Denne artikkelen omhandler mobbing i skolen (igjen), da dette er et stadig gjentagende problem som ikke ser ut til å bli løst. Her lanseres enda en løsning som tar sikte på å kvele denne formen for sosial urolighet og urettferdighet en gang for alle.
Dagbladet skrev om 'mobbeofferet som tok igjen':
http://www.dagbladet.no/2011/03/25/nyheter/utenriks/mobbing/australia/sydney/15958250/
I den nyhetsartikkelen skrives det bl.a. at 'mobbeofferet som tok igjen' nå har fått kallenavn som 'Casey the Punisher' og lignende. Eksperter har heldigvis rullet inn på banen for å slukke flammehavet som dukker opp når mobbeofre tar igjen. Grete S. Waaland er en ubestridelig ekspert på mobbing, og disse visdomsordene er vanskelig å ikke ta seriøst når det er snakk om temaet:
- Det er ikke mobbeofferets ansvar å få slutt på mobbingen, det er de voksne sitt ansvar. Om du tar igjen mot mobbere kan situasjonen bli farlig og uforutsigbar, forklarer Grete S. Waaland til Dagbladet.
Dette sitatet slo meg som kanskje nøkkelen til å forstå hvordan man kan få has på mobbing, så jeg oppsøkte en av Norges fremste eksperter i mobbing (som vil være anonym, selvsagt) for å slå av en liten prat. Det skulle vise seg å bli en samtale mellom to like sinn.
Her er råteksten (jeg er i kursiv, som vanlig):
- Hei, hvordan står det til?
- Joda, helt greit egentlig. Har nettopp fått oppklaring i en del nye tiltak som skal implementeres i skolene.
- Oisann. Dette gikk raskt, det dreier seg om kampanjer mot mobbing regner jeg med?
- Ja, jeg er ekspert på mobbing, så det ville være rimelig bortkastet tid å bruke meg til noe annet.
- Enig der. Men forklar kort hva det er dere har kommet fram til.
- Mye er blitt prøvd opp gjennom årene, og det meste har ikke fungert. Men det er en ting vi alle er enige i, prinsippet om at man aldri må ta igjen hvis man blir mobbet. Hvis man så bruker dette prinsippet som et utgangspunkt for videre drøfting, så faller løsningene naturlig på at man må fokusere på å straffe de mobbeofrene som tar igjen. Det er der vi er i dag. Det som drøftes er hvilke sanksjonsmuligheter vi skal bruke, lengden på straffen og så videre.
- Jeg elsker logiske sammenhenger, så dette må jeg si lukter av rasjonalitet og innsikt.
- Ja, det er skremmende at ingen andre har tenkt i disse banene før. Vi skal starte med utplassering av observatører i skolene. Hver observatør har som jobb å se etter mobbing, og notere seg ned hvilke mobbeofre som tar igjen. Denne kartleggingen vil så hjelpe resten av skolesystemet å straffe mobbeofret tilstrekkelig. Jo mer ofrene tar igjen, jo hardere blir straffen, selvsagt.
- Høres logisk ut.
- Sanksjonsmulighetene vil først og frems dreie seg om utvising, men det er også snakk om å innføre det gode gamle spanskrøret. 'Hvordan vil ellers mobbeofrene slutte å tenke på hevn' er argumentet. Jeg føler derimot at fokus blir litt feil her, ja, det er mye sanksjoner og straff involvert, men tanken bak er nobel og rettferdig. Man ønsker å stoppe en situasjon fra å utvikle seg, og dermed må mobbeofferet innse at dennes ansvar ligger å lide i stillhet. Og samtidig er det vi voksne som skal løse problemet for dem. Og vi voksne har jo strevd fælt, men nå tror vi altså på en endelig løsning.
- Jeg håper dere får tilstrekkelig med midler for å utarbeide disse tesene.
- Det står ikke på ressursene. Det er ideene det står på.
- Beklager å måtte dra inn kravet om empirisk dekning når ideene er så gode, men er det noe dekning og bevis for at straffing av mobbeofrene fører til mindre mobbing?
- Ja, absolutt. Vi hadde en testskole som ga nesten for gode resultater. På den skolen var alle lærerene instruert til å bryte inn i mobbesituasjoner med å ta over for mobberen. Vi fikk altså lærere som stormet ut i skolegården, dyttet vekk mobberen og gjøv løs på offeret på bakken. Der små barnehender ikke kom til, hjalp det med voksne never og sko. Resultatet av dette var forbløffende, mobbing forsvant så og si i alle klassetrinn. Psykologer konluderte med at når en mobber så at ofrene deres fikk mye mer juling av en voksen autoritetsperson, så minsket behovet deres for å mobbe, og for de fleste mobbere så forsvant behov helt og holdent. Vi ser her at det er ikke bare fordi det er etisk riktig å straffe mobbeofre som tar igjen at vi gjør dette, men det er også fordi det gir en psykologisk bonuseffekt for de som er mobbere. De blir mobbefri.
For mobbeofret er saken uansett den samme, denne er vant til å bli mobbet og tok ikke mer skade når en lærer ble med på morra. Vi så med andre kun positiv gevinst.
- Forbløffende. Ja, det sies jo at 'de største sannheter begynner som blasfemi', og hvem skulle tro at mer vold skulle være nøkkelen for å løse problemet med vold.
- Den forstod jeg ikke. Hvor er 'blasfemien' i å ville...
- Det var alt vi rakk, takk til deg mobbe-ekspert!
*****
Sar
mandag 28. mars 2011
lørdag 26. mars 2011
Earth-hours!
Denne korte artikkelen omhandler en god tanke, og det praktiske iniativ, til å redde verden.
Earth-hour lanseres igjen, og vi oppfordres alle til å skru av lyset i en time for å redde verden. Det er liten tvil om at hvis alle i verden hadde utført dette lille bidraget så ville vi blitt katapulert inn i en ny gylden tidsalder, om ikke en retur til Edens hage, så veldig nærme.
Jeg synes derimot vi skal ta et steg lengre. Ikke si at en earth-hour (entall) er bra nok, klink til med flertall og earth-hours! Jeg for min del har valgt å bidra med ikke mindre enn 8 timer. Disse 8 timene har jeg tilfeldigvis lagt til tidsrommet 2400-0800, fra lørdag til søndag.
Jeg oppfordrer alle som leser denne bloggen til å gjøre litt ekstra, og ikke bare det lille som kreves, for å redde verden.
Earth-hours, flertall!
Tillegg, mandag 28/11:
Nå som Earth-hour(s) er over, vil jeg bare minne om at lys skal stå på hele tiden. Å skru av lys bare fordi du ikke er i rommet, eller ikke trenger lys, er å krenke tanken bak Earth-hour(s), så tenk på at dette får konsekvenser utover ditt eget jeg og dine behov.
Jeg for min del har litt problemer med å sove når rommet er godt opplyst, men jeg gjør min del for å ikke krenke aktualiseringen av Earth-hour(s).
Sar
Earth-hour lanseres igjen, og vi oppfordres alle til å skru av lyset i en time for å redde verden. Det er liten tvil om at hvis alle i verden hadde utført dette lille bidraget så ville vi blitt katapulert inn i en ny gylden tidsalder, om ikke en retur til Edens hage, så veldig nærme.
Jeg synes derimot vi skal ta et steg lengre. Ikke si at en earth-hour (entall) er bra nok, klink til med flertall og earth-hours! Jeg for min del har valgt å bidra med ikke mindre enn 8 timer. Disse 8 timene har jeg tilfeldigvis lagt til tidsrommet 2400-0800, fra lørdag til søndag.
Jeg oppfordrer alle som leser denne bloggen til å gjøre litt ekstra, og ikke bare det lille som kreves, for å redde verden.
Earth-hours, flertall!
Tillegg, mandag 28/11:
Nå som Earth-hour(s) er over, vil jeg bare minne om at lys skal stå på hele tiden. Å skru av lys bare fordi du ikke er i rommet, eller ikke trenger lys, er å krenke tanken bak Earth-hour(s), så tenk på at dette får konsekvenser utover ditt eget jeg og dine behov.
Jeg for min del har litt problemer med å sove når rommet er godt opplyst, men jeg gjør min del for å ikke krenke aktualiseringen av Earth-hour(s).
Sar
torsdag 24. mars 2011
Å myrde for morro eller nødvendighetens skyld - et etisk og moralsk skille?
Denne artikkelen omhandler et viktig skille som vi alle bør ta hensyn til når det er snakk om krig, mord og andre ting som ofte er helt nødvendig å gjøre her i verden. Er etikk og moral viktig i disse spørsmålene? Og hva er egentlig krig?
Nylig ble en amerikansk soldat funnet skyldig i å drepe litt for mye i Afghanistan:
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article4071036.ece
Den unge amerikanske soldaten fikk 24 års fengsel for bl.a. å ha vært med på følgende:
'De tolv skal ha formet et «drapslag» der målet var å drepe vilkårlige sivile afghanere, fremgår det av dokumenter som er offentliggjort av det amerikanske forsvaret.'
Før vi setter våre etiske fingre i moral og etikk i krigens verden, må vi første rydde opp litt i begrepene som slenges rundt i artikkelene. Hvordan kan vi forstå verden hvis det er grunnleggende forvirring om begrepene vi bruker? Nei, slik kan vi ikke ha det, og derfor må vi ha en skikkelig vårrengjøring av begrep som krig.
Norge og 'krig' - det vanskelige språket og virkeligheten
Hvis man følger med på media når strid og Norges involvering i disse nevnes, så dukker alltid begrepet krig opp. Dette er en feil bruk av begrepet. Hvis Norge involverer seg i en koalisjon av styrker for å forsvare innbyggere i et land som trenger hjelp, så er ikke dette krig, da hadda statsministeren vår sagt krig. Krig var det da Hitler gikk amok i Europa, og en koalisjon av andre land gikk med på å beskytte og befri befolkningen fra Tysklands dominans og galskap. Hvordan kan folk tolke disse sakene som like?
Dette er ingen parallell mellom disse to sakene. Og jeg vil be alle som hevder at Norge er i 'krig' om å svare på følgende spørsmål:
- Er taliban nazister, bærer de hakekors og følger Hitlers ordre?
- Er Libya Tyskland i tidsrommet 1939-45?
Hvis svarene på disse spørsmålene er nei, så kan ikke Norge være i krig. Krig er, av definisjon, kun noe man kan være i mot Nazismen. Eneste unntak her er at USA kan være i krig med hvem de ønsker, fordi de setter rammeverk for definisjonsgrunnlagene våre.
Norge utfører av definisjon humanitær hjelp hvor enn i verden det norske flagget flagrer. Hvis det norske flagget blafrer over sivile som er blitt hjulpet til en bedre sivilisert verden gjennom full auto på en MG, så er det vår jobb som akademikere å brette opp ermene og sørge for at det er slik verden skal se ut.
Nå som dette er ordnet opp i, la oss se litt nærmere på etikk og krigføring.
USA er demokratiets høyborg, og ingen soldat som bærer det amerikanske flagget vil noen sinne utføre en handling som kan skade bildet av USA som kilden til demokrati og sannhet. Som følge av denne logiske rekkefølgen, kommer det tydelig fram at eks. Jeremey Morlock er blitt utsatt for et komplott og en kampanje av løgner. Men før vi nikker anerkjennende til Professor Dershowitz og hans perfeksjonering av det etiske og juridiske forsvar, la oss se litt nærmere på en liten detalj. Det står i artikkelen fra Aftenposten at:
"Advokaten hans har argumentert med at Morlock hadde nedsatt dømmekraft fordi han brukte narkotika i Afghanistan. Dette avviser imidlertid 23-åringen selv, samtidig som han innrømmer å ha røyket hasj tre til fire ganger i uken mens han tjenestegjorde i landet."
Hasj? Alle (inkludert meg) som har bilder på veggen av Reagan, vet at stoff er roten til det meste av vondt i samfunnet. Dette kan gjøre saken litt verre for Morlock, for hasjen kan ha gjort at han på tidspunktet var mer en representant for hasj-kulturen, enn den demokratiske høyborgen. Men uansett hvem som var Morlocks 'herre' på tidspunktet han utførte disse ufine tingene, så var han så klart ikke ansvarlig på grunn av stoffet. 24 år i fengsel er dermed alt for strengt. Noen vil kanskje hevde at han i diverse amerikanske rettssaler ville fått minst trippel dødsstraff, men disse kritikerere glemmer et fundamentalt viktig fakta. Han gjorde ikke disse tingene i USA. Er Afghanistan USA? Nei, såklart ikke, og dermed er argumentet til kritikerene ugyldig.
Ut i fra denne logiske rekken av argumenter ser man at Morlock blir en uskyldig syndebukk, og at man burde øke betrakelig innsatsen mot å knuse hasj-kulturen en gang for alle. Det er på tide å innlede 'War on Drugs II'.
Med disse fakta på bordet kan vi lene oss godt tilbake å vite med sikkerhet at den humanitære hjelpen som Vesten gir til Afghanistan vil følge dette prinsippet:
'Å formet et «drapslag» der målet er å drepe vilkårlige sivile afghanere'
Eller, dette er hva som skjer i virkeligheten, i akademiske termer må denne setningingen oversettes med:
'Å forme en koalisjon der målet er å bygge opp landet'
Konklusjonen på denne artikkelen er at det er kun det utrente øyet som ser at linjen mellom nødvendig og morro mord som blandes sammen. Det trente akademiske øyet vil se komplikasjoner med definisjonsgrunnlager, og diverse fallgruver man kan falle ned i hvis man glemmer å rette seg etter ledende staters rammegrunnlag for definisjoner.
Det er ikke virkeligheten som bestemmer hva som er sant, det er de som har rammebestemmelser for definisjonsgrunnlagene. Det er en dagelig kamp for slike som oss å prøve å øke forståelsen for denne enkle sannheten.
Sar
Nylig ble en amerikansk soldat funnet skyldig i å drepe litt for mye i Afghanistan:
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article4071036.ece
Den unge amerikanske soldaten fikk 24 års fengsel for bl.a. å ha vært med på følgende:
'De tolv skal ha formet et «drapslag» der målet var å drepe vilkårlige sivile afghanere, fremgår det av dokumenter som er offentliggjort av det amerikanske forsvaret.'
Før vi setter våre etiske fingre i moral og etikk i krigens verden, må vi første rydde opp litt i begrepene som slenges rundt i artikkelene. Hvordan kan vi forstå verden hvis det er grunnleggende forvirring om begrepene vi bruker? Nei, slik kan vi ikke ha det, og derfor må vi ha en skikkelig vårrengjøring av begrep som krig.
Norge og 'krig' - det vanskelige språket og virkeligheten
Hvis man følger med på media når strid og Norges involvering i disse nevnes, så dukker alltid begrepet krig opp. Dette er en feil bruk av begrepet. Hvis Norge involverer seg i en koalisjon av styrker for å forsvare innbyggere i et land som trenger hjelp, så er ikke dette krig, da hadda statsministeren vår sagt krig. Krig var det da Hitler gikk amok i Europa, og en koalisjon av andre land gikk med på å beskytte og befri befolkningen fra Tysklands dominans og galskap. Hvordan kan folk tolke disse sakene som like?
Dette er ingen parallell mellom disse to sakene. Og jeg vil be alle som hevder at Norge er i 'krig' om å svare på følgende spørsmål:
- Er taliban nazister, bærer de hakekors og følger Hitlers ordre?
- Er Libya Tyskland i tidsrommet 1939-45?
Hvis svarene på disse spørsmålene er nei, så kan ikke Norge være i krig. Krig er, av definisjon, kun noe man kan være i mot Nazismen. Eneste unntak her er at USA kan være i krig med hvem de ønsker, fordi de setter rammeverk for definisjonsgrunnlagene våre.
Norge utfører av definisjon humanitær hjelp hvor enn i verden det norske flagget flagrer. Hvis det norske flagget blafrer over sivile som er blitt hjulpet til en bedre sivilisert verden gjennom full auto på en MG, så er det vår jobb som akademikere å brette opp ermene og sørge for at det er slik verden skal se ut.
Nå som dette er ordnet opp i, la oss se litt nærmere på etikk og krigføring.
USA er demokratiets høyborg, og ingen soldat som bærer det amerikanske flagget vil noen sinne utføre en handling som kan skade bildet av USA som kilden til demokrati og sannhet. Som følge av denne logiske rekkefølgen, kommer det tydelig fram at eks. Jeremey Morlock er blitt utsatt for et komplott og en kampanje av løgner. Men før vi nikker anerkjennende til Professor Dershowitz og hans perfeksjonering av det etiske og juridiske forsvar, la oss se litt nærmere på en liten detalj. Det står i artikkelen fra Aftenposten at:
"Advokaten hans har argumentert med at Morlock hadde nedsatt dømmekraft fordi han brukte narkotika i Afghanistan. Dette avviser imidlertid 23-åringen selv, samtidig som han innrømmer å ha røyket hasj tre til fire ganger i uken mens han tjenestegjorde i landet."
Hasj? Alle (inkludert meg) som har bilder på veggen av Reagan, vet at stoff er roten til det meste av vondt i samfunnet. Dette kan gjøre saken litt verre for Morlock, for hasjen kan ha gjort at han på tidspunktet var mer en representant for hasj-kulturen, enn den demokratiske høyborgen. Men uansett hvem som var Morlocks 'herre' på tidspunktet han utførte disse ufine tingene, så var han så klart ikke ansvarlig på grunn av stoffet. 24 år i fengsel er dermed alt for strengt. Noen vil kanskje hevde at han i diverse amerikanske rettssaler ville fått minst trippel dødsstraff, men disse kritikerere glemmer et fundamentalt viktig fakta. Han gjorde ikke disse tingene i USA. Er Afghanistan USA? Nei, såklart ikke, og dermed er argumentet til kritikerene ugyldig.
Ut i fra denne logiske rekken av argumenter ser man at Morlock blir en uskyldig syndebukk, og at man burde øke betrakelig innsatsen mot å knuse hasj-kulturen en gang for alle. Det er på tide å innlede 'War on Drugs II'.
Med disse fakta på bordet kan vi lene oss godt tilbake å vite med sikkerhet at den humanitære hjelpen som Vesten gir til Afghanistan vil følge dette prinsippet:
'Å formet et «drapslag» der målet er å drepe vilkårlige sivile afghanere'
Eller, dette er hva som skjer i virkeligheten, i akademiske termer må denne setningingen oversettes med:
'Å forme en koalisjon der målet er å bygge opp landet'
Konklusjonen på denne artikkelen er at det er kun det utrente øyet som ser at linjen mellom nødvendig og morro mord som blandes sammen. Det trente akademiske øyet vil se komplikasjoner med definisjonsgrunnlager, og diverse fallgruver man kan falle ned i hvis man glemmer å rette seg etter ledende staters rammegrunnlag for definisjoner.
Det er ikke virkeligheten som bestemmer hva som er sant, det er de som har rammebestemmelser for definisjonsgrunnlagene. Det er en dagelig kamp for slike som oss å prøve å øke forståelsen for denne enkle sannheten.
Sar
fredag 18. mars 2011
Å tolke Bibelen - et forsvar for kjærlighetens Gud
Bibeltolkning er ofte litt vanskelig, og har en eller to ganger opp gjennom historien vært grunnlag for litt krangling. Hvorfor er Guds ord noen ganger så vanskelig å forstå?
Heldigvis har vi mennesker som er villige til å gå i bresjen for å gi forsvar basert på logikk og rasjonalitet når det kommer til bibeltolkning, og enda bedre er det når de klarer å gjøre dette samtidig som de sjonglerer 'Gud er kjærlighet' ballen på en snedig måte. Slik som her:
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3955250.ece
Problem:
Man ønsker at bibelen skal være en ledesnor i livet. Et etisk, moralskt, filosofisk og historisk anker som man kan føle seg trygg på, og som skal sørge for at vi ikke blåser avgårde ut på det store urasjonelle havet av ateisme og agnostisisme.
Så leser man bibelen da, og mellom godbitene kommer det litt mord, folkemord, tortur og barn som drepes for fote. Dette passer litt dårlig for et moderne menneske som har lyst til å holde seg innen loven i dagens samfunn.
Hvordan skal man kunne unngå å bare bruke noe av tekstene? Man vil jo gjerne bruke alt for å unngå hykler og/eller idiot-stempelet. Her må det snedige teser og klok tenking til.
Løsning:
Forfatteren av aftenposten-artikkelen henviser til Emanuel Swedenborg (1688 - 1772) og hans revolusjonerende måte å lese bibelen på. Vi får regne med at revolusjonen da skjedde på midten av 1700-tallet og at vi dag er så heldige at vi bare kan plukke opp den dype visdommen som kom ut av den. Dette vil med andre ord si at teologien og bibeltolkningen nådde sin absolutte topp på midten av 1700-tallet. Dette høres fornuftig og klokt ut, så la oss ta dette som en sannhet for videre dveling.
Cluet til Swedenborg var ganske enkelt. Hver gang man kom til ting som var ubehagelig, så skulle man hengi seg til en annen måte å tolke på, en åndelig tolkning av budskapet. På denne måten så gjør aldri Gud noe ubehagelig, sinnsykt eller direkte folkemordlig i bibelen, fordi disse bibelsitatene har en åndelig mening. De sitatene som derimot er fulle av visdom og godhet er ikke åndelige, men bokstavelige, selvsagt.
Noen vil kanskje si at dette er bare en annen måte å plukke det man vil ha fra bibelen på, og at hva som er ubehagelig skifter med kulturen og tiden man lever i, og gjør at bibeltolkningen da blir rimelig barnslig. Men disse kritikerene glemmer en viktig sannhet: Gud = kjærlighet, og at det aldri kan forandres som grunnlag for sannheten, uansett hva beviset (bibelen) sier. Man må altså huske sine forutsetninger før man slenger ut med kritikk. Gud kan aldri være ond, uansett hva bibelen ser ut til å si.
Som følge av dete vil da bibeltolkning se noe slik ut (i en kronologisk lesning av bibelen):
Visdom - Visdom - Folkemord kommandert av Gud (Åndelig tolkning) - Visdom - Visdom - Barn myrdet av Gud (Åndelig tolkning) - Visdom - Gud kommanderer at hvis du gjør X så skal du steines (veldig Åndelig tolkning) - Visdom - Helvetesild for udøpte barn (Åndelig tolkning - eller bokstavelig, litt etter som) - Visdom
Vi ser med andre ord en rekke av ren logikk og rasjonalitet.
Hvem så for seg at bibeltolkning ble perfeksjonert på midten av 1700-tallet?
Hvem sa at du ikke kunne ha Gud og kjærlighet på en gang. Med denne tolkningsnøkkelen får man virkelig i pose og sekk. Eller som man ville sagt på på engelsk 'now you can have your cake and eat it too'.
Swedenborg byr oss på kakefest. Jeg sier ja takk jeg, hva med deg?
Sar
Heldigvis har vi mennesker som er villige til å gå i bresjen for å gi forsvar basert på logikk og rasjonalitet når det kommer til bibeltolkning, og enda bedre er det når de klarer å gjøre dette samtidig som de sjonglerer 'Gud er kjærlighet' ballen på en snedig måte. Slik som her:
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3955250.ece
Problem:
Man ønsker at bibelen skal være en ledesnor i livet. Et etisk, moralskt, filosofisk og historisk anker som man kan føle seg trygg på, og som skal sørge for at vi ikke blåser avgårde ut på det store urasjonelle havet av ateisme og agnostisisme.
Så leser man bibelen da, og mellom godbitene kommer det litt mord, folkemord, tortur og barn som drepes for fote. Dette passer litt dårlig for et moderne menneske som har lyst til å holde seg innen loven i dagens samfunn.
Hvordan skal man kunne unngå å bare bruke noe av tekstene? Man vil jo gjerne bruke alt for å unngå hykler og/eller idiot-stempelet. Her må det snedige teser og klok tenking til.
Løsning:
Forfatteren av aftenposten-artikkelen henviser til Emanuel Swedenborg (1688 - 1772) og hans revolusjonerende måte å lese bibelen på. Vi får regne med at revolusjonen da skjedde på midten av 1700-tallet og at vi dag er så heldige at vi bare kan plukke opp den dype visdommen som kom ut av den. Dette vil med andre ord si at teologien og bibeltolkningen nådde sin absolutte topp på midten av 1700-tallet. Dette høres fornuftig og klokt ut, så la oss ta dette som en sannhet for videre dveling.
Cluet til Swedenborg var ganske enkelt. Hver gang man kom til ting som var ubehagelig, så skulle man hengi seg til en annen måte å tolke på, en åndelig tolkning av budskapet. På denne måten så gjør aldri Gud noe ubehagelig, sinnsykt eller direkte folkemordlig i bibelen, fordi disse bibelsitatene har en åndelig mening. De sitatene som derimot er fulle av visdom og godhet er ikke åndelige, men bokstavelige, selvsagt.
Noen vil kanskje si at dette er bare en annen måte å plukke det man vil ha fra bibelen på, og at hva som er ubehagelig skifter med kulturen og tiden man lever i, og gjør at bibeltolkningen da blir rimelig barnslig. Men disse kritikerene glemmer en viktig sannhet: Gud = kjærlighet, og at det aldri kan forandres som grunnlag for sannheten, uansett hva beviset (bibelen) sier. Man må altså huske sine forutsetninger før man slenger ut med kritikk. Gud kan aldri være ond, uansett hva bibelen ser ut til å si.
Som følge av dete vil da bibeltolkning se noe slik ut (i en kronologisk lesning av bibelen):
Visdom - Visdom - Folkemord kommandert av Gud (Åndelig tolkning) - Visdom - Visdom - Barn myrdet av Gud (Åndelig tolkning) - Visdom - Gud kommanderer at hvis du gjør X så skal du steines (veldig Åndelig tolkning) - Visdom - Helvetesild for udøpte barn (Åndelig tolkning - eller bokstavelig, litt etter som) - Visdom
Vi ser med andre ord en rekke av ren logikk og rasjonalitet.
Hvem så for seg at bibeltolkning ble perfeksjonert på midten av 1700-tallet?
Hvem sa at du ikke kunne ha Gud og kjærlighet på en gang. Med denne tolkningsnøkkelen får man virkelig i pose og sekk. Eller som man ville sagt på på engelsk 'now you can have your cake and eat it too'.
Swedenborg byr oss på kakefest. Jeg sier ja takk jeg, hva med deg?
Sar
søndag 13. mars 2011
Mobbing i skolen - de to farlige B'ene (blogging og blikking)
Dette er et noe uvanlig innlegg, da jeg ikke har skrevet artikkelen selv. Teksten under er hentet fra en samtale jeg hadde med Professor Birger Burgenhammer. Prof. Burgenhammer er en 'omreisende' professor ved LMU (München - Tyskland) og UiO. Hans fag er pedagogikk og teologi, doktorgrad i begge. Jeg traff han på en kafe ikke langt unna UiO, hvor vi tok en prat over en varm kopp. Dette er resultatet (mine kommentarerer og spørsmål står i kursiv):
***
- Hei professor! Hyggelig å...
- Hei hei. Slå deg ned, og hvis det er greit så vil jeg gjerne kutte småpraten, for jeg har ganske dårlig tid. Disse to temaene som du ville prata er blitt langt varmere poteter enn jeg hadde regnet med, og jeg har noen krisemøter med både politiet og PST på tampen.
- Helt greit for meg. Jeg er ikke en stor fan av såkalt chitchat megselv, liker å gå rett..
- Vi tar blogging først, siden det er det minst kontroversielle temaet. For å si det veldig kort så har utviklingen vært den samme i hele europa og forsåvidt også resten av verden. Mobbing har eskalert til et ukjent monster etter det kulturelle fenomenet blogging oppstod som en ledetråd for kommunikasjon i ungdomskulturen.
- Hvordan da? Mener du at ...
- Før blogg-fenomenet var mobbing konsentrert til å holde seg innenfor den umiddelbare lokale infra- og makrostrukturen som skolesfæren ga de individuelle tankekrets-arenaene. Og videre, de individuelle trådene fra interne psykologiske overtanker til begrep-, språk og handling var eksklusivt forankret i den lokale rammestrukturen som skolesfæren ga gjennom overordnet lover, regler og fysisk tilknytting. Eller sagt på en annen måte, meta-kommunikasjonsbegrepet var ubønnhørlig gitt rammer i lokale rom og tidsdimensjoner, hvor verbalitetens friheter, begrensninger og konkrete ytringer var knyttet til det hyper-lokale og psykologiske egosentrum.
- ......
- Dette var før bloggingen traff ungdomskulturen som et slag i ansiktet. Det hyper-nære, inkludert egomakroet, fikk en overbæring som førte til at den lokale handling ble katapulert inn i digital strato-infrastruktur. Dette fikk, ikke uventet, mobbing til å inngå i nye former og samtidig eksplodere midt i fleisen på ungdomskulturen.
- Ikke for meg selv, men for andre lesere og lyttere, kan du si dette på en litt enklere måte, jeg føler at...
- Sar, du stiller for lite krav til deg selv og ditt publikum når det kommer til forståelse og innsikt. Jeg har lest deler av bloggen din, og jeg kan med god grunn anbefale deg å ta enten et år med pedagogikk eller alternativt en bachelor innen teologi. Slik du framstår nå virker det som du leker der nede i søla sammen med resten av grise-bloggerene og grynter fram halvstavelser og et absolutt minimum av synonymer og fremmedord.
- Nå ja, jeg synes jeg gjør en rimelig god jobb i å uttrykke meg vanskelig og komplekst med det formål å henvende meg til en eksklusiv og viktig elite i samfunnet. For eksempel så...
- Ja, så lenge du tror det er vel det også sannheten for alle. Klokken tikker, la meg fortsette. Jeg kan gjenta det jeg sa på en fordummet og reduksjonistisk måte så du og ditt publikum kan forstå meg: Før når en elev sa noe dumt var det 2-3 tilhørere, med blogging har dumskapen til en elev verden som publikum. Større grad av mobbing følger naturlig av dette.
- Sier du at kun elever som blogger blir mobbet? Hva med ...
- Håper du spør på vegne av andre nå, for dette var virkelig lite gjennomtenkt. Studier viser at mobbing følger den samme mekanikk som 'trickle-down' effekten i økonomi. Altså at jo mer velstand som er samlet på færrest mulig hender vil føre til at den sammenlagte positive effekten i ethvert samfunn vil øke. Velstanden vil dryppe ned på alle under de få som har mye. På samme måte vil mobbing automatisk øke i omfang på lokalplan hvis dumskap konsentreres i blogging i overkulturen. Dumskapen drypper ned på ungdomskulturen fra internett.
- Så hva kan man gjøre for å stoppe denne utviklingen? Må man for eksempel fokusere på...
- Det er mange ulike strategier her. Jeg har en fot i hver av de to sentrale leirer som kjemper for å få sitt syn igjennom. Teologen i meg sier at det er en hemmelig godhet i alt, og at vi dermed skal få la dette gå sin gang til et lys vil dukke opp i andre enden. Pedagogen i meg sier noe annet, at vi må bekjempe dumskapen i den felles overkulturen.
- Hvordan skal..
- Dette er en varm potet i spesiellt de tyske pedagogiske sirklene. Men for å koke ned det pedagogene er enige om så dreier en løsning seg om å profesjonalisere alle blogginnlegg som registreres på nettet. Vi snakker her om hvert eneste blogginnlegg som legges inn av personer under 19 år må inneholde 1) Henvisninger og et noteapparat 2) Minst to konkrete tilfeller av drøfting.
- Dette vil stoppe mobbing i skolen? Det høres sinnsykt...
- Effektivt ut ja, og ikke spesiellt vanskelig å gjennomføre. Ta f.eks. slike rosablogginnlegg som dere sliter med her i Norge og som genererer en hel masse av det som er kilden til mobbing. Det som oppsumerer alle disse bloggene er at de prater om en gjenstand, person eller fenomen, og hvor kul, eller dum, denne eller dette er. Det er drøftingen som vil løfte bloggen opp fra grisebingen og til ikke-kilde til mobbing. Et eksempel:
'Denne vesken er bare så fin, kjøp den alle sammen!' vs. 'Vesken er bare så fin fordi den har så fine sømmer og dritkul farge (1), på den andre siden er den laget av barn i Kina (2), det er litt sånn etisk kjipt (3), liksom. Men på den andre siden igjen så gleder den meg! For real altså'. Dette er et eksempel på en akseptert form for blogg-heving som vil stoppe den totale summen av mobbeårsaker.
- Høres logisk ut, men..
- Kampanjer for få dette innført er på vei. Juridisk sett er endringene allerede klare for å bli lagt under hammeren. Det gjenstår litt mer på det tekniske plan. Slagord og materiell for kampanjen er også gått i trykken. Her i Norge gikk dere for slagordet 'Mobb njet - Blogg fett', og små buttons med 'Drøfting råkks' på.
- Fett? Var ikke det populært på åttita..
- Det ble også diskutert om man skulle produsere oppblåsbare badeballer med trykket 'Alle voksne hater drøfting og fotnoter' på. Kunnskapsministeren deres, Halvorsen, sa at det ville være som å skyte spurv med kanon. Et bra slagord kombinert med buttons ville være mer enn nok for å oppnå ønsket mål. Man ønsker å endre ungdomskulturen, ikke ødelegge den.
- ........
- Tiden flyr. La meg raskt oppsummere det langt viktigere teamet du ville prate om. Blikking. Dette er et ekstremt interessant fenomen som nylig har sprunget opp på flere skoler her i Oslo. Vi er fortsatt på et tidlig stadium i forskning, så det jeg sier her kan endres. Vi er altså på en pioner-front i forskning. Det er veldig spennende for alle oss involverte. Kjernen av funnene vi har gjort så langt viser at øyekontakt mellom ungdom har skapt sosial uro og ønsker om hevn. Det som er så fantastisk her er at alt tyder på at øyekontakten altså har blitt kommunikasjonsform i seg selv. Forskere har svermet rundt Oslo som bier rundt honning den siste tiden. Det er spesielt sosialantropologer som er forbløffet over funnene. Tanken om at det kan eksistere kommunikasjon i blikk har vært så grensesprengene nytt at lærebøker må skrives på nytt. Men det er ikke bare glede bak disse funnene, det er også en overhengene fare for en eksplosiv farlig utvikling.
- Jaha? Hvordan da, mener du...
- Jeg sa at blikkingen førte til sosial uro og ønsker om hevn. Noen av forskerene har begynt å kalle dette for 'djevelens blikk', og jeg forstår hvorfor. Kan du forestille deg om hva som vil skje om dette sprer seg til andre deler av Norge, eller Gud forby, går globalt?
- Nei? Men...
- Jo mer blikking sprer seg, jo mer sjans er det også for at det også vil kollidere med blogging, og det er her den virkelige store bekymringen ligger. Vi snakker om en potensiell kjernefysisk katastrofe som vil sprenge ungdomskulturen i fillebiter. Det haster med å få på plass løsninger. For å isolere blikking på de aktuelle osloskolene ble det beordret hasteproduksjon av refleksbrikker. Den påtrykte teksten skulle være 'Blikking sux'. Rask og effektiv brannslukking fra kunnskapsdepartementet dette her, i hvert fall i utgangspunktet. Jeg fikk for kort tid siden melding om at boksene med refleksbrikkene har ankommet skolene. Men som fort skjer når man handler i krise og panikk, så har det oppstått problemer. Teksten på refleksene er blitt rammet av orddelingsfeil. 'Blikki-ng sux'. Norsklærere og Lektorlaget er naturligvis i harniske. Å dele ut disse refleksene til ungdommen vil sette ordelingsferdighetene deres tilbake minst ett år. Og kanskje verre er det at vi går mot lysere tidere, så en refleksbrikke vil ha begrenset påtenkt effekt på ungdomskulturen. Dere skulle såklart gått for mer sesongnøytrale påvirkningsobjekter, som for eksempel nøkkelring eller penalhus.
- Jeg tror ikke pena...
- Dette er bakgrunnen for mine møter med politi og PST. Saken er i deres hender nå. Politiet ønsker de med mest innsikt og erfaring på feltet inn i en spesialenhet for blikking. Jeg har egentlig sagt for mye, og tiden min er ute.
- Vel, takk for...
- Farvell Sar, og hev bloggen din for faen. Ikke vær en kilde til utbredt dumskap i voksenkulturen.
***
Dette var altså råteksten fra intervjuet. Det gikk hett for seg og logiske argumenter ble muligens skutt fra hoften et par ganger. Jeg håper at alle som klarte å lese teksten tar sine egne forhåndsregler slik at vi unngår at de to farlige B'ene kolliderer. Mobb njet - Blogg fett!
Sar
***
- Hei professor! Hyggelig å...
- Hei hei. Slå deg ned, og hvis det er greit så vil jeg gjerne kutte småpraten, for jeg har ganske dårlig tid. Disse to temaene som du ville prata er blitt langt varmere poteter enn jeg hadde regnet med, og jeg har noen krisemøter med både politiet og PST på tampen.
- Helt greit for meg. Jeg er ikke en stor fan av såkalt chitchat megselv, liker å gå rett..
- Vi tar blogging først, siden det er det minst kontroversielle temaet. For å si det veldig kort så har utviklingen vært den samme i hele europa og forsåvidt også resten av verden. Mobbing har eskalert til et ukjent monster etter det kulturelle fenomenet blogging oppstod som en ledetråd for kommunikasjon i ungdomskulturen.
- Hvordan da? Mener du at ...
- Før blogg-fenomenet var mobbing konsentrert til å holde seg innenfor den umiddelbare lokale infra- og makrostrukturen som skolesfæren ga de individuelle tankekrets-arenaene. Og videre, de individuelle trådene fra interne psykologiske overtanker til begrep-, språk og handling var eksklusivt forankret i den lokale rammestrukturen som skolesfæren ga gjennom overordnet lover, regler og fysisk tilknytting. Eller sagt på en annen måte, meta-kommunikasjonsbegrepet var ubønnhørlig gitt rammer i lokale rom og tidsdimensjoner, hvor verbalitetens friheter, begrensninger og konkrete ytringer var knyttet til det hyper-lokale og psykologiske egosentrum.
- ......
- Dette var før bloggingen traff ungdomskulturen som et slag i ansiktet. Det hyper-nære, inkludert egomakroet, fikk en overbæring som førte til at den lokale handling ble katapulert inn i digital strato-infrastruktur. Dette fikk, ikke uventet, mobbing til å inngå i nye former og samtidig eksplodere midt i fleisen på ungdomskulturen.
- Ikke for meg selv, men for andre lesere og lyttere, kan du si dette på en litt enklere måte, jeg føler at...
- Sar, du stiller for lite krav til deg selv og ditt publikum når det kommer til forståelse og innsikt. Jeg har lest deler av bloggen din, og jeg kan med god grunn anbefale deg å ta enten et år med pedagogikk eller alternativt en bachelor innen teologi. Slik du framstår nå virker det som du leker der nede i søla sammen med resten av grise-bloggerene og grynter fram halvstavelser og et absolutt minimum av synonymer og fremmedord.
- Nå ja, jeg synes jeg gjør en rimelig god jobb i å uttrykke meg vanskelig og komplekst med det formål å henvende meg til en eksklusiv og viktig elite i samfunnet. For eksempel så...
- Ja, så lenge du tror det er vel det også sannheten for alle. Klokken tikker, la meg fortsette. Jeg kan gjenta det jeg sa på en fordummet og reduksjonistisk måte så du og ditt publikum kan forstå meg: Før når en elev sa noe dumt var det 2-3 tilhørere, med blogging har dumskapen til en elev verden som publikum. Større grad av mobbing følger naturlig av dette.
- Sier du at kun elever som blogger blir mobbet? Hva med ...
- Håper du spør på vegne av andre nå, for dette var virkelig lite gjennomtenkt. Studier viser at mobbing følger den samme mekanikk som 'trickle-down' effekten i økonomi. Altså at jo mer velstand som er samlet på færrest mulig hender vil føre til at den sammenlagte positive effekten i ethvert samfunn vil øke. Velstanden vil dryppe ned på alle under de få som har mye. På samme måte vil mobbing automatisk øke i omfang på lokalplan hvis dumskap konsentreres i blogging i overkulturen. Dumskapen drypper ned på ungdomskulturen fra internett.
- Så hva kan man gjøre for å stoppe denne utviklingen? Må man for eksempel fokusere på...
- Det er mange ulike strategier her. Jeg har en fot i hver av de to sentrale leirer som kjemper for å få sitt syn igjennom. Teologen i meg sier at det er en hemmelig godhet i alt, og at vi dermed skal få la dette gå sin gang til et lys vil dukke opp i andre enden. Pedagogen i meg sier noe annet, at vi må bekjempe dumskapen i den felles overkulturen.
- Hvordan skal..
- Dette er en varm potet i spesiellt de tyske pedagogiske sirklene. Men for å koke ned det pedagogene er enige om så dreier en løsning seg om å profesjonalisere alle blogginnlegg som registreres på nettet. Vi snakker her om hvert eneste blogginnlegg som legges inn av personer under 19 år må inneholde 1) Henvisninger og et noteapparat 2) Minst to konkrete tilfeller av drøfting.
- Dette vil stoppe mobbing i skolen? Det høres sinnsykt...
- Effektivt ut ja, og ikke spesiellt vanskelig å gjennomføre. Ta f.eks. slike rosablogginnlegg som dere sliter med her i Norge og som genererer en hel masse av det som er kilden til mobbing. Det som oppsumerer alle disse bloggene er at de prater om en gjenstand, person eller fenomen, og hvor kul, eller dum, denne eller dette er. Det er drøftingen som vil løfte bloggen opp fra grisebingen og til ikke-kilde til mobbing. Et eksempel:
'Denne vesken er bare så fin, kjøp den alle sammen!' vs. 'Vesken er bare så fin fordi den har så fine sømmer og dritkul farge (1), på den andre siden er den laget av barn i Kina (2), det er litt sånn etisk kjipt (3), liksom. Men på den andre siden igjen så gleder den meg! For real altså'. Dette er et eksempel på en akseptert form for blogg-heving som vil stoppe den totale summen av mobbeårsaker.
- Høres logisk ut, men..
- Kampanjer for få dette innført er på vei. Juridisk sett er endringene allerede klare for å bli lagt under hammeren. Det gjenstår litt mer på det tekniske plan. Slagord og materiell for kampanjen er også gått i trykken. Her i Norge gikk dere for slagordet 'Mobb njet - Blogg fett', og små buttons med 'Drøfting råkks' på.
- Fett? Var ikke det populært på åttita..
- Det ble også diskutert om man skulle produsere oppblåsbare badeballer med trykket 'Alle voksne hater drøfting og fotnoter' på. Kunnskapsministeren deres, Halvorsen, sa at det ville være som å skyte spurv med kanon. Et bra slagord kombinert med buttons ville være mer enn nok for å oppnå ønsket mål. Man ønsker å endre ungdomskulturen, ikke ødelegge den.
- ........
- Tiden flyr. La meg raskt oppsummere det langt viktigere teamet du ville prate om. Blikking. Dette er et ekstremt interessant fenomen som nylig har sprunget opp på flere skoler her i Oslo. Vi er fortsatt på et tidlig stadium i forskning, så det jeg sier her kan endres. Vi er altså på en pioner-front i forskning. Det er veldig spennende for alle oss involverte. Kjernen av funnene vi har gjort så langt viser at øyekontakt mellom ungdom har skapt sosial uro og ønsker om hevn. Det som er så fantastisk her er at alt tyder på at øyekontakten altså har blitt kommunikasjonsform i seg selv. Forskere har svermet rundt Oslo som bier rundt honning den siste tiden. Det er spesielt sosialantropologer som er forbløffet over funnene. Tanken om at det kan eksistere kommunikasjon i blikk har vært så grensesprengene nytt at lærebøker må skrives på nytt. Men det er ikke bare glede bak disse funnene, det er også en overhengene fare for en eksplosiv farlig utvikling.
- Jaha? Hvordan da, mener du...
- Jeg sa at blikkingen førte til sosial uro og ønsker om hevn. Noen av forskerene har begynt å kalle dette for 'djevelens blikk', og jeg forstår hvorfor. Kan du forestille deg om hva som vil skje om dette sprer seg til andre deler av Norge, eller Gud forby, går globalt?
- Nei? Men...
- Jo mer blikking sprer seg, jo mer sjans er det også for at det også vil kollidere med blogging, og det er her den virkelige store bekymringen ligger. Vi snakker om en potensiell kjernefysisk katastrofe som vil sprenge ungdomskulturen i fillebiter. Det haster med å få på plass løsninger. For å isolere blikking på de aktuelle osloskolene ble det beordret hasteproduksjon av refleksbrikker. Den påtrykte teksten skulle være 'Blikking sux'. Rask og effektiv brannslukking fra kunnskapsdepartementet dette her, i hvert fall i utgangspunktet. Jeg fikk for kort tid siden melding om at boksene med refleksbrikkene har ankommet skolene. Men som fort skjer når man handler i krise og panikk, så har det oppstått problemer. Teksten på refleksene er blitt rammet av orddelingsfeil. 'Blikki-ng sux'. Norsklærere og Lektorlaget er naturligvis i harniske. Å dele ut disse refleksene til ungdommen vil sette ordelingsferdighetene deres tilbake minst ett år. Og kanskje verre er det at vi går mot lysere tidere, så en refleksbrikke vil ha begrenset påtenkt effekt på ungdomskulturen. Dere skulle såklart gått for mer sesongnøytrale påvirkningsobjekter, som for eksempel nøkkelring eller penalhus.
- Jeg tror ikke pena...
- Dette er bakgrunnen for mine møter med politi og PST. Saken er i deres hender nå. Politiet ønsker de med mest innsikt og erfaring på feltet inn i en spesialenhet for blikking. Jeg har egentlig sagt for mye, og tiden min er ute.
- Vel, takk for...
- Farvell Sar, og hev bloggen din for faen. Ikke vær en kilde til utbredt dumskap i voksenkulturen.
***
Dette var altså råteksten fra intervjuet. Det gikk hett for seg og logiske argumenter ble muligens skutt fra hoften et par ganger. Jeg håper at alle som klarte å lese teksten tar sine egne forhåndsregler slik at vi unngår at de to farlige B'ene kolliderer. Mobb njet - Blogg fett!
Sar
Sender engler til katastrofeområdet?
Denne artikkelen omhandler engler, logikk og rasjonalitet. Noen vil kanskje si at engler ikke har noe med logikk og rasjonalitet å gjøre, men denne artikkelen vil sørge for at neste gang du hører uttrykkene logikk og rasjonalitet, så vil du helt naturlig også tenke på engler.
På facebook har Engleskolen etter en del om og men lagt ut denne meldingen:
«For å presisere: Dette er en stor tragedie og ofrene trenger all den hjelp og støtte de kan få både fysisk, mentalt og åndelig. En mulighet er derfor å gi vår kjærlighet fra hjertet i samklang med englene.»
(Kilde: http://www.dagbladet.no/2011/03/12/nyheter/engleskolen/martha_louise/15791302/ )
Aftenposten har også valgt å legge ut en artikkel som er noe kritisk i sin framtoning av saken:
http://www.aftenposten.no/nyheter/kongelige/article4059530.ece
Krisen i Japan er ekte. Det er ikke særlig mange som vil si at den er en illusjon eller slutter å eksistere hvis man ikke gir den oppmerksomhet, så vi lar slike argumenter i saken ligge. Jeg vet at denne holdningen fra min side vil føre til at denne artikkelen ikke får 'fair and balanced' stempel av de høye herrene i de filosofiske sirklene, men jeg har rett og slett ikke tid til å ta dette med. Krisen krever rask handling og få ord.
Det er mange som er sterkt kritiske til Engleskolens håndtering av denne katastrofe-saken, og noen vil kanskje hevde at de prøver å sende illusjoner ned til Japan for å hjelpe til. La meg bare gjøre et par fakta klinkende klare:
- Hvis kristendommen er sann så eksisterer det en allmektig Gud.
- Den kristne guden har gode hensikter med menneskeheten og prøver aktivt å hjelpe oss med å oppnå løsrivelse fra synd og andre ulumsketer (som f.eks. å dempe store menneskelige lidelser etter tektoniske plater har herjet rundt).
Er kristendommen sann? Staten Norge sier ja. Vi har en statskirke basert på Luthers lære. Luther var rimelig opptatt av at den kristne Gud er sann, og basert mye av sitt liv på denne tanken for å si det litt forsiktig. Vi må anta med rimelig stor sikkerhet at hvis man spør 'staten Norge' så vil den gi et anerkjennende nikk til Luther om sannhetskravet til den kristne Gud.
Vi har også et kongehus som er underlagt den samme religionen. Det er derfor vi i det hele tatt har en konge, fordi denne er gitt sin makt av Gud. En konge av Guds nåde (rex dei gratia). Det er, såklart, Gud som gir kongen rett til å ha makt som konge. Dette forholdet mellom 'Gud - konge' presiseres heldigvis også i grunnloven, så slipper vi at noen tror at kongen er konge fordi han tar trikken eller noe sånt.
Mange vil nok hevde at denne logiske rekken av tanker vil da kreve at hele regjeringen, stortinget og kongehuset burde falle på kne og sende så mange engler som overhode mulig i retning øst, og at noe annet ville være på grensen til rent menneskehat, men la oss kun holde oss til hva Engleskolen har valgt å gjøre.
En sannhet av matematisk karakter: Hvis kristendommen er sann og Norge er en kristen stat (begge er sanne) så er handlingene til Engleskolen logiske, rasjonelle og tilsynelatende etisk påbudt.
Hvis noe er etisk påbudt så er det, for å si det veldig enkelt, ondskap å ikke gjøre det. Så hvordan bør man handle her? Sende sin skytsengel til østen for å hjelpe? Det er her kjernen av problemet ligger. La oss belyse dette åndelige og teologiske dilemmaet:
Hvis vi sender våre skytsengler til østen for å hjelpe, hva vil skje her hjemme? Det er en kjent sak at skytsengler beskytter, det er på en måte deres jobb for å si det litt folkelig. Vi snakker her om å sende våre mektigste åndelige beskyttelse vi har til andre siden av kloden. Før folk her i landet folder hendene og kommanderer englen sin til å pakke kofferten, bør vi tenke på konsekvensene av en slik massiv åndelig eksodus fra Norge. Vi nordmenn har det greit nå, ja, men hva vil skje om skytsenglene forsvinner? Kan det være at vi vil bli rammet av en enda større katastrofe, av både fysisk og åndelig karakter? Er vi villige til å ta denne risikoen? Tilsynelatende vil Engleskolen gjøre dette, men bør vi? Er det etisk påbudt?
Jeg vil hevde at det etiske påbudet med å sende sin skytsengel østover må gjennomgå en noe dypere anlyse. Noen helt essensielle problemer må i denne sammenhengen også besvares:
- Har japenerenes skytsengler flyktet, blitt skadet eller på andre måter blitt uskadeliggjort? Trenger de åndelig 'backup' av andre skytsengler?
- Har japenerene i det hele tatt skytsengler når kristendommen ikke er så utbredt i landet? Er det kun mindretallet av kristne i landet som har skytsengler? Hvor mye arbeid kan i såfall en håndfull skytsengler få utført i et land som er rammet av en stor katastrofe, men hvor flertallet av innbyggerene ikke er kristne, men tror på buddhismen og andre fantasifortellinger? Vil en (kristen) skytsengel ha noe problemer med hjelpe en ikke-kristen (vil engelen 'rynke på nesa')?
- Kan skytsengler i Norge reise til andre siden av jorden, og hvor lang tid tar dette?
- Finnes det andre typer skytsengler enn den personlige skytsenglene som kan sendes av gårde til katastrofeområder? Vil det påvirke vår skytsengel i noen som helst grad og form hvis vi sender andre typer engler til østen? Kan mennesker kommunisere like lekende lett med disse andre typene av engler som med skytsenglen sine?
Dette er spørsmål som det er 'ok' å ha svar på, for å effektivisere hjelpearbeidet. Men det spørsmålet som må vi må avklart før vi kan fortsette er:
- Hvis det er våre skytsengler vi sender avgårde, hva blir konsekvensen som følge av det gudommelige makt og hjelp-vakuumet som oppstår her hjemme?
Det mange frykter, også megselv, er at noe vil fylle vakuumet. Noe som har mindre gode hensikter enn den kristne Gud kan se sitt snitt til å handle. Her kan jo f.eks. 'den onde selv' få et spillerom og arena som ikke tidligere eksisterte. Dette spørsmålet er så viktig å avklare at jeg valgte å kontakte Engleskolen for å dvele sammen med dem. Jeg vil fortsette bloggen etter denne kommunikasjon er fullbyrdet.
***
Jeg er tilbake! Det var oppsiktsvekkende forfriskende og fruktbare samtaler jeg hadde. Alt basert på logikk og rasjonalitet, slik jeg liker det. Men nok tankespinn, dette haster å få på plass:
Vi ble enige om at konskevensene av et 'engle-vakuum' som kan oppstå etter en massiv engle-eksodus er vanskelig, om ikke umulig, å besvare. Vi vet derimot at vi ikke ønsker denne situasjonen. Vi ønsker med andre ord aldri å teste for å se hva svaret blir. De tenkelige (sataniske) konskevensene vil logisk være en del av svaret. Vi sjekket en del bibelhistorier med tanke på dette spørsmålet, og det er en hel klar sammenheng mellom at der Gud ikke har 'en hånd med i spillet' går det rimelig dårlig.
For å unngå å komme i denne situasjonen bestemte vi oss for følgende:
1) Vi systematiserer og organiserer mennesker i grupper. En gruppe får som oppgave å sende engler til Japan, mens andre grupper konsentrerer seg om å bli her i landet for å beskytte oss. De folkene som har reist mest i østen (og helst Japan) stiller i gruppen får som hovedoppgave å sende engler østover, fordi disse menneskene kan konkretisere målet til engelen tydeligst nok i hodet sitt. Vi vil ikke risikere noen engle-bomturer for å si det sånn.
2) Røde Kors og andre hjelpeorganisasjoner er rimelig snevre når det kommer til synet på hjelp. Det er greit at mat og tøy og sånt er viktig, men at slike organisasjoner ikke allerede har et systematist opplegg for å la engler være en sentral del av hjelpearbeidet er rett og slett hårreisende arrogant og reduksjonistisk. Vi kommer til å gå inn i dialog med bl.a. Røde Kors for å få hamret ned strukturendringer i deres organisasjon som inkluderer bl.a. en gruppe bestående av teologer og eksperter. Denne gruppen vil få som hovedoppgave å ikke bare finne svar på spørsmål jeg ramset opp ovenfor, men de vil også få ansvaret med å sende ut såkalte engel-varsler til befolkningen. Det er viktig at den riktige gruppen med personer vet akkurat når de skal sende engler til katastrofeområder.
3) Engle-arbeidet må organiseres og utvides utover hjelpeorganisasjoner.
Dette er et poeng som vi kommer til å arbeide mer med. Engle-arbeidet vil her organiseres på samme måte som FN, NATO og 'heimvernet'. En internasjonal fredsbevarende styrke, en internasjonal krigsmaskin og en gruppe til å forsvare land og hjem.
Det er denne type kommende strukturer Engleskolen siktet til når de skrev at 'husk at det alltid er en skjult velsignelse i alt'. At krisen i Japan skulle føre til et FN bestående av engler fra alle kristne nasjoner i verden tror jeg få så for seg. Men det er slik Gud arbeider, ikke med å skape katastrofene, men gjennom positiv kraft som kommer ut på den andre siden.
Vi ser for oss en lys framtid, hvor engler og mennesker lever i mer naturlig systematisert harmoni med hverandre. Dette i motsetning til det litt vel kaotiske anarkiet som eksisterer nå, hvor engler nærmest flyr hit og dit nesten vilkårlig og tilfeldig.
Under fanen av kristendommen, Norge, logikk, rasjonalitet og etisk plikt bærer arbeidet videre framover!
Sar
På facebook har Engleskolen etter en del om og men lagt ut denne meldingen:
«For å presisere: Dette er en stor tragedie og ofrene trenger all den hjelp og støtte de kan få både fysisk, mentalt og åndelig. En mulighet er derfor å gi vår kjærlighet fra hjertet i samklang med englene.»
(Kilde: http://www.dagbladet.no/2011/03/12/nyheter/engleskolen/martha_louise/15791302/ )
Aftenposten har også valgt å legge ut en artikkel som er noe kritisk i sin framtoning av saken:
http://www.aftenposten.no/nyheter/kongelige/article4059530.ece
Krisen i Japan er ekte. Det er ikke særlig mange som vil si at den er en illusjon eller slutter å eksistere hvis man ikke gir den oppmerksomhet, så vi lar slike argumenter i saken ligge. Jeg vet at denne holdningen fra min side vil føre til at denne artikkelen ikke får 'fair and balanced' stempel av de høye herrene i de filosofiske sirklene, men jeg har rett og slett ikke tid til å ta dette med. Krisen krever rask handling og få ord.
Det er mange som er sterkt kritiske til Engleskolens håndtering av denne katastrofe-saken, og noen vil kanskje hevde at de prøver å sende illusjoner ned til Japan for å hjelpe til. La meg bare gjøre et par fakta klinkende klare:
- Hvis kristendommen er sann så eksisterer det en allmektig Gud.
- Den kristne guden har gode hensikter med menneskeheten og prøver aktivt å hjelpe oss med å oppnå løsrivelse fra synd og andre ulumsketer (som f.eks. å dempe store menneskelige lidelser etter tektoniske plater har herjet rundt).
Er kristendommen sann? Staten Norge sier ja. Vi har en statskirke basert på Luthers lære. Luther var rimelig opptatt av at den kristne Gud er sann, og basert mye av sitt liv på denne tanken for å si det litt forsiktig. Vi må anta med rimelig stor sikkerhet at hvis man spør 'staten Norge' så vil den gi et anerkjennende nikk til Luther om sannhetskravet til den kristne Gud.
Vi har også et kongehus som er underlagt den samme religionen. Det er derfor vi i det hele tatt har en konge, fordi denne er gitt sin makt av Gud. En konge av Guds nåde (rex dei gratia). Det er, såklart, Gud som gir kongen rett til å ha makt som konge. Dette forholdet mellom 'Gud - konge' presiseres heldigvis også i grunnloven, så slipper vi at noen tror at kongen er konge fordi han tar trikken eller noe sånt.
Mange vil nok hevde at denne logiske rekken av tanker vil da kreve at hele regjeringen, stortinget og kongehuset burde falle på kne og sende så mange engler som overhode mulig i retning øst, og at noe annet ville være på grensen til rent menneskehat, men la oss kun holde oss til hva Engleskolen har valgt å gjøre.
En sannhet av matematisk karakter: Hvis kristendommen er sann og Norge er en kristen stat (begge er sanne) så er handlingene til Engleskolen logiske, rasjonelle og tilsynelatende etisk påbudt.
Hvis noe er etisk påbudt så er det, for å si det veldig enkelt, ondskap å ikke gjøre det. Så hvordan bør man handle her? Sende sin skytsengel til østen for å hjelpe? Det er her kjernen av problemet ligger. La oss belyse dette åndelige og teologiske dilemmaet:
Hvis vi sender våre skytsengler til østen for å hjelpe, hva vil skje her hjemme? Det er en kjent sak at skytsengler beskytter, det er på en måte deres jobb for å si det litt folkelig. Vi snakker her om å sende våre mektigste åndelige beskyttelse vi har til andre siden av kloden. Før folk her i landet folder hendene og kommanderer englen sin til å pakke kofferten, bør vi tenke på konsekvensene av en slik massiv åndelig eksodus fra Norge. Vi nordmenn har det greit nå, ja, men hva vil skje om skytsenglene forsvinner? Kan det være at vi vil bli rammet av en enda større katastrofe, av både fysisk og åndelig karakter? Er vi villige til å ta denne risikoen? Tilsynelatende vil Engleskolen gjøre dette, men bør vi? Er det etisk påbudt?
Jeg vil hevde at det etiske påbudet med å sende sin skytsengel østover må gjennomgå en noe dypere anlyse. Noen helt essensielle problemer må i denne sammenhengen også besvares:
- Har japenerenes skytsengler flyktet, blitt skadet eller på andre måter blitt uskadeliggjort? Trenger de åndelig 'backup' av andre skytsengler?
- Har japenerene i det hele tatt skytsengler når kristendommen ikke er så utbredt i landet? Er det kun mindretallet av kristne i landet som har skytsengler? Hvor mye arbeid kan i såfall en håndfull skytsengler få utført i et land som er rammet av en stor katastrofe, men hvor flertallet av innbyggerene ikke er kristne, men tror på buddhismen og andre fantasifortellinger? Vil en (kristen) skytsengel ha noe problemer med hjelpe en ikke-kristen (vil engelen 'rynke på nesa')?
- Kan skytsengler i Norge reise til andre siden av jorden, og hvor lang tid tar dette?
- Finnes det andre typer skytsengler enn den personlige skytsenglene som kan sendes av gårde til katastrofeområder? Vil det påvirke vår skytsengel i noen som helst grad og form hvis vi sender andre typer engler til østen? Kan mennesker kommunisere like lekende lett med disse andre typene av engler som med skytsenglen sine?
Dette er spørsmål som det er 'ok' å ha svar på, for å effektivisere hjelpearbeidet. Men det spørsmålet som må vi må avklart før vi kan fortsette er:
- Hvis det er våre skytsengler vi sender avgårde, hva blir konsekvensen som følge av det gudommelige makt og hjelp-vakuumet som oppstår her hjemme?
Det mange frykter, også megselv, er at noe vil fylle vakuumet. Noe som har mindre gode hensikter enn den kristne Gud kan se sitt snitt til å handle. Her kan jo f.eks. 'den onde selv' få et spillerom og arena som ikke tidligere eksisterte. Dette spørsmålet er så viktig å avklare at jeg valgte å kontakte Engleskolen for å dvele sammen med dem. Jeg vil fortsette bloggen etter denne kommunikasjon er fullbyrdet.
***
Jeg er tilbake! Det var oppsiktsvekkende forfriskende og fruktbare samtaler jeg hadde. Alt basert på logikk og rasjonalitet, slik jeg liker det. Men nok tankespinn, dette haster å få på plass:
Vi ble enige om at konskevensene av et 'engle-vakuum' som kan oppstå etter en massiv engle-eksodus er vanskelig, om ikke umulig, å besvare. Vi vet derimot at vi ikke ønsker denne situasjonen. Vi ønsker med andre ord aldri å teste for å se hva svaret blir. De tenkelige (sataniske) konskevensene vil logisk være en del av svaret. Vi sjekket en del bibelhistorier med tanke på dette spørsmålet, og det er en hel klar sammenheng mellom at der Gud ikke har 'en hånd med i spillet' går det rimelig dårlig.
For å unngå å komme i denne situasjonen bestemte vi oss for følgende:
1) Vi systematiserer og organiserer mennesker i grupper. En gruppe får som oppgave å sende engler til Japan, mens andre grupper konsentrerer seg om å bli her i landet for å beskytte oss. De folkene som har reist mest i østen (og helst Japan) stiller i gruppen får som hovedoppgave å sende engler østover, fordi disse menneskene kan konkretisere målet til engelen tydeligst nok i hodet sitt. Vi vil ikke risikere noen engle-bomturer for å si det sånn.
2) Røde Kors og andre hjelpeorganisasjoner er rimelig snevre når det kommer til synet på hjelp. Det er greit at mat og tøy og sånt er viktig, men at slike organisasjoner ikke allerede har et systematist opplegg for å la engler være en sentral del av hjelpearbeidet er rett og slett hårreisende arrogant og reduksjonistisk. Vi kommer til å gå inn i dialog med bl.a. Røde Kors for å få hamret ned strukturendringer i deres organisasjon som inkluderer bl.a. en gruppe bestående av teologer og eksperter. Denne gruppen vil få som hovedoppgave å ikke bare finne svar på spørsmål jeg ramset opp ovenfor, men de vil også få ansvaret med å sende ut såkalte engel-varsler til befolkningen. Det er viktig at den riktige gruppen med personer vet akkurat når de skal sende engler til katastrofeområder.
3) Engle-arbeidet må organiseres og utvides utover hjelpeorganisasjoner.
Dette er et poeng som vi kommer til å arbeide mer med. Engle-arbeidet vil her organiseres på samme måte som FN, NATO og 'heimvernet'. En internasjonal fredsbevarende styrke, en internasjonal krigsmaskin og en gruppe til å forsvare land og hjem.
Det er denne type kommende strukturer Engleskolen siktet til når de skrev at 'husk at det alltid er en skjult velsignelse i alt'. At krisen i Japan skulle føre til et FN bestående av engler fra alle kristne nasjoner i verden tror jeg få så for seg. Men det er slik Gud arbeider, ikke med å skape katastrofene, men gjennom positiv kraft som kommer ut på den andre siden.
Vi ser for oss en lys framtid, hvor engler og mennesker lever i mer naturlig systematisert harmoni med hverandre. Dette i motsetning til det litt vel kaotiske anarkiet som eksisterer nå, hvor engler nærmest flyr hit og dit nesten vilkårlig og tilfeldig.
Under fanen av kristendommen, Norge, logikk, rasjonalitet og etisk plikt bærer arbeidet videre framover!
Sar
fredag 11. mars 2011
Midtøstenkonflikten - realitet og illusjon.
Midtøstenkonflikten har vært og er et stort fokusområde for det norske media og samfunn. Det er mange argumenter som sviver rundt om hva som er viktig, hva som må til for en løsning og så videre. Det er liten tvil om at for å i det hele tatt snakke om potensielle løsninger så må man ha en klar oversikt hva som er realitet og hva som er illusjon i konflikten. La oss nå rydde litt opp i dette her.
Hvor går man for å skille mellom realitet og illusjon? Man går til de sterkeste kilder man kan tenke seg. Det er disse som er forankret i hva vi kan kalle for realitet, mens illusjoner oppstår veldig raskt i hodene på amatører og synsere. Alan Dershowitz er en amerikansk advokat, jurist og professor ved 'University of Harvard', USA. Høres dette ut som en stabil kilde? Dette er et eksempel på en kilde som er godt forankret som leverandør av institusjonell sannhet og realitet som vi alle kan bli opplyst av. Dershowitz har skrevet en håndfull bøker om midtøstenkonflikten, og den røde tråden i disse bøkene er hans ønske om å løse konflikten, både juridisk og i såkalt praktisk forstand. La oss se nærmere på noen av argumentene til Dershowitz.
1) Palestinere bør innse at 'targeted assassinations' av sine ledere er Israels måte å fjerne 'bad apples' fra det palestinske samfunn på. Palestinere bør da naturlig nok takke israelerene for denne oppgaven, og ikke klage og syte slik de gjør (fra 'The case for peace - how the Arab-Israeli conflict can be resolved', 2005)
Et sterk argument som virkelig befester hva som er sannhet og realitet. Dette er helt klart en basis sannhet som danner sannhet for videre argumentasjon i konflikten. Nå vil kanskje noen mene at hvis man generaliserer denne sannheten så er alle 'target assassinations' i verden å regne som humanitær hjelp, men da ser man bort i fra at Israelerene og Palestinere er i en spesiell situasjon og kan dermed aldri generalisere sine handlinger.
Jeg vil strekke denne sannheten litt lengre enn Mr. Dershowitz gjør, og legge til at de som tar bestemmelsene om disse 'target assassinations' ikke bare gjør midtøsten en stor tjeneste, men også tar en så stor belastning på sine skuldre at de fortjener massiv støtte. De må tolkes som de ekte ofrene i konflikten. Det er disse beslutningsmakerene som bærer tyngden av potensialet for løsning, og bør få den største heder og ære som følge av det. Det er på grensen til anti-semittisk av Dershowitz å ikke fokusere på dette i bøkene sine, men jeg både håper og tro at han tolker disse beslutningsmakerene som de sanne helter og ofre i konflikten.
Som en liten anektode i denne sammehengen kan jeg fortelle en liten historie. Israelske beslutningsmakere som skal til å bestemme målrettede henrettelsesoppdrag stiller visse krav om ting til møtene sine. Drikkevann, litt mat og en tørkerull med papir. Hva er det tørkerullen brukes til? Er det slik at de søler mye vann på disse møtene? Kilder kan fortelle meg at papiret brukes til å tørke tårer med, tårer som faller når de tar disse tunge beslutningene på vegne av alle oss andre mennesker. La denne rullen med tørkepapir være symbolet på hva de ofrer for oss andre. Det kan godt være at Israel har tilgang til verdens beste militærapparat, men man glemmer raskt at det er mennesker med følelser som sitter bak disse maskinene, og at det er ofte tårer som faller i skjul bak lyden av høyteknologisk henrettelsesutstyr og maskiner. Hvorfor er vi så blinde for disse lidelsene?
2) Ingen israelsk soldat har noensinne skutt eller skadet en sivil palestinsk person med overlegg. Dette er fordi enhver israelsk soldat vet at dette ville reflektere dårlig tilbake på Israel og ingen israelsk soldat ønsker dette (fra samme bokperle som nevnt over). På grunn av denne logiske sammenhengen har altså dette (israelske soldater som utfører ikke-fine ting mot palestinere) aldri skjedd.
Dershowitz er kanskje mest kjent for sitt arbeid som forsvarsadvokat, og her hører man gjenklangen av et godt og solid argument som ville blåst over ende enhver jury og dommer.
Det er sannheten i argumentet som mange finner hardt å svelge, og mange vil kanskje hevde at hvis man skulle generalisere dette så ville ingen menneske noensinne gjøre noe for å skade et annet menneske fordi det ville lyse negativt tilbake på menneskeheten og ingen menneske vil jo det. Men da glemmer man igjen at midtøsten-konflikten er unik og man kan aldri generalisere noe her, være seg etikk, politiske beslutninger eller filosofisk tankespinn. Dershowitz har her skutt en etisk innertier, som man ville sagt på fagspråket.
Jeg vil avslutte dette innlegget med å takke Dershowitz for å være en sannhetsbauta i hvordan forstå midtøstenkonflikten. Han er et lysende eksempel på hvorfor eksperter er så viktige, og blir enda viktigere når sakene blir komplekse og krever dypere innsikt for å forstå. Vi trenger noen over oss for å splitte lyset fra mørket, for å få oss til å innse hva som er realitet, og hva som er illusjon.
Sar
Hvor går man for å skille mellom realitet og illusjon? Man går til de sterkeste kilder man kan tenke seg. Det er disse som er forankret i hva vi kan kalle for realitet, mens illusjoner oppstår veldig raskt i hodene på amatører og synsere. Alan Dershowitz er en amerikansk advokat, jurist og professor ved 'University of Harvard', USA. Høres dette ut som en stabil kilde? Dette er et eksempel på en kilde som er godt forankret som leverandør av institusjonell sannhet og realitet som vi alle kan bli opplyst av. Dershowitz har skrevet en håndfull bøker om midtøstenkonflikten, og den røde tråden i disse bøkene er hans ønske om å løse konflikten, både juridisk og i såkalt praktisk forstand. La oss se nærmere på noen av argumentene til Dershowitz.
1) Palestinere bør innse at 'targeted assassinations' av sine ledere er Israels måte å fjerne 'bad apples' fra det palestinske samfunn på. Palestinere bør da naturlig nok takke israelerene for denne oppgaven, og ikke klage og syte slik de gjør (fra 'The case for peace - how the Arab-Israeli conflict can be resolved', 2005)
Et sterk argument som virkelig befester hva som er sannhet og realitet. Dette er helt klart en basis sannhet som danner sannhet for videre argumentasjon i konflikten. Nå vil kanskje noen mene at hvis man generaliserer denne sannheten så er alle 'target assassinations' i verden å regne som humanitær hjelp, men da ser man bort i fra at Israelerene og Palestinere er i en spesiell situasjon og kan dermed aldri generalisere sine handlinger.
Jeg vil strekke denne sannheten litt lengre enn Mr. Dershowitz gjør, og legge til at de som tar bestemmelsene om disse 'target assassinations' ikke bare gjør midtøsten en stor tjeneste, men også tar en så stor belastning på sine skuldre at de fortjener massiv støtte. De må tolkes som de ekte ofrene i konflikten. Det er disse beslutningsmakerene som bærer tyngden av potensialet for løsning, og bør få den største heder og ære som følge av det. Det er på grensen til anti-semittisk av Dershowitz å ikke fokusere på dette i bøkene sine, men jeg både håper og tro at han tolker disse beslutningsmakerene som de sanne helter og ofre i konflikten.
Som en liten anektode i denne sammehengen kan jeg fortelle en liten historie. Israelske beslutningsmakere som skal til å bestemme målrettede henrettelsesoppdrag stiller visse krav om ting til møtene sine. Drikkevann, litt mat og en tørkerull med papir. Hva er det tørkerullen brukes til? Er det slik at de søler mye vann på disse møtene? Kilder kan fortelle meg at papiret brukes til å tørke tårer med, tårer som faller når de tar disse tunge beslutningene på vegne av alle oss andre mennesker. La denne rullen med tørkepapir være symbolet på hva de ofrer for oss andre. Det kan godt være at Israel har tilgang til verdens beste militærapparat, men man glemmer raskt at det er mennesker med følelser som sitter bak disse maskinene, og at det er ofte tårer som faller i skjul bak lyden av høyteknologisk henrettelsesutstyr og maskiner. Hvorfor er vi så blinde for disse lidelsene?
2) Ingen israelsk soldat har noensinne skutt eller skadet en sivil palestinsk person med overlegg. Dette er fordi enhver israelsk soldat vet at dette ville reflektere dårlig tilbake på Israel og ingen israelsk soldat ønsker dette (fra samme bokperle som nevnt over). På grunn av denne logiske sammenhengen har altså dette (israelske soldater som utfører ikke-fine ting mot palestinere) aldri skjedd.
Dershowitz er kanskje mest kjent for sitt arbeid som forsvarsadvokat, og her hører man gjenklangen av et godt og solid argument som ville blåst over ende enhver jury og dommer.
Det er sannheten i argumentet som mange finner hardt å svelge, og mange vil kanskje hevde at hvis man skulle generalisere dette så ville ingen menneske noensinne gjøre noe for å skade et annet menneske fordi det ville lyse negativt tilbake på menneskeheten og ingen menneske vil jo det. Men da glemmer man igjen at midtøsten-konflikten er unik og man kan aldri generalisere noe her, være seg etikk, politiske beslutninger eller filosofisk tankespinn. Dershowitz har her skutt en etisk innertier, som man ville sagt på fagspråket.
Jeg vil avslutte dette innlegget med å takke Dershowitz for å være en sannhetsbauta i hvordan forstå midtøstenkonflikten. Han er et lysende eksempel på hvorfor eksperter er så viktige, og blir enda viktigere når sakene blir komplekse og krever dypere innsikt for å forstå. Vi trenger noen over oss for å splitte lyset fra mørket, for å få oss til å innse hva som er realitet, og hva som er illusjon.
Sar
mandag 7. mars 2011
En forsvarstale for de klarsynte.
Det burde være unødvendig å føle et behov for å forsvare den gruppen med folk i samfunnet som vi kaller klarsynte. Av definisjon er dette en gruppe som ser ting klarere enn folk flest, det er da gitt at de har mer kunnskap og innsikt enn de fleste. Til tross for dette hviler det et slags ablegøyestempel over denne gruppen, at alt de klarer å prestere er partytriks og andre trivialiteter. Noen vil kanskje hevde at dette stempelet er korrekt fordi klarsynte kun dikter opp tull som de selv tror på, og kan da såklart aldri komme fram til konkret og viktig kunnskap, men dette faller på sin egen urimelighet når man ser litt nærmere på saken.
I utgangspunktet virker det fornuftig å anta at det er janteloven som slår inn mot denne gruppen. 'De vet mer enn oss, derfor tror de at det er bedre enn oss, og derfor må vi hetse dem for å bringe dem ned på vårt nivå'. Dette er hva som rammer klarsynte som åpent bruker sine krefter i Norge i dag, og det er derfor de fleste av dem velger å arbeide i skjul.
Gjennom mine reiser i verden har jeg truffet mange som kan kategoriseres som klarsynte, og selv om detaljene hos dem varierer stort er det en rød tråd å følge: De ønsker å hjelpe samfunnet de lever i. Det er allment kjent at hvis en klarsynt bruker sine krefter på egotripper, som f.eks. å vinne i lotto, så svekkes eller endres kreftene, og ting kan gå virkelig galt for den klarsynte. Alturisme er en drivkraft bak disse kreftene, og det er heldgivis også nesten eksklusivt personer med gode hjerter og motivasjoner som blir 'valgt ut' til å bære disse eksklusive egenskapene.
Det er vanskelig å komme en klarsynt nært, å få denne til å prate om sine krefter utover billige og overfladiske triks er nesten umulig, for den klarsynte vet at hets og latter er belønningen som venter. Men bak sløret av rollen som media-klovner sitter en gruppe med mennesker som bruker sine krefter for å beskytte samfunnet mot ondskap og trusler. Jeg møtte en av disse i Oslo en kald vinterkveld for ikke lenge siden.
Jeg kan ikke gjengi mye av intervjuet, fordi det meste av dette stoffet vil bli publisert i en bok senere, og den klarsynte er såklart anonymisert. Dette intervjuet fungerte som en virkelig vekker for meg, jeg hadde i utgangspunktet vært en skeptikter, men noe skjedde her, en øyeåpner. Vi småpratet først om rollen klarsynte hadde i samfunnet i dag, ablegøyemakere og spilloppkremmerier på tv. Han/hun smålo da vi gjenga noe av tullet vi begge hadde sett på fjersynet, så lente denne personen seg inntil meg og hvisket noe som jeg aldri vil glemme: '...hvorfor tror du at Norge ikke er rammet av terroristangrep?'. Han/hun trengte ikke si mer. Jeg forstod at klarsynte arbeidet med den norske regjering i saker som virkelig betydde noe, beskyttere av rikets sikkerhet. Rollen som mediaklovner var en dekkoperasjon. Engleskoler, småprat med døde og hester, fornemmelser for fjas ... alt var såklart dekkoperasjon, hvem med slike krefter ville kastet bort energien sin på tull? Alle brikkene falt på plass. Jeg husker også mine siste ord med denne bemerkelsesverdig personen:
'Jeg håper jeg kan kontakte deg igjen om ikke så lenge..'
'Kanskje. Tiden framover blir hektisk. For husk at med store evner følger et stort ansvar'
'...er ikke det fra Spider-man?'
'Jo, men det gjør det ikke mindre sant...' Så blunket den klarsynte til meg og forsvant.
Det er sjeldent jeg blir målløs, men der stod jeg uten ord.
Jeg vil med dette be folk se bak sløret av dekkoperasjoner, se at det finnes personer med ekstraordinære krefter som kan mer enn å fjolle seg til på tv, som faktisk gjør noe for samfunnet de lever i. Tenk over hvilket ansvar som ligger på skuldrene til disse personene og gi dem respekten de fortjener.
Løft glasset for de som beskytter oss bak kulissene!
Sar - Det finnes mer mellom tv-programmene enn hva fjernsynet kan vise
I utgangspunktet virker det fornuftig å anta at det er janteloven som slår inn mot denne gruppen. 'De vet mer enn oss, derfor tror de at det er bedre enn oss, og derfor må vi hetse dem for å bringe dem ned på vårt nivå'. Dette er hva som rammer klarsynte som åpent bruker sine krefter i Norge i dag, og det er derfor de fleste av dem velger å arbeide i skjul.
Gjennom mine reiser i verden har jeg truffet mange som kan kategoriseres som klarsynte, og selv om detaljene hos dem varierer stort er det en rød tråd å følge: De ønsker å hjelpe samfunnet de lever i. Det er allment kjent at hvis en klarsynt bruker sine krefter på egotripper, som f.eks. å vinne i lotto, så svekkes eller endres kreftene, og ting kan gå virkelig galt for den klarsynte. Alturisme er en drivkraft bak disse kreftene, og det er heldgivis også nesten eksklusivt personer med gode hjerter og motivasjoner som blir 'valgt ut' til å bære disse eksklusive egenskapene.
Det er vanskelig å komme en klarsynt nært, å få denne til å prate om sine krefter utover billige og overfladiske triks er nesten umulig, for den klarsynte vet at hets og latter er belønningen som venter. Men bak sløret av rollen som media-klovner sitter en gruppe med mennesker som bruker sine krefter for å beskytte samfunnet mot ondskap og trusler. Jeg møtte en av disse i Oslo en kald vinterkveld for ikke lenge siden.
Jeg kan ikke gjengi mye av intervjuet, fordi det meste av dette stoffet vil bli publisert i en bok senere, og den klarsynte er såklart anonymisert. Dette intervjuet fungerte som en virkelig vekker for meg, jeg hadde i utgangspunktet vært en skeptikter, men noe skjedde her, en øyeåpner. Vi småpratet først om rollen klarsynte hadde i samfunnet i dag, ablegøyemakere og spilloppkremmerier på tv. Han/hun smålo da vi gjenga noe av tullet vi begge hadde sett på fjersynet, så lente denne personen seg inntil meg og hvisket noe som jeg aldri vil glemme: '...hvorfor tror du at Norge ikke er rammet av terroristangrep?'. Han/hun trengte ikke si mer. Jeg forstod at klarsynte arbeidet med den norske regjering i saker som virkelig betydde noe, beskyttere av rikets sikkerhet. Rollen som mediaklovner var en dekkoperasjon. Engleskoler, småprat med døde og hester, fornemmelser for fjas ... alt var såklart dekkoperasjon, hvem med slike krefter ville kastet bort energien sin på tull? Alle brikkene falt på plass. Jeg husker også mine siste ord med denne bemerkelsesverdig personen:
'Jeg håper jeg kan kontakte deg igjen om ikke så lenge..'
'Kanskje. Tiden framover blir hektisk. For husk at med store evner følger et stort ansvar'
'...er ikke det fra Spider-man?'
'Jo, men det gjør det ikke mindre sant...' Så blunket den klarsynte til meg og forsvant.
Det er sjeldent jeg blir målløs, men der stod jeg uten ord.
Jeg vil med dette be folk se bak sløret av dekkoperasjoner, se at det finnes personer med ekstraordinære krefter som kan mer enn å fjolle seg til på tv, som faktisk gjør noe for samfunnet de lever i. Tenk over hvilket ansvar som ligger på skuldrene til disse personene og gi dem respekten de fortjener.
Løft glasset for de som beskytter oss bak kulissene!
Sar - Det finnes mer mellom tv-programmene enn hva fjernsynet kan vise
søndag 6. mars 2011
Maksimumslønn for lærere?
I min vennekrets er det en del lærere som gjennom de siste årene er blitt mer og mer vokale når det kommer til synet på sin egen yrkesgruppe og lønn. Det er også krefter i utdanningsforbundet som er synkronisert med disse tankene og ideene. Dette er ikke nye tanker, men noe som godt kan slå gjennom i Norge og bli realitet innen ganske få år. Grunntanken er som følger:
Lærere bør få lønn som maksimalt ligger rundt fattigdomsgrensen i landet. Altså en maksimallønn for alle lærere på rundt kr 200.000 i året. Forskjellen i kroner mellom den tidligere tarifflønnen til hver enkelt lærer og den nye fattigdomsgrense-lønna til lærerene samles så i en 'pott' som er øremerket utvikling av skolebygg samt varer- og tjenester rettet mot elevgruppen.
For mange lærere virker dette i utgangspunktet veldig provoserende. Men argumentene for å innføre dette er mange og gode. Først la oss spørre oss hvilke lærere vi ønsker for våre barn og små. Ønsker vi lærere som primært er opptatt av neste lønningsutbetaling? Er motivasjon for yrket viktig for lærere? Med innføring av denne nye ordningen vil utvilsomt mange lærere flykte til andre yrker, men de lærere som er igjen kan vi med stor sikkerhet si har riktig motivasjon for å utføre jobben sin. Så kommer den langsiktige fortjenesten, som er at skolebygg og materiale øker i kvalitet og omfang. En ekte og god lærer vil føle større glede av disse langvarige endringene enn det som mangler på lønnsslippen hver måned. Dette er ikke tanker jeg dikter opp, dette er gjengivelser av sentrale krefter innen læreryrket.
Psykologisk vil dette også få den effekten på de gode (gjenværende) lærerene at de føler at det er deres blod og slit som bokstavelig talt ligger i veggene rundt dem. Dette igjen vil få en utvilsom positiv effekt for forholdet mellom elever og lærer, for elevene blir også klare over sammenhengen utvidelsen av 'lærer <--> ressurser til elevene', og respekten for læreren vil øke tilsvarende.
Lærerene vil etter dette få mindre penger mellom hendene, og dette vil noen hevde er problematisk fordi:
1) Lærerene er en stor arbeidsgruppe som får nedsatt kjøpskraft og dette vil svekke den gode driven i de kapitalistiske hjulene i samfunnet!
Svar: Lærere vil få nedsatt kjøpskraft som individer, ja, men enorme summer vil bli tilført byggebransjer, leverandører av skoletjenester og materiell med ymse. Vi ser altså ikke en svekkelse av kapitalismens hjul, men et noe endret fokus fra individuelle læreres bruk til mer organisert bruk og investering i skole og dens virke.
2) Lærere vil få så dårlig råd at de vil ikke kunne kjøpe inn nødvendige ting til seg selv og sin familie!
Svar: Det sier seg selv at lærere ofrer noe i denne sammenhengen, det er korrekt. Men de lærere som forblir lærere (altså de vi alle vil skal fortsette) vil planlegge utifra denne endrede situasjonen og ta noen forhåndsregler for sin nye situasjon. Et eks. er at lærere bør muligens unngå å gifte seg med hverandre, da samlet lønn vil bli noe lav. Men en lærer vil da fint kunne 'gifte seg sammen' med andre yrker som også utfører viktige samfunnstjenester, som f.eks. børsmeglere og prester. Dessuten er ikke kr 200.000 'ingenting', for å si det sånn, man har fint råd til salt til maten med en slik sum i året.
3) Lærere vil bli for knyttet til jobben og skolen sin!
Svar: Ja, og? Er det ikke slike lærere vi vil ha? Vil du ha en lærer for dine barn som løper hjem så fort klokka ringer? Eller frister det litt mer med en lærer som blir igjen på jobb for å gjøre den lille ekstra innsatsen for dine barn? Med mer ressurser til skolens bygg og materialer øker også lærerenes egen lyst for å være igjen på skolen etter klokka har ringt. Vi ser positive spiraler som kommer sammen av følgende komponenter: lærerens motivasjon for jobben + økonomisk bidrag til skole og materiale = økt glede og lærdom for lærere, elever og foresatte = økt motivasjon og glede blandt gode lærere og så videre. Det er sjeldent vi ser slike direkte positive ringvirkninger i samfunnet, men her stirrer de oss midt i ansiktet.
Etter å ha drøftet denne, i utgangspunktet, radikale ideen om maksimale lærerlønninger så ser jeg at logikken og argumentene ligger til rette for å svare ja takk. Jeg er opptatt av rasjonalitet og logiske slutninger, og ser jeg at den ene siden i et argument er sterkere enn det andre, så la oss gjøre det som er riktig. Jeg er heldigvis ikke alene i denne oppfatningen. Sterke krefter kan realisere dette.
Sar - tror på en positiv utvikling i skolen
Lærere bør få lønn som maksimalt ligger rundt fattigdomsgrensen i landet. Altså en maksimallønn for alle lærere på rundt kr 200.000 i året. Forskjellen i kroner mellom den tidligere tarifflønnen til hver enkelt lærer og den nye fattigdomsgrense-lønna til lærerene samles så i en 'pott' som er øremerket utvikling av skolebygg samt varer- og tjenester rettet mot elevgruppen.
For mange lærere virker dette i utgangspunktet veldig provoserende. Men argumentene for å innføre dette er mange og gode. Først la oss spørre oss hvilke lærere vi ønsker for våre barn og små. Ønsker vi lærere som primært er opptatt av neste lønningsutbetaling? Er motivasjon for yrket viktig for lærere? Med innføring av denne nye ordningen vil utvilsomt mange lærere flykte til andre yrker, men de lærere som er igjen kan vi med stor sikkerhet si har riktig motivasjon for å utføre jobben sin. Så kommer den langsiktige fortjenesten, som er at skolebygg og materiale øker i kvalitet og omfang. En ekte og god lærer vil føle større glede av disse langvarige endringene enn det som mangler på lønnsslippen hver måned. Dette er ikke tanker jeg dikter opp, dette er gjengivelser av sentrale krefter innen læreryrket.
Psykologisk vil dette også få den effekten på de gode (gjenværende) lærerene at de føler at det er deres blod og slit som bokstavelig talt ligger i veggene rundt dem. Dette igjen vil få en utvilsom positiv effekt for forholdet mellom elever og lærer, for elevene blir også klare over sammenhengen utvidelsen av 'lærer <--> ressurser til elevene', og respekten for læreren vil øke tilsvarende.
Lærerene vil etter dette få mindre penger mellom hendene, og dette vil noen hevde er problematisk fordi:
1) Lærerene er en stor arbeidsgruppe som får nedsatt kjøpskraft og dette vil svekke den gode driven i de kapitalistiske hjulene i samfunnet!
Svar: Lærere vil få nedsatt kjøpskraft som individer, ja, men enorme summer vil bli tilført byggebransjer, leverandører av skoletjenester og materiell med ymse. Vi ser altså ikke en svekkelse av kapitalismens hjul, men et noe endret fokus fra individuelle læreres bruk til mer organisert bruk og investering i skole og dens virke.
2) Lærere vil få så dårlig råd at de vil ikke kunne kjøpe inn nødvendige ting til seg selv og sin familie!
Svar: Det sier seg selv at lærere ofrer noe i denne sammenhengen, det er korrekt. Men de lærere som forblir lærere (altså de vi alle vil skal fortsette) vil planlegge utifra denne endrede situasjonen og ta noen forhåndsregler for sin nye situasjon. Et eks. er at lærere bør muligens unngå å gifte seg med hverandre, da samlet lønn vil bli noe lav. Men en lærer vil da fint kunne 'gifte seg sammen' med andre yrker som også utfører viktige samfunnstjenester, som f.eks. børsmeglere og prester. Dessuten er ikke kr 200.000 'ingenting', for å si det sånn, man har fint råd til salt til maten med en slik sum i året.
3) Lærere vil bli for knyttet til jobben og skolen sin!
Svar: Ja, og? Er det ikke slike lærere vi vil ha? Vil du ha en lærer for dine barn som løper hjem så fort klokka ringer? Eller frister det litt mer med en lærer som blir igjen på jobb for å gjøre den lille ekstra innsatsen for dine barn? Med mer ressurser til skolens bygg og materialer øker også lærerenes egen lyst for å være igjen på skolen etter klokka har ringt. Vi ser positive spiraler som kommer sammen av følgende komponenter: lærerens motivasjon for jobben + økonomisk bidrag til skole og materiale = økt glede og lærdom for lærere, elever og foresatte = økt motivasjon og glede blandt gode lærere og så videre. Det er sjeldent vi ser slike direkte positive ringvirkninger i samfunnet, men her stirrer de oss midt i ansiktet.
Etter å ha drøftet denne, i utgangspunktet, radikale ideen om maksimale lærerlønninger så ser jeg at logikken og argumentene ligger til rette for å svare ja takk. Jeg er opptatt av rasjonalitet og logiske slutninger, og ser jeg at den ene siden i et argument er sterkere enn det andre, så la oss gjøre det som er riktig. Jeg er heldigvis ikke alene i denne oppfatningen. Sterke krefter kan realisere dette.
Sar - tror på en positiv utvikling i skolen
Proto-mote vs. 'mote'
Jeg har opp gjennom årene blitt spurt uttallige ganger om hva som er hot/not når det kommer til folks bekledning, og det er forståelig at folk går til eksperter når det kommer til å se hva som passer best for dem, men jeg tror nå tiden er inne for å avdekke fundamentet som ligger bak denne vurderingssituasjonen og hente fram den urkunnskapen som en gang dominerte moten.
Det er en generell oppfatning nå, ihvertfall her i Norge, at man bare kan betale for et plagg eller tilleggsutstyr og så faller det inn under kategorien mote. At den enkle transaksjonen av penger skal legge grunnlaget for hva som er hot/not er ikke bare feilaktig, det er også et hån mot hva mote en gang representerte og stod for. På grunn av skillet mellom den originale tanken bak mote, og hva det er blitt til i dag, er det nødvendig å anvende et nytt begrep på hva mote egentlig er, proto-mote.
Mote dreier ser ikke bare om å betale for et plagg, putte det på kroppen, og så vips er man 'moteriktig'. En slik enkel forståelse av forholdet mellom plagg og seg selv vil se slik ut:
Mote/fashion <----> Deg
Dette er å tolke mote som noe som oppstår bare noe fysisk skjer, altså at et plagg betales for med penger og så fysisk tres ned over hodet på en person. Altså en direkte forbindelse mellom mote og deg. Denne oppfatningen ville vært helt kurrant om vi hadde vært apekatter og vårt høyeste ønske for dagen hadde vært å denge andre apekatter og spise den største bananen. 'Uheldigvis' er det ikke så enkelt for oss.
Proto-mote dreier seg om å innse at mote er underlagt det menneskelige ønsker og subjektivitet. For å si det litt enkelt så er den viktigste læresetningen innen proto-mote at mote må underkastes den enkeltes subjektivitet for å kunne representere hver enkelts unike selvbilde.
Er tøyet du har på deg 'deg'? Hvis du kan svare ja på det så underkaster du deg proto-mote, men det er sørgelig få som kan gjøre dette i Norge i dag. Proto-mote har to enkle hovedregler som må oppfylles:
- Mote kan aldri reproduseres
Finnes det to like eksemplarer av et plagg/tilleggsutstyr kan dette umulig representere deg og hvem du er (finnes det to av deg?), og er derfor en forkastelig representant for hvem du er.
- Mote er tidsbegrenset
Et plagg/tilleggsutstur er tidsbegrenset. Selvet ditt 'brenner ut' et plagg over tid og proto-mote krever at plagg/tilleggstyr oppdateres hele tiden etter din endrende psyche og indvidualitet. De største tenkerene og ekspertene innen proto-mote vil legge tidsbegrensningen på proto-mote et sted mellom 6 og 12 timer. Dette er altså et plagg/tilleggsutstyr sin maksimale levetid. Spør deg selv om du er en statisk person som ikke endrer humør/mood, tankeretninger/thoughts og fokus/focus. Hvis svaret er ja så bør du også sjekke om du har hale og pels.
Det finnes også en rekke mindre regler, men disse blir for utfyllende å skrive om her. Dette dreier seg bl.a. om materiale som brukes og andre detaljer som må til for å finpusse proto-moten.
Disse to grunnreglene må ikke sees på som tvangstrøyer, det er en feiloppfatning. Reglene er grunnlaget for et ekte sammenheng mellom deg selv og proto-mote. En ny sammenheng oppstår altså her:
Proto-mote/proto-fashion <---> Knytte bånd/Bonding <---> Deg
Man går altså bort fra et rent fysisk hendelsesforløp hvor man putter et plagg/tilleggsutstyr på en person og så hyller man denne som 'moteriktig' til en prosess som på fagspråket kalles bonding. Det er ikke uvanlig at man ser to tilhengere av proto-mote hviske til hverandre når de observerer på et moteshow, og man kan da anta at mye av hviskingen dreier seg om akkurat dette stikkordet, bonding. Har plaggene som vises bonded med modellen? Det er ekstremt sjeldent at dette skjer, men desto større lykke og overraskelse når det inntreffer.
Videre studier og anbefalinger
Det er vanskelig å koke ned all denne kunnskapen i en liten blogg, men målet her var å gi et lite innblikk i hva proto-mote er. Det var også et delmål å gi leseren et lite innblikk i hvor overfladisk og direkte skadelig for selvet å tro at 'mote' er proto-mote. I mine foredrag om dette temaet har jeg også andre andre fokus-områder som er viktige, og som jeg vil anbefale personer å sette seg inn i hvis man skal ta proto-mote seriøst, eks. er:
- Bruk av tilleggsutstyr
Kan f.eks. levende objekter brukes? Hunder? Tenk på grunnreglene som ledetråd her. Hunder er unike vesner, det finnes ikke to helt like hunder, så regel en er oppfylt. Men hva med regel to? Her må jeg bare raskt koke ned svaret til at man må være villig til å bytte ut hunder med stort tempo hvis man vil oppfylle regel to og holde seg innenfor proto-mote. Strategier for hvordan man kan bytte ut hunder og oppfylle regel to er et eget foredrag som jeg har holdt bl.a. i San Fransisco.
- Tilknytting til politisk filosofi
Dette er ett av mine favoritt emner, og foredragene innen dette temaet er ofte på flere timer med innhold før spørsmål/svar runder. Kort sagt er tilhengere av proto-mote agenter og representanter for den ultimate frihetsfølelse som proto-mote gir tilgang til, frihet er også ubønnhørlig knyttet til demorakti og kapitalisme. Proto-mote tilhengere er da mao. agenter for demokrati og kapitalisme i sin reneste ånd. Til sammenheng er det eneste reelle alternativ til demokrati og kapitalisme kommunistisk planøkonomi. Tilhengere av 'mote' (med sine masseproduserte produkter) ubønnhørlig tilknyttet ønske om kommunisme og diktaturstyre.
Sar - proto-motorist (en forkjemper for proto-mote)
Det er en generell oppfatning nå, ihvertfall her i Norge, at man bare kan betale for et plagg eller tilleggsutstyr og så faller det inn under kategorien mote. At den enkle transaksjonen av penger skal legge grunnlaget for hva som er hot/not er ikke bare feilaktig, det er også et hån mot hva mote en gang representerte og stod for. På grunn av skillet mellom den originale tanken bak mote, og hva det er blitt til i dag, er det nødvendig å anvende et nytt begrep på hva mote egentlig er, proto-mote.
Mote dreier ser ikke bare om å betale for et plagg, putte det på kroppen, og så vips er man 'moteriktig'. En slik enkel forståelse av forholdet mellom plagg og seg selv vil se slik ut:
Mote/fashion <----> Deg
Dette er å tolke mote som noe som oppstår bare noe fysisk skjer, altså at et plagg betales for med penger og så fysisk tres ned over hodet på en person. Altså en direkte forbindelse mellom mote og deg. Denne oppfatningen ville vært helt kurrant om vi hadde vært apekatter og vårt høyeste ønske for dagen hadde vært å denge andre apekatter og spise den største bananen. 'Uheldigvis' er det ikke så enkelt for oss.
Proto-mote dreier seg om å innse at mote er underlagt det menneskelige ønsker og subjektivitet. For å si det litt enkelt så er den viktigste læresetningen innen proto-mote at mote må underkastes den enkeltes subjektivitet for å kunne representere hver enkelts unike selvbilde.
Er tøyet du har på deg 'deg'? Hvis du kan svare ja på det så underkaster du deg proto-mote, men det er sørgelig få som kan gjøre dette i Norge i dag. Proto-mote har to enkle hovedregler som må oppfylles:
- Mote kan aldri reproduseres
Finnes det to like eksemplarer av et plagg/tilleggsutstyr kan dette umulig representere deg og hvem du er (finnes det to av deg?), og er derfor en forkastelig representant for hvem du er.
- Mote er tidsbegrenset
Et plagg/tilleggsutstur er tidsbegrenset. Selvet ditt 'brenner ut' et plagg over tid og proto-mote krever at plagg/tilleggstyr oppdateres hele tiden etter din endrende psyche og indvidualitet. De største tenkerene og ekspertene innen proto-mote vil legge tidsbegrensningen på proto-mote et sted mellom 6 og 12 timer. Dette er altså et plagg/tilleggsutstyr sin maksimale levetid. Spør deg selv om du er en statisk person som ikke endrer humør/mood, tankeretninger/thoughts og fokus/focus. Hvis svaret er ja så bør du også sjekke om du har hale og pels.
Det finnes også en rekke mindre regler, men disse blir for utfyllende å skrive om her. Dette dreier seg bl.a. om materiale som brukes og andre detaljer som må til for å finpusse proto-moten.
Disse to grunnreglene må ikke sees på som tvangstrøyer, det er en feiloppfatning. Reglene er grunnlaget for et ekte sammenheng mellom deg selv og proto-mote. En ny sammenheng oppstår altså her:
Proto-mote/proto-fashion <---> Knytte bånd/Bonding <---> Deg
Man går altså bort fra et rent fysisk hendelsesforløp hvor man putter et plagg/tilleggsutstyr på en person og så hyller man denne som 'moteriktig' til en prosess som på fagspråket kalles bonding. Det er ikke uvanlig at man ser to tilhengere av proto-mote hviske til hverandre når de observerer på et moteshow, og man kan da anta at mye av hviskingen dreier seg om akkurat dette stikkordet, bonding. Har plaggene som vises bonded med modellen? Det er ekstremt sjeldent at dette skjer, men desto større lykke og overraskelse når det inntreffer.
Videre studier og anbefalinger
Det er vanskelig å koke ned all denne kunnskapen i en liten blogg, men målet her var å gi et lite innblikk i hva proto-mote er. Det var også et delmål å gi leseren et lite innblikk i hvor overfladisk og direkte skadelig for selvet å tro at 'mote' er proto-mote. I mine foredrag om dette temaet har jeg også andre andre fokus-områder som er viktige, og som jeg vil anbefale personer å sette seg inn i hvis man skal ta proto-mote seriøst, eks. er:
- Bruk av tilleggsutstyr
Kan f.eks. levende objekter brukes? Hunder? Tenk på grunnreglene som ledetråd her. Hunder er unike vesner, det finnes ikke to helt like hunder, så regel en er oppfylt. Men hva med regel to? Her må jeg bare raskt koke ned svaret til at man må være villig til å bytte ut hunder med stort tempo hvis man vil oppfylle regel to og holde seg innenfor proto-mote. Strategier for hvordan man kan bytte ut hunder og oppfylle regel to er et eget foredrag som jeg har holdt bl.a. i San Fransisco.
- Tilknytting til politisk filosofi
Dette er ett av mine favoritt emner, og foredragene innen dette temaet er ofte på flere timer med innhold før spørsmål/svar runder. Kort sagt er tilhengere av proto-mote agenter og representanter for den ultimate frihetsfølelse som proto-mote gir tilgang til, frihet er også ubønnhørlig knyttet til demorakti og kapitalisme. Proto-mote tilhengere er da mao. agenter for demokrati og kapitalisme i sin reneste ånd. Til sammenheng er det eneste reelle alternativ til demokrati og kapitalisme kommunistisk planøkonomi. Tilhengere av 'mote' (med sine masseproduserte produkter) ubønnhørlig tilknyttet ønske om kommunisme og diktaturstyre.
Sar - proto-motorist (en forkjemper for proto-mote)
lørdag 5. mars 2011
Sars verden - et innblikk i verden slik den er og slik den bør være
Hei alle sammen.
Dette er det første blogginnlegget som kanskje er starten på den viktigste bloggen som noensinne vil bli skrevet. Årsaken er vinklingen og dybden i hva som vil bli skrevet her.
Mye av poenget med denne bloggen er enkle observasjoner om verden slik den er og hvordan den bør være. Vi har jo alle tanker om hvordan ting bør være, og slike observasjoner er kanskje de viktigste vi kan gjøre oss. Jeg skriver også bloggen fordi jeg har tilgang på eksklusive kilder og et nettverk av informanter som veldig få kan drømme om. Meningen med bloggen kan i utgangspunktet virke forvirrende, men frykt ikke, her kommer et utdypende eksempel om viktige temaer som jeg vil ta opp:
- Eksperter og deres innvirkning på oss og samfunnet rundt oss eller 'Hot/Not'
Vi er alle opptatt av eksperter og deres meninger, siden de (åpenbart) har mer innsikt enn oss, og i denne bloggen vil jeg poengtere en del innsikt rundt eksperter og deres virke. For dere som har angst om hva som er hot or not så vil jeg anbefale å følge bloggen, da jeg har ekskluksiv kunnskap om akkurat dette. Mote, sminke, farger, whateva..hot/not?
- Verdensproblemer eller 'Problem solved'
Vi liker alle å tro at vi vet hva som er viktig og hvordan løse verdensproblem. Jeg vil faktisk gjøre dette, og det på såkalt løpende bånd. Problem solved - forfriskende løsninger på store problemer.
- Religion og politikk eller 'Ting du ikke må prate om på fester'
Jeg vil løfte opp de temaer som man ikke må ta opp i fine lag og løse dem på en noe lignende måte som Problem Solved.
- Andre ting som faller meg inn
Denne ymse kategorien vil fange andre sentrale emner og temaer som skulle dukke opp og som mitt informantnettverk kan kobles opp mot.
Vil gjøre oppmerksom på at jeg ikke tåler negativ tilbakemelding i noen form, og hvis dette skulle dukke opp (i noen form eller farge) vil jeg umiddelbart stenge bloggen. Vær oppmerksom på at også skryt som kan tolkes negativt vil føre til at jeg avslutter bloggen. Eks. 'Åååååå Sar, du ruler bloggverden altså!' tolker jeg som at jeg ikke regjerer i noe annet enn i blogverden og er dermed en krenkelse av mine egenskaper og evner = bloggen stenges.
Å stenge bloggen vil være å frarøve folk flest unik innsikt i sannhet om verden, så dette vil jeg ikke anbefale noen å gjøre, vær derfor på den sikre siden og ikke skriv noe i tilbakemeldingsfeltet.
Sar - skriver blogg som passer for DEG
Dette er det første blogginnlegget som kanskje er starten på den viktigste bloggen som noensinne vil bli skrevet. Årsaken er vinklingen og dybden i hva som vil bli skrevet her.
Mye av poenget med denne bloggen er enkle observasjoner om verden slik den er og hvordan den bør være. Vi har jo alle tanker om hvordan ting bør være, og slike observasjoner er kanskje de viktigste vi kan gjøre oss. Jeg skriver også bloggen fordi jeg har tilgang på eksklusive kilder og et nettverk av informanter som veldig få kan drømme om. Meningen med bloggen kan i utgangspunktet virke forvirrende, men frykt ikke, her kommer et utdypende eksempel om viktige temaer som jeg vil ta opp:
- Eksperter og deres innvirkning på oss og samfunnet rundt oss eller 'Hot/Not'
Vi er alle opptatt av eksperter og deres meninger, siden de (åpenbart) har mer innsikt enn oss, og i denne bloggen vil jeg poengtere en del innsikt rundt eksperter og deres virke. For dere som har angst om hva som er hot or not så vil jeg anbefale å følge bloggen, da jeg har ekskluksiv kunnskap om akkurat dette. Mote, sminke, farger, whateva..hot/not?
- Verdensproblemer eller 'Problem solved'
Vi liker alle å tro at vi vet hva som er viktig og hvordan løse verdensproblem. Jeg vil faktisk gjøre dette, og det på såkalt løpende bånd. Problem solved - forfriskende løsninger på store problemer.
- Religion og politikk eller 'Ting du ikke må prate om på fester'
Jeg vil løfte opp de temaer som man ikke må ta opp i fine lag og løse dem på en noe lignende måte som Problem Solved.
- Andre ting som faller meg inn
Denne ymse kategorien vil fange andre sentrale emner og temaer som skulle dukke opp og som mitt informantnettverk kan kobles opp mot.
Vil gjøre oppmerksom på at jeg ikke tåler negativ tilbakemelding i noen form, og hvis dette skulle dukke opp (i noen form eller farge) vil jeg umiddelbart stenge bloggen. Vær oppmerksom på at også skryt som kan tolkes negativt vil føre til at jeg avslutter bloggen. Eks. 'Åååååå Sar, du ruler bloggverden altså!' tolker jeg som at jeg ikke regjerer i noe annet enn i blogverden og er dermed en krenkelse av mine egenskaper og evner = bloggen stenges.
Å stenge bloggen vil være å frarøve folk flest unik innsikt i sannhet om verden, så dette vil jeg ikke anbefale noen å gjøre, vær derfor på den sikre siden og ikke skriv noe i tilbakemeldingsfeltet.
Sar - skriver blogg som passer for DEG
Abonner på:
Innlegg (Atom)