Denne bloggen har nå en pause på grunn av det kongelige bryllupet i England. Hvorfor? Tillat meg å presisere litt nærmere:
Enhver mediastasjon med respekt for seg selv konsentrerer seg om én ting alene de kommende dagene, det kongelige bryllup i England. Dette er rett og rimelig. Hva er mer viktig enn dette bryllupet?
Jeg vil gå så langt som å si at hvis dommedag inntraff under bryllupet så ville det vært på sin plass å la den allmektige Gud (som sitter med dommedagsknappen og lar oss vente i spenning, plz ikke la det gå 2000 år til da) om å vennligst vente litt. Jeg har satt meg som mål å kjøpe inn alle samleobjekter i forbindelse med bryllupet, for vet dere hva, dette vil vi neppe oppleve igjen.
Jeg sier som russen, dette er en opplevelse som skjer en gang i livet, og man må dermed bruke enorme ressurser og krefter på det. Herlig prinsipp, merkelig at det ikke er noe knute for logikk og rasjonalitet som russen tydeligvis utviser i dette tilfellet. Men tilbake til saken...
I respekt for det som bør overskygge vår liv de neste dagene, lar jeg bloggen hvile. Det er noe som er større enn våre liv, og akkurat nå er det to personer av høyt viktig karakter som skal gifte seg. En engelsk prins, som vi ikke kjenner, og ei jente, som vi kjenner enda mindre, i et land som har en dyp og ærbødig tradisjon i å undertrykke halve verden og som nå fungerer i praksis som USAs vaktbikkje i Europa. Kjipt fall for en tidligere supermakt, men uansett: Jeg takker alle involverte i bryllupet for å bringe våre meningsløse liv med et glimt av stjernene.
En spesiell takk til de mediene som følger bryllupet 'for hvert minutt' og som lager grafiske oversikter over rutene kortesjen skal ta og slikt. Kan dere tenke dere noen viktigere jobb for journalister å gjøre enn akkurat dette? La oss takke dem som gjør denne opplevelsen tilgjengelig for oss. Uten dem ville vi bare måtte innbille oss storhetene og tilbedelsen.
Sar
torsdag 28. april 2011
søndag 10. april 2011
Pelsdyrvirksomheten - nødvendigheten av å torturere dyr
En kort artikkel om nødvendigheten av å opprettholde pelsdyrvirksomheten i landet. Hvorfor er dette livsviktig og hvordan kan det gjøres?
Arbeiderpartiet gikk nylig inn for å avvikle pelsdyrvirksomheten i Norge. Det er så klart ikke snakk om noe radikal og rask avslutning på torturleirene for dyr, men en gradvis avvikling. En slik nedtrapping er viktig slik at leirlederene og bøndene ikke skal lide unødvendige økonomiske tap og mental belastning, såklart.
Kilde: http://www.dagbladet.no/2011/04/10/nyheter/innenriks/pelsdyrneringa/politikk/arbeiderpartiet/16135916/
Tortur eller kos med dyr?
Ikke engang de mest ihugga forsvarere av pelsdyrnæringen kan unngå å kalle sin egen næring for systematiserte pining av dyr. Pelsdyrfarmene blir da torturleirer, og bøndene som driver med leirene blir leir-kommandanter. Noen ganger er virkeligheten enkel å beskrive. En spade er ofte kun en spade.
Men tortur er jo kjipt og uetisk, så hvorfor må vi fortsette med dette? Dette må vi finne ut av.
Hvorfor er tortur av dyr viktig?
Det hviler en del fundamentale misforståelser om hvorfor vi har en slik pelsdyrvirksomhet i Norge. Det kan virke som en del tror vi har dette for morro skyld, at det er for ren underholdning som koster skattebetalerene masse penger gjennom subsideringer. Det sier seg jo selv at når man har subsidering av en næring så betyr det to ting:
* Næringen klarer seg ikke på egen hånd og må ha økonomisk innsprøyting i form av penger fra din lomme (Frp er et parti som har noen sterke meninger om slike støtteordninger, men de er positive til pelsdyrnæringen, dette gir et lite hint om hvor ekstremt viktig næringen er)
* Næringen er så viktig å opprettholde at selv om den ikke klarer det på egen hånd, så er det politisk konsensus at viktige samfunssmessige forhold vil kollapse hvis ikke støtte blir gitt.
Det er det andre punktet som forklarer hvorfor pelsdyrvirksomheten eksisterer i Norge. Men hvorfor er næringen så viktig? Hva for samfunsmessige forhold er det som vil kollapse hvis støtten kuttes og torturistene må finne seg annet type arbeid?
Pelsydyrviksomheten er viktig av ulike grunner, la oss se på de viktigste argumentene for næringen:
1) Ikke alle bønder kan holde på med mat og kjedelige ting som å slå gress, vi trenger mangfold på landsbygda. Mangfold er av definisjon positivt, uansett form og sjanger.
2) Dyr kan ofte være noen villbasser som tror de kan holde på med hva de vil, det er derfor viktig at noen dyr settes i 'fengsel' som eksempler på hva som vil kunne skje om de ikke oppfører seg. Vi kaller dette for avskrekkingseksempler og ser også at dette er noe vi mennesker bruker mtp. rettferdighet og fengsling blandt oss selv. Du kan selv prøve å tenke deg hvordan ting ville vært om dyr ikke fryktet pelsnæringen og hvilke konsekvenser dette kunne fått for samfunnet vårt.
3) En del bønder har et så høyt ønske om å torturere dyr, og er da også meget gode i utførelsen av sin jobb (det er hva de kan), at tanken om å gjøre noe annet blir vanskelig for dem. Tenk deg selv hva man skal gjøre med bødler hvis henrettelser avskaffes, hvilke enkeltsjebner er det ikke slike forbud ramme? Hvem tenker på bødlenes tårer og angst?
4) Det er frelse gjennom lidelse, med referanse til Jesu død og lidelser. Hva har dette med pelsdyrnæringen å gjøre spør du nok nå, og da må jeg riste oppgitt på hodet og be deg sette deg litt bedre inn i vår egen kristne kultur og arv. Vi lever i en kristen stat, kongen vår kan ikke velge religion selv etc., vil det komme som et sjokk på deg om vi anvender kristen teologi når det kommer til visse politiske bestemmelser? Vi mennesker blir frelst som følge av Jesu lidelser og død, og er det ikke rimelig arrogant å tro at dyr ikke skal kunne finne frelse gjennom lidelse også? Er det ikke bare snakk om å pine mange nok av dem for å kanskje finne deres egen dyre-Jesus og veien ut av evig lidelser i dyre-helvete?
Det snakkes ikke høyt om denne forsvarsposisjonen av pelsdyrnæringen, men den er der. Det er heller ikke hvem som helst som støtter slike lidelseteorier om frelse, jeg kan nevne Moder Teresa som en av lidelse-teologiens frontsoldater. Spør deg selv om du hater Moder Teresa før du håner dette poenget som er så viktig for pelsdyrnæringen.
5) Vi har så mye penger her i landet at det blir inflasjon om vi ikke anvender en del på såkalte sorte hull av investeringer (altså evigslukende prosjekter som aldri gir konkrete ting tilbake). Heldigvis for oss gir pelsdyrvirksomhet mye tilbake (ref. punkt 1-4), så vi står igjen med kun det positive av dette punktet, en bekjempelse av inflasjon og andre økonomiske krumspring.
Samlet sett ser vi at pelsdyrviksomheten ikke bare bør bli, men utvides. La oss sette opp flere leirer, utdanne flere leir-kommandanter med fokus på industrualisert effektivitet og tortur. Hvem kan med hånden på hjertet si at de ikke vil støtte denne næringen med skattepengene sine?
Jeg så et intervju på fjernsynet med en stakkars leir-kommandant, han beklaget at 'de som stemmer for å avvikle dette her har neppe satt sin fot innenfor noen av låvene'. Nei, det tror jeg han har rett i. Noen vil kanskje hevde at de som faktisk satt sin fot innenfor låvene (Noah og ymse andre folk) også tok noen litt provoserende bilder og slikt, og som igjen førte til 'skandalene' som igjen førte til at mange mente næringen burde avvikles, men men, det var neppe slike folk 'bonden' ville ha i låven sin går jeg ut i fra. Bøndene bør vel strengt tatt ikke ønske flere føtter innenfor låvene sine, siden tortur er noe mange har problemer med å akseptere sånn uten videre.
Sar
Arbeiderpartiet gikk nylig inn for å avvikle pelsdyrvirksomheten i Norge. Det er så klart ikke snakk om noe radikal og rask avslutning på torturleirene for dyr, men en gradvis avvikling. En slik nedtrapping er viktig slik at leirlederene og bøndene ikke skal lide unødvendige økonomiske tap og mental belastning, såklart.
Kilde: http://www.dagbladet.no/2011/04/10/nyheter/innenriks/pelsdyrneringa/politikk/arbeiderpartiet/16135916/
Tortur eller kos med dyr?
Ikke engang de mest ihugga forsvarere av pelsdyrnæringen kan unngå å kalle sin egen næring for systematiserte pining av dyr. Pelsdyrfarmene blir da torturleirer, og bøndene som driver med leirene blir leir-kommandanter. Noen ganger er virkeligheten enkel å beskrive. En spade er ofte kun en spade.
Men tortur er jo kjipt og uetisk, så hvorfor må vi fortsette med dette? Dette må vi finne ut av.
Hvorfor er tortur av dyr viktig?
Det hviler en del fundamentale misforståelser om hvorfor vi har en slik pelsdyrvirksomhet i Norge. Det kan virke som en del tror vi har dette for morro skyld, at det er for ren underholdning som koster skattebetalerene masse penger gjennom subsideringer. Det sier seg jo selv at når man har subsidering av en næring så betyr det to ting:
* Næringen klarer seg ikke på egen hånd og må ha økonomisk innsprøyting i form av penger fra din lomme (Frp er et parti som har noen sterke meninger om slike støtteordninger, men de er positive til pelsdyrnæringen, dette gir et lite hint om hvor ekstremt viktig næringen er)
* Næringen er så viktig å opprettholde at selv om den ikke klarer det på egen hånd, så er det politisk konsensus at viktige samfunssmessige forhold vil kollapse hvis ikke støtte blir gitt.
Det er det andre punktet som forklarer hvorfor pelsdyrvirksomheten eksisterer i Norge. Men hvorfor er næringen så viktig? Hva for samfunsmessige forhold er det som vil kollapse hvis støtten kuttes og torturistene må finne seg annet type arbeid?
Pelsydyrviksomheten er viktig av ulike grunner, la oss se på de viktigste argumentene for næringen:
1) Ikke alle bønder kan holde på med mat og kjedelige ting som å slå gress, vi trenger mangfold på landsbygda. Mangfold er av definisjon positivt, uansett form og sjanger.
2) Dyr kan ofte være noen villbasser som tror de kan holde på med hva de vil, det er derfor viktig at noen dyr settes i 'fengsel' som eksempler på hva som vil kunne skje om de ikke oppfører seg. Vi kaller dette for avskrekkingseksempler og ser også at dette er noe vi mennesker bruker mtp. rettferdighet og fengsling blandt oss selv. Du kan selv prøve å tenke deg hvordan ting ville vært om dyr ikke fryktet pelsnæringen og hvilke konsekvenser dette kunne fått for samfunnet vårt.
3) En del bønder har et så høyt ønske om å torturere dyr, og er da også meget gode i utførelsen av sin jobb (det er hva de kan), at tanken om å gjøre noe annet blir vanskelig for dem. Tenk deg selv hva man skal gjøre med bødler hvis henrettelser avskaffes, hvilke enkeltsjebner er det ikke slike forbud ramme? Hvem tenker på bødlenes tårer og angst?
4) Det er frelse gjennom lidelse, med referanse til Jesu død og lidelser. Hva har dette med pelsdyrnæringen å gjøre spør du nok nå, og da må jeg riste oppgitt på hodet og be deg sette deg litt bedre inn i vår egen kristne kultur og arv. Vi lever i en kristen stat, kongen vår kan ikke velge religion selv etc., vil det komme som et sjokk på deg om vi anvender kristen teologi når det kommer til visse politiske bestemmelser? Vi mennesker blir frelst som følge av Jesu lidelser og død, og er det ikke rimelig arrogant å tro at dyr ikke skal kunne finne frelse gjennom lidelse også? Er det ikke bare snakk om å pine mange nok av dem for å kanskje finne deres egen dyre-Jesus og veien ut av evig lidelser i dyre-helvete?
Det snakkes ikke høyt om denne forsvarsposisjonen av pelsdyrnæringen, men den er der. Det er heller ikke hvem som helst som støtter slike lidelseteorier om frelse, jeg kan nevne Moder Teresa som en av lidelse-teologiens frontsoldater. Spør deg selv om du hater Moder Teresa før du håner dette poenget som er så viktig for pelsdyrnæringen.
5) Vi har så mye penger her i landet at det blir inflasjon om vi ikke anvender en del på såkalte sorte hull av investeringer (altså evigslukende prosjekter som aldri gir konkrete ting tilbake). Heldigvis for oss gir pelsdyrvirksomhet mye tilbake (ref. punkt 1-4), så vi står igjen med kun det positive av dette punktet, en bekjempelse av inflasjon og andre økonomiske krumspring.
Samlet sett ser vi at pelsdyrviksomheten ikke bare bør bli, men utvides. La oss sette opp flere leirer, utdanne flere leir-kommandanter med fokus på industrualisert effektivitet og tortur. Hvem kan med hånden på hjertet si at de ikke vil støtte denne næringen med skattepengene sine?
Jeg så et intervju på fjernsynet med en stakkars leir-kommandant, han beklaget at 'de som stemmer for å avvikle dette her har neppe satt sin fot innenfor noen av låvene'. Nei, det tror jeg han har rett i. Noen vil kanskje hevde at de som faktisk satt sin fot innenfor låvene (Noah og ymse andre folk) også tok noen litt provoserende bilder og slikt, og som igjen førte til 'skandalene' som igjen førte til at mange mente næringen burde avvikles, men men, det var neppe slike folk 'bonden' ville ha i låven sin går jeg ut i fra. Bøndene bør vel strengt tatt ikke ønske flere føtter innenfor låvene sine, siden tortur er noe mange har problemer med å akseptere sånn uten videre.
Sar
torsdag 7. april 2011
Voldtekt og den endelige løsning - fastleger og ubehagelige logiske slutninger
Voldtektsakene har herjet i Oslo den siste tiden, og da blir media fylt opp med artikler som går på årsaker og hva slags løsninger man bør gå for. I en tidligere blogg la jeg ned fakta om hvordan rettsstaten så på, og behandlet, problemet med voldtekt, men det er også viktig å se på hva andre eksperter har å si om saken, bare sånn i tilfelle vi har oversett noe.
Amir Tauqir Chandhary ved Stovner legesenter hevder i korte trekk at:
Amir Tauqir Chandhary ved Stovner legesenter hevder i korte trekk at:
- Kvinner kan sørge for å ikke overskride sine egne grenser i forbindelse med inntak av alkohol, narkotika eller i å komme i kontakt med fremmede personer. Da forsvinner hemningene, og dette kan føre til at de ender i en situasjon der det nesten er uunngåelig at de blir voldtatt.
Kilde: http://www.dagbladet.no/2011/04/07/nyheter/voldtekt/innenriks/16094833/
Fastlegen sier videre i artikkelen at jentene ikke er ansvarlige for voldtekten, men at de må passe seg litt for å ikke 'havne i vanskelige situasjoner'... hvis de unngår å kle seg 'anstendig' og havner i en situasjon der 'det nesten er uungåelig at de blir voldatt' hvordan kan man da hevde samtidig at de ikke har ansvar? Dette kan kanskje virker litt rart, men det fastlegen egentlig mener er at de har ansvar, såklart, menn mister jo hemninger hvis de ser kvinner kledd uanstendig, som han selv presiserer.
Den logiske slutningen av fastlegens uttalelser:
Hvis vi ser på fastlegens utsagn og anvender en helt grunnleggende fornuft til grunn, så er jeg redd for at vi kommer fram til et noe overraskende resultat.
Vi kan vanskelig si om fastlegen har universell sannhet i det han sier, men vi kan si med sikkerhet at han tror selv på det han sier. Dette er den første logiske slutningen.
Den andre er at det han selv tror på, er med på å forme hans egen adferd. Sagt med andre ord, det vi tror er sant gjør at vi handler anderledes i verden (veldig enkel logikk). Dette er andre logiske slutning.
Den første og andre logiske slutningen fører til en litt ubehagelig konklusjon:
Fastlegen selv ser ut til å ha et problem med å unngå å voldta kvinner som kler seg uanstendig. Han mener at menn (han er selv en mann) mister hemninger hvis de ser kvinner kledd uanstendig. Vi må legge til som forutsetning at han mest sannsynligvis har sett en håndfull uanstendig kledd kvinner i sin tid (det er ikke alle kvinner i Norge som går i burka, så han må dermed å ha sett en del uanstendighet), og dermed mistet hemningene og voldtatt.
Konklusjon og konsekvenser:
Er det ikke vakkert når eksperter ikke helt tenker over konsekvenense av hva de sier? Tror de at de selv aldri er påvirket av det de hevder er sant? Lever de i en boble utenfor den virkeligheten de selv beskriver?
Så hvem skal levere den første politianmeldelsene mot fastlegen?
Burde han ikke anmeldt seg selv umiddelbart etter å ha uttalt noe så grovt logisk krenkende?
Burde ikke politiet stormet kontoret hans i det denne saken 'gikk i trykken'?
Det er ikke ofte vi ser menn stå fram så tydelig å innrømme slike ting, men her har vi det altså.
San (San er gjestskribent og skriver i hovedsak artikler som går på å anvende logikk mot logikkens mestere)
onsdag 6. april 2011
Voldtekt og rettferdighet
Voldtekt er litt vanskelig for rettsstaten å håndtere. Denne artikkelen vil vise litt hvor vanskelig det kan være, og hva man egentlig bør gjøre for at folk skal sitte igjen med en følelse av rettferdighet.
Nylig voldtok en mann en kvinne ved Sinsen, Oslo. Han ble arrestert kort tid etterpå, men sluppet fri etter to dager på grunn av manglende grunnlag for varetektsfengsling.
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.7583232
Rettferdighet og borgervern?
Hvis gjerningsmannen blir identifisert av vitner og arrestert, og så slipper ut på gata etter to dager, føler du at det nykker litt i rettferdighetsbjellene da? Det er ikke så rart, fordi du mest sannsynligvis er opplært av det liberale media å synes synd på ofrene og ikke respektere gjerningsmennene godt nok. Hvis vi graver litt dypere inn i den etiske og filosofiske delen av lovverket vårt så vil vi se at linjene går i retning av at alle potensielle gjerningsmenn er de egentlig ofrene som må beskyttes, mens de som blir utsatt for litt vanskelige ting, må straffes hardt for å ha satt seg selv i en posisjon hvor de har lokket fram onde handlinger hos den uskylde gjerningsmannen.
At ofre må straffes hardere vet heldigvis psykologer som hele tiden jobber uavbrutt med hvordan de kan få livet til å bli litt mer jævlig for mennesker som har overlevd slike angrep. Noen ganger består løsningen i å slippe gjerningsmannen løs, andre ganger er det også aktuellt å bøtelegge ofrene for uanstending adferd på offentlig sted (man er neppe fullt påkledd når man blir voldtatt, og vi har lover mot blotting her i landet).
Noen vil kanskje si at slike handlinger fra rettsstaten er et lite vink om at folk bør danne borgerverngrupper og så sørge for at gjerningsmennene ikke fysisk kan gjenta handlingene sine... men her har heldigvis lovverket sørget for at slike tanker både er ulovlig i praksis og teorien (man skal ikke oppfordre folk å ta saker i egne hender). Gjør man slike handlinger, eks. angriper en voldtektsmann, så blir man heldigvis straffet hardt og lenge.
Her ser vi en god og effektiv kombinasjon av psykologer, politimyndigheter og rettsvesenet som arbeider utrettelig med å straffe såkalte liksom-ofre hardere.
Noen vil kanskje si at rettstaten Norge ikke fungerer, og at borgervern er eneste alternativ til å beskytte seg og sine nærmiljøer på, men da glemmer man at målet er å straffe liksom-ofrene hardere.
Tenk deg dagen du blir rammet av sykdom og må voldta noen, da er jeg rimelig sikker på at du også vil rette en stor takk til rettsstaten som virkelig forstår og løfter deg opp der du hører hjemme, i trygg- og frihet.
Jeg vil til slutt foreslå at vi samler inn penger til gjerningsmannen, for å gi den lille ekstra økonomiske støtten som han garantert ikke får fra liksom-ofret (rettsvesenet har fortsatt en vei å gå her, at liksom-ofrene betaler erstatning til gjerningsmennene). For å overføre penger og støtten, trenger vi derimot navn og adresse til gjerningsmannen, hvis noen har dette så vennligst mail dette direkte til meg. Jeg takker på forhånd.
Sar
Nylig voldtok en mann en kvinne ved Sinsen, Oslo. Han ble arrestert kort tid etterpå, men sluppet fri etter to dager på grunn av manglende grunnlag for varetektsfengsling.
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.7583232
Rettferdighet og borgervern?
Hvis gjerningsmannen blir identifisert av vitner og arrestert, og så slipper ut på gata etter to dager, føler du at det nykker litt i rettferdighetsbjellene da? Det er ikke så rart, fordi du mest sannsynligvis er opplært av det liberale media å synes synd på ofrene og ikke respektere gjerningsmennene godt nok. Hvis vi graver litt dypere inn i den etiske og filosofiske delen av lovverket vårt så vil vi se at linjene går i retning av at alle potensielle gjerningsmenn er de egentlig ofrene som må beskyttes, mens de som blir utsatt for litt vanskelige ting, må straffes hardt for å ha satt seg selv i en posisjon hvor de har lokket fram onde handlinger hos den uskylde gjerningsmannen.
At ofre må straffes hardere vet heldigvis psykologer som hele tiden jobber uavbrutt med hvordan de kan få livet til å bli litt mer jævlig for mennesker som har overlevd slike angrep. Noen ganger består løsningen i å slippe gjerningsmannen løs, andre ganger er det også aktuellt å bøtelegge ofrene for uanstending adferd på offentlig sted (man er neppe fullt påkledd når man blir voldtatt, og vi har lover mot blotting her i landet).
Noen vil kanskje si at slike handlinger fra rettsstaten er et lite vink om at folk bør danne borgerverngrupper og så sørge for at gjerningsmennene ikke fysisk kan gjenta handlingene sine... men her har heldigvis lovverket sørget for at slike tanker både er ulovlig i praksis og teorien (man skal ikke oppfordre folk å ta saker i egne hender). Gjør man slike handlinger, eks. angriper en voldtektsmann, så blir man heldigvis straffet hardt og lenge.
Her ser vi en god og effektiv kombinasjon av psykologer, politimyndigheter og rettsvesenet som arbeider utrettelig med å straffe såkalte liksom-ofre hardere.
Noen vil kanskje si at rettstaten Norge ikke fungerer, og at borgervern er eneste alternativ til å beskytte seg og sine nærmiljøer på, men da glemmer man at målet er å straffe liksom-ofrene hardere.
Tenk deg dagen du blir rammet av sykdom og må voldta noen, da er jeg rimelig sikker på at du også vil rette en stor takk til rettsstaten som virkelig forstår og løfter deg opp der du hører hjemme, i trygg- og frihet.
Jeg vil til slutt foreslå at vi samler inn penger til gjerningsmannen, for å gi den lille ekstra økonomiske støtten som han garantert ikke får fra liksom-ofret (rettsvesenet har fortsatt en vei å gå her, at liksom-ofrene betaler erstatning til gjerningsmennene). For å overføre penger og støtten, trenger vi derimot navn og adresse til gjerningsmannen, hvis noen har dette så vennligst mail dette direkte til meg. Jeg takker på forhånd.
Sar
Abonner på:
Innlegg (Atom)