Midtøstenkonflikten har vært og er et stort fokusområde for det norske media og samfunn. Det er mange argumenter som sviver rundt om hva som er viktig, hva som må til for en løsning og så videre. Det er liten tvil om at for å i det hele tatt snakke om potensielle løsninger så må man ha en klar oversikt hva som er realitet og hva som er illusjon i konflikten. La oss nå rydde litt opp i dette her.
Hvor går man for å skille mellom realitet og illusjon? Man går til de sterkeste kilder man kan tenke seg. Det er disse som er forankret i hva vi kan kalle for realitet, mens illusjoner oppstår veldig raskt i hodene på amatører og synsere. Alan Dershowitz er en amerikansk advokat, jurist og professor ved 'University of Harvard', USA. Høres dette ut som en stabil kilde? Dette er et eksempel på en kilde som er godt forankret som leverandør av institusjonell sannhet og realitet som vi alle kan bli opplyst av. Dershowitz har skrevet en håndfull bøker om midtøstenkonflikten, og den røde tråden i disse bøkene er hans ønske om å løse konflikten, både juridisk og i såkalt praktisk forstand. La oss se nærmere på noen av argumentene til Dershowitz.
1) Palestinere bør innse at 'targeted assassinations' av sine ledere er Israels måte å fjerne 'bad apples' fra det palestinske samfunn på. Palestinere bør da naturlig nok takke israelerene for denne oppgaven, og ikke klage og syte slik de gjør (fra 'The case for peace - how the Arab-Israeli conflict can be resolved', 2005)
Et sterk argument som virkelig befester hva som er sannhet og realitet. Dette er helt klart en basis sannhet som danner sannhet for videre argumentasjon i konflikten. Nå vil kanskje noen mene at hvis man generaliserer denne sannheten så er alle 'target assassinations' i verden å regne som humanitær hjelp, men da ser man bort i fra at Israelerene og Palestinere er i en spesiell situasjon og kan dermed aldri generalisere sine handlinger.
Jeg vil strekke denne sannheten litt lengre enn Mr. Dershowitz gjør, og legge til at de som tar bestemmelsene om disse 'target assassinations' ikke bare gjør midtøsten en stor tjeneste, men også tar en så stor belastning på sine skuldre at de fortjener massiv støtte. De må tolkes som de ekte ofrene i konflikten. Det er disse beslutningsmakerene som bærer tyngden av potensialet for løsning, og bør få den største heder og ære som følge av det. Det er på grensen til anti-semittisk av Dershowitz å ikke fokusere på dette i bøkene sine, men jeg både håper og tro at han tolker disse beslutningsmakerene som de sanne helter og ofre i konflikten.
Som en liten anektode i denne sammehengen kan jeg fortelle en liten historie. Israelske beslutningsmakere som skal til å bestemme målrettede henrettelsesoppdrag stiller visse krav om ting til møtene sine. Drikkevann, litt mat og en tørkerull med papir. Hva er det tørkerullen brukes til? Er det slik at de søler mye vann på disse møtene? Kilder kan fortelle meg at papiret brukes til å tørke tårer med, tårer som faller når de tar disse tunge beslutningene på vegne av alle oss andre mennesker. La denne rullen med tørkepapir være symbolet på hva de ofrer for oss andre. Det kan godt være at Israel har tilgang til verdens beste militærapparat, men man glemmer raskt at det er mennesker med følelser som sitter bak disse maskinene, og at det er ofte tårer som faller i skjul bak lyden av høyteknologisk henrettelsesutstyr og maskiner. Hvorfor er vi så blinde for disse lidelsene?
2) Ingen israelsk soldat har noensinne skutt eller skadet en sivil palestinsk person med overlegg. Dette er fordi enhver israelsk soldat vet at dette ville reflektere dårlig tilbake på Israel og ingen israelsk soldat ønsker dette (fra samme bokperle som nevnt over). På grunn av denne logiske sammenhengen har altså dette (israelske soldater som utfører ikke-fine ting mot palestinere) aldri skjedd.
Dershowitz er kanskje mest kjent for sitt arbeid som forsvarsadvokat, og her hører man gjenklangen av et godt og solid argument som ville blåst over ende enhver jury og dommer.
Det er sannheten i argumentet som mange finner hardt å svelge, og mange vil kanskje hevde at hvis man skulle generalisere dette så ville ingen menneske noensinne gjøre noe for å skade et annet menneske fordi det ville lyse negativt tilbake på menneskeheten og ingen menneske vil jo det. Men da glemmer man igjen at midtøsten-konflikten er unik og man kan aldri generalisere noe her, være seg etikk, politiske beslutninger eller filosofisk tankespinn. Dershowitz har her skutt en etisk innertier, som man ville sagt på fagspråket.
Jeg vil avslutte dette innlegget med å takke Dershowitz for å være en sannhetsbauta i hvordan forstå midtøstenkonflikten. Han er et lysende eksempel på hvorfor eksperter er så viktige, og blir enda viktigere når sakene blir komplekse og krever dypere innsikt for å forstå. Vi trenger noen over oss for å splitte lyset fra mørket, for å få oss til å innse hva som er realitet, og hva som er illusjon.
Sar
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar