Å tolke Bibelen - et forsvar for kjærlighetens Gud

Bibeltolkning er ofte litt vanskelig, og har en eller to ganger opp gjennom historien vært grunnlag for litt  krangling. Hvorfor er Guds ord noen ganger så vanskelig å forstå?

Heldigvis har vi mennesker som er villige til å gå i bresjen for å gi forsvar basert på logikk og rasjonalitet når det kommer til bibeltolkning, og enda bedre er det når de klarer å gjøre dette samtidig som de sjonglerer 'Gud er kjærlighet' ballen på en snedig måte. Slik som her:

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3955250.ece

Problem:
Man ønsker at bibelen skal være en ledesnor i livet. Et etisk, moralskt, filosofisk og historisk anker som man kan føle seg trygg på, og som skal sørge for at vi ikke blåser avgårde ut på det store urasjonelle havet av ateisme og agnostisisme.
Så leser man bibelen da, og mellom godbitene kommer det litt mord, folkemord, tortur og barn som drepes for fote. Dette passer litt dårlig for et moderne menneske som har lyst til å holde seg innen loven i dagens samfunn.
Hvordan skal man kunne unngå å bare bruke noe av tekstene? Man vil jo gjerne bruke alt for å unngå hykler og/eller idiot-stempelet. Her må det snedige teser og klok tenking til.

Løsning:
Forfatteren av aftenposten-artikkelen henviser til Emanuel Swedenborg (1688 - 1772) og hans revolusjonerende måte å lese bibelen på. Vi får regne med at revolusjonen da skjedde på midten av 1700-tallet og at vi dag er så heldige at vi bare kan plukke opp den dype visdommen som kom ut av den. Dette vil med andre ord si at teologien og bibeltolkningen nådde sin absolutte topp på midten av 1700-tallet. Dette høres fornuftig og klokt ut, så la oss ta dette som en sannhet for videre dveling.
Cluet til Swedenborg var ganske enkelt. Hver gang man kom til ting som var ubehagelig, så skulle man hengi seg til en annen måte å tolke på, en åndelig tolkning av budskapet. På denne måten så gjør aldri Gud noe ubehagelig, sinnsykt eller direkte folkemordlig i bibelen, fordi disse bibelsitatene har en åndelig mening. De sitatene som derimot er fulle av visdom og godhet er ikke åndelige, men bokstavelige, selvsagt.

Noen vil kanskje si at dette er bare en annen måte å plukke det man vil ha fra bibelen på, og at hva som er ubehagelig skifter med kulturen og tiden man lever i, og gjør at bibeltolkningen da blir rimelig barnslig. Men disse kritikerene glemmer en viktig sannhet: Gud = kjærlighet, og at det aldri kan forandres som grunnlag for sannheten, uansett hva beviset (bibelen) sier. Man må altså huske sine forutsetninger før man slenger ut med kritikk. Gud kan aldri være ond, uansett hva bibelen ser ut til å si.

Som følge av dete vil da bibeltolkning se noe slik ut (i en kronologisk lesning av bibelen):
Visdom - Visdom - Folkemord kommandert av Gud (Åndelig tolkning) - Visdom - Visdom - Barn myrdet av Gud (Åndelig tolkning) - Visdom - Gud kommanderer at hvis du gjør X så skal du steines (veldig Åndelig tolkning) - Visdom - Helvetesild for udøpte barn (Åndelig tolkning - eller bokstavelig, litt etter som) - Visdom

Vi ser med andre ord en rekke av ren logikk og rasjonalitet.
Hvem så for seg at bibeltolkning ble perfeksjonert på midten av 1700-tallet?
Hvem sa at du ikke kunne ha Gud og kjærlighet på en gang. Med denne tolkningsnøkkelen får man virkelig i pose og sekk. Eller som man ville sagt på på engelsk 'now you can have your cake and eat it too'.


Swedenborg byr oss på kakefest. Jeg sier ja takk jeg, hva med deg?

Sar