse kategorien vil fange andre sentrale emner og temaer som skulle dukke opp og som mitt informantnettverk kan kobles opp mot.
Vil gjøre oppmerksom på at jeg ikke tåler negativ tilbakemelding i noen form, og hvis dette skulle dukke opp (i noen form eller farge) vil jeg umiddelbart stenge bloggen. Vær oppmerksom på at også skryt som kan tolkes negativt vil føre til at jeg avslutter bloggen. Eks. 'Åååååå Sar, du ruler bloggverden altså!' tolker jeg som at jeg ikke regjerer i noe annet enn i blogverden og er dermed en krenkelse av mine egenskaper og evner = bloggen stenges.
Å stenge bloggen vil være å frarøve folk flest unik innsikt i sannhet om verden, så dette vil jeg ikke anbefale noen å gjøre, vær derfor på den sikre siden og ikke skriv noe i tilbakemeldingsfeltet.
Sar - skriver blogg som passer for DEG
Dette er det første blogginnlegget som kanskje er starten på den viktigste bloggen som noensinne vil bli skrevet. Årsaken er vinklingen og dybden i hva som vil bli skrevet her.
Mye av poenget med denne bloggen er enkle observasjoner om verden slik den er og hvordan den bør være. Vi har jo alle tanker om hvordan ting bør være, og slike observasjoner er kanskje de viktigste vi kan gjøre oss. Jeg skriver også bloggen fordi jeg har tilgang på eksklusive kilder og et nettverk av informanter som veldig få kan drømme om. Meningen med bloggen kan i utgangspunktet virke forvirrende, men frykt ikke, her kommer et utdypende eksempel om viktige temaer som jeg vil ta opp:
- Eksperter og deres innvirkning på oss og samfunnet rundt oss eller 'Hot/Not'
Vi er alle opptatt av eksperter og deres meninger, siden de (åpenbart) har mer innsikt enn oss, og i denne bloggen vil jeg poengtere en del innsikt rundt eksperter og deres virke. For dere som har angst om hva som er hot or not så vil jeg anbefale å følge bloggen, da jeg har ekskluksiv kunnskap om akkurat dette. Mote, sminke, farger, whateva..hot/not?
- Verdensproblemer eller 'Problem solved'
Vi liker alle å tro at vi vet hva som er viktig og hvordan løse verdensproblem. Jeg vil faktisk gjøre dette, og det på såkalt løpende bånd. Problem solved - forfriskende løsninger på store problemer.
- Religion og politikk eller 'Ting du ikke må prate om på fester'
Jeg vil løfte opp de temaer som man ikke må ta opp i fine lag og løse dem på en noe lignende måte som Problem Solved.
- Andre ting som faller meg inn
Denne ymse kategorien vil fange andre sentrale emner og temaer som skulle dukke opp og som mitt informantnettverk kan kobles opp mot.
Vil gjøre oppmerksom på at jeg ikke tåler negativ tilbakemelding i noen form, og hvis dette skulle dukke opp (i noen form eller farge) vil jeg umiddelbart stenge bloggen. Vær oppmerksom på at også skryt som kan tolkes negativt vil føre til at jeg avslutter bloggen. Eks. 'Åååååå Sar, du ruler bloggverden altså!' tolker jeg som at jeg ikke regjerer i noe annet enn i blogverden og er dermed en krenkelse av mine egenskaper og evner = bloggen stenges.
Å stenge bloggen vil være å frarøve folk flest unik innsikt i sannhet om verden, så dette vil jeg ikke anbefale noen å gjøre, vær derfor på den sikre siden og ikke skriv noe i tilbakemeldingsfeltet.
Sar - skriver blogg som passer for DEG
Abonner på:
Innlegg (Atom)