En forsvarstale for de klarsynte.

Det burde være unødvendig å føle et behov for å forsvare den gruppen med folk i samfunnet som vi kaller klarsynte. Av definisjon er dette en gruppe som ser ting klarere enn folk flest, det er da gitt at de har mer kunnskap og innsikt enn de fleste. Til tross for dette hviler det et slags ablegøyestempel over denne gruppen, at alt de klarer å prestere er partytriks og andre trivialiteter. Noen vil kanskje hevde at dette stempelet er korrekt fordi klarsynte kun dikter opp tull som de selv tror på, og kan da såklart aldri komme fram til konkret og viktig kunnskap, men dette faller på sin egen urimelighet når man ser litt nærmere på saken.
I utgangspunktet virker det fornuftig å anta at det er janteloven som slår inn mot denne gruppen. 'De vet mer enn oss, derfor tror de at det er bedre enn oss, og derfor må vi hetse dem for å bringe dem ned på vårt nivå'. Dette er hva som rammer klarsynte som åpent bruker sine krefter i Norge i dag, og det er derfor de fleste av dem velger å arbeide i skjul.
Gjennom mine reiser i verden har jeg truffet mange som kan kategoriseres som klarsynte, og selv om detaljene hos dem varierer stort er det en rød tråd å følge: De ønsker å hjelpe samfunnet de lever i. Det er allment kjent at hvis en klarsynt bruker sine krefter på egotripper, som f.eks. å vinne i lotto, så svekkes eller endres kreftene, og ting kan gå virkelig galt for den klarsynte. Alturisme er en drivkraft bak disse kreftene, og det er heldgivis også nesten eksklusivt personer med gode hjerter og motivasjoner som blir 'valgt ut' til å bære disse eksklusive egenskapene.
Det er vanskelig å komme en klarsynt nært, å få denne til å prate om sine krefter utover billige og overfladiske triks er nesten umulig, for den klarsynte vet at hets og latter er belønningen som venter. Men bak sløret av rollen som media-klovner sitter en gruppe med mennesker som bruker sine krefter for å beskytte samfunnet mot ondskap og trusler. Jeg møtte en av disse i Oslo en kald vinterkveld for ikke lenge siden.
Jeg kan ikke gjengi mye av intervjuet, fordi det meste av dette stoffet vil bli publisert i en bok senere, og den klarsynte er såklart anonymisert. Dette intervjuet fungerte som en virkelig vekker for meg, jeg hadde i utgangspunktet vært en skeptikter, men noe skjedde her, en øyeåpner. Vi småpratet først om rollen klarsynte hadde i samfunnet i dag, ablegøyemakere og spilloppkremmerier på tv. Han/hun smålo da vi gjenga noe av tullet vi begge hadde sett på fjersynet, så lente denne personen seg inntil meg og hvisket noe som jeg aldri vil glemme: '...hvorfor tror du at Norge ikke er rammet av terroristangrep?'. Han/hun trengte ikke si mer. Jeg forstod at klarsynte arbeidet med den norske regjering i saker som virkelig betydde noe, beskyttere av rikets sikkerhet. Rollen som mediaklovner var en dekkoperasjon. Engleskoler, småprat med døde og hester, fornemmelser for fjas ... alt var såklart dekkoperasjon, hvem med slike krefter ville kastet bort energien sin på tull? Alle brikkene falt på plass. Jeg husker også mine siste ord med denne bemerkelsesverdig personen:
'Jeg håper jeg kan kontakte deg igjen om ikke så lenge..'
'Kanskje. Tiden framover blir hektisk. For husk at med store evner følger et stort ansvar'
'...er ikke det fra Spider-man?'
'Jo, men det gjør det ikke mindre sant...' Så blunket den klarsynte til meg og forsvant.
Det er sjeldent jeg blir målløs, men der stod jeg uten ord.

Jeg vil med dette be folk se bak sløret av dekkoperasjoner, se at det finnes personer med ekstraordinære krefter som kan mer enn å fjolle seg til på tv, som faktisk gjør noe for samfunnet de lever i. Tenk over hvilket ansvar som ligger på skuldrene til disse personene og gi dem respekten de fortjener.
Løft glasset for de som beskytter oss bak kulissene!

Sar - Det finnes mer mellom tv-programmene enn hva fjernsynet kan vise